Aina Sierra (f.v) er teamleder for innføringen av modellen i Ullensaker kommune. Hun forteller at det er snakk om en stor enhet med ni tjenestesteder, hvorav åtte er boliger og én er barneavlastning. Total ytes det tjenester til 65 brukere med funksjonsnedsettelser inkludert personer med utviklingshemming. Mange av brukerne krever én-til-én oppfølging. Enheten har i underkant av 400 ansatte.

– Det å bli en KlinObsKommune har vært forankret i ledelsen helt fra begynnelsen. Til å begynne med, for å teste ut modellen, valgte vi ut fem boliger hvor det er mye somatikk. Vi ønsker å se hvordan det går her før vi ruller ut modellen de andre stedene, forteller Sierra.

– De fem boligene som ble valgt ut, har alt fra én beboer med  multifunksjonshemming til 20 beboere med varierende funksjonshemming. Vi snakker om stor variasjon i diagnoser og funksjonsnivå.

Oppstart av prosjektet var i juni 2021. Siden da har det blant annet vært holdt tre fellessamlinger med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, flere arbeidsmøter, i tillegg til at instruktører er blitt trent opp. Det er lagt opp til to instruktører på hver bolig. Og så er det blitt holdt kurs med ledere og ansatte.

Filmen under gir på to minutter en innføring i klinObskommune.

Sansing og vitale målinger
Modellen baserer seg på en femtrinns kompetanseoppbygging, og Ullensaker holder på med det første trinnet, grunnleggende ferdigheter. På dette trinnet blir de ansatte trent i aktiv bruk av sansene. Dette blir kombinert med vitale målinger for å raske kunne oppdage endringer hos brukerne.

– Vi trenger å bli trent i å observere riktig. For når vi observerer riktig, kan vi sette i gang riktige tiltak og sørge for rett behandling. Når vi kombinerer det med vitale målinger, oppfatter legene oss mye mer seriøse, sier Sierra og understreker at det er viktig at det også er forankret blant pårørende.

– Det å få riktige observasjoner er alfa og omega når du skal vurdere en bruker. Det er det vi skal drille de ansatte i, det at når du kommer inn i en leilighet, skal du "skanne" pasienten eller brukeren. Det går på å opparbeide det kliniske blikket.

Alle faste ansatte skal gjennom første trinn av opplæringen, mens trinn to og tre vil bli tilbudt enkelte av personalgruppen, de med høyere kompetanse.

Blir gode på somatikk
Sykepleier Mari-Ann Skriver er instruktør og har holdt tre kurs på sin avdeling med 70 ansatte. Hun forteller at pandemien førte til at de satte i gang vitale målinger ved hennes avdeling før klinisk observasjonskompetansen ble tatt i bruk. Ved avdelingen er det mye kompleks somatikk forteller hun.

– Til å begynne med opplevde vi noe motstand blant personalgruppen som spurte hvorfor vi gjør dette. Dette er hjemmeboende, og vi er ikke en institusjon. Nå har de fått mer fagstoff og skjønner hvorfor og hva de skal se etter, sier Skriver.

– Jeg opplever at vi nå er blitt veldig positiv til dette. Koronaen har virkelig tvunget frem en forståelse for hvorfor dette er så viktig.

Hun forteller videre at der hun jobber, er de veldig drillet i målrettet miljøarbeid og arbeid innenfor helse- og omsorgstjenesteloven kapitel ni og arbeid med utfordrende atferd. Dette er de gode på ifølge henne, og nå får de en sjanse til også å bli gode på somatikk.

– Dette er også veldig viktig, fordi flere av beboerne ikke kan kommunisere verbalt, og de kan bli syke veldig fort. Vi har for eksempel tidligere hatt flere runder av sepsis.

Gradvis utrulling
Kari-Anne Paulsen, vernepleier og også hun instruktør, forklarer at noe av det som er positivt med klinisk observasjonskompetanse er at forverret helsetilstand blir fanget opp så tidlig som mulig. Det opplever hun at også pårørende og verger setter pris på. Ansatte ser kanskje også forhold som ikke de pårørende ser. Og ansatte blir mer trygge.

Ennå er ikke praksis lik ved alle boligene i Ullensaker kommune. Det er noe kursingen skal bidra til. Målet er at alle skal gjøre målingene likt. Paulsen opplever at noen leger spør hvorfor de driver med disse målingene. Men hun tror det bare er en overgang til rutinene blir etablerte.

– Vi har valgt å starte kursingen med en liten gruppe av de faglærte i personalgruppen hos oss. Det er de som er spesielt interessert og som synes dette er spennende å jobbe med, forteller Paulsen.

– Planen er å få dem godt opplært først, og så utvide etter hvert som vi ser at det fungerer.

Hun understreker at personalgruppen er positiv til klinisk observasjonskompetanse, men noen synes det kan være vanskelig å vite hvordan svarene fra målingene skal behandles.

– Vi ser frem til å få mer kompetanse på dette, i tillegg til å øve på det kliniske blikket og vitale målinger.

Ifølge Sierra er noe av oppskriften for å få dette til å fungere bra, at opplegget tilpasses den enkelte bruker og ansatt. Hun understreker også betydningen av å snakke samme språk som annet helsepersonell. Det gjør at en blir forstått på en helt annen måte.

Skaper trygghet
Instruktørrollen er ny for både Paulsen og Skriver, men mye av fagkompetansen er kjent fra før av. Og så deles kunnskapen. Det betyr blant annet at de som planlegger kurs, kan hospitere hos de som holder kurs.

Under innføringen av den kliniske observasjonskompetansen blir det jevnlig holdt statusmøter for å evaluere prosjekt. Tidligst høsten 2022 vil det være aktuelt å innføre modellen i de tre gjenstående boligene i Ullensaker kommune.

Aina Sierra understreker at brukerne kan reservere seg mot at det blir tatt vitale målinger. På avdelingen til Skriver har for eksempel to brukere reservert seg. Hun poengterer at det ikke betyr at personalet ikke kan bruke sansene og for eksempel observere respirasjonsfrekvens, hudfarge og lukt.

Det at det blir tatt vitale målinger av brukerne, med unntak av dem som reserverer seg, gjør at brukerne blir trent i dette. Når det skjer i boligen av det faste personalet som de kjenner og får forklart hva som skjer, skaper det trygghet hos brukerne. Mange av dem kommer ofte på sykehus der det blir tatt vitale målinger. Da er det fint at de allerede er vant til det. 

Les også artikkelen, Økt kompetanse på helse i Kristiansand.

Foto: Teamleder Aina Sierra (fv.), sykepleier Mari-Ann Skriver og vernepleier Kari-Anne Paulsen.