Brukerråd kan være et nyttig virkemiddel til at tjenestemottakere og pårørende skal bli lyttet til i kommunens tjenesteutvikling- og forbedringsarbeid. Etablering av dette forutsetter at deltakerne ønsker å bidra aktivt og at de får opplæring i møtedeltakelse (Helsedirektoratet, 2021). Noe av den kunnskapen som formidles i denne artikkelen er basert på eksempler fra ulike tjenestesteder hvor det er etablert brukerråd. Fra disse eksemplene trekkes det fram noen faktorer som spiller inn for at et brukerråd skal fungere etter intensjonen. I en studie gjort av Fjetland m. fl. (2024) vises det til en generell mangefull praksis knyttet til brukermedvirkning på systemnivå for personer med utviklingshemming. En ser få eksempler på direkte representasjon i kommunale råd på politisk nivå. Det vises også til behov for bedre tilrettelegging og opplæring for å sikre reell medvirkning (Fjetland m. fl. 2024).

Lovgrunnlag
I helse- og omsorgstjenesteloven (§3-10) går det fram at kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste (Lovdata, 2011). Videre går det fram at kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Oversikt over flere føringer finner du i kapittel 3 i veileder til gode helse- of omsorgstjenester for personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet, 2021).

Mandat
Det vil være nødvendig å avklare hvilket mandat et brukerråd skal ha. Eksempler på dette er å avklare hva rådet skal gjøre, hvem som sitter i rådet, hvilke saker som kan være aktuelle, hvor mye skal rådet kunne bestemme, hvor ofte skal en møtes og så videre. Bærum kommune har utarbeidet sitt mandat for brukerråd knyttet til boliger. Lillestrøm kommune har også utarbeidet en beskrivelse av brukerråd. 

En kan innarbeide regler for brukerrådet i beskrivelsen av mandatet. Om en ikke gjør det så kan det være hensiktsmessig å utarbeide noen regler som kan bidra til å oppklare og sette noen rammer for rådets arbeid. Eksempler på dette kan være: Hvordan en blir medlem, om rådet skal ha avstemning når det skal ta en beslutning, hvem har stemmerett med mer. For enkelte så har det vært nødvendig med noen presiseringer, slik som det å ha regler for at en ikke skal diskutere enkeltpersoner, men at en skal forholde seg til sak. 

Det er viktig at brukerrådet er forankret hos leder for virksomheten. Rådet må få reell innflytelse på beslutninger som gjøres på overordnet nivå på det aktuelle stedet. Mandatet vil i kombinasjon med tilretteleggerens rolle ha stor betydning i forhold til hvor mye makt og myndighet som legges til rådet.

Tilrettelegger/sekretær sin rolle og utfordringer
Hvis et brukerråd skal fungere på en god måte, vil det ofte være nødvendig med en tilrettelegger/sekretær. Dette bør være en fast person som deltakerne kjenner og har tillit til (Helsedirektoratet, 2021. Det kan gjerne vurderes om det vil være hensiktsmessig med flere tilretteleggere (Hauger & Witsø, 2019). Uansett om det er snakk om en eller flere tilretteleggere, vil det være nødvendig å være bevisst på hva en bringer med seg inn av verdier og forventninger til gruppa og det arbeidet som skal gjøres (op. cit.).

Helsedirektoratet (2021) viser til oppgaver som vil ligge til denne rollen, slik som å:

• støtte og veilede deltakerne i organisering av møtene.
• tilrettelegge for at tjenestemottakere får brukt ressursene sine til å fremme sine synspunkter.
• gi tilpasset informasjon og forklare vanskelige ord og begreper.
• lytte og gi deltakerne tid og støtte til å finne svarene selv.
• oppfordre til mening- og kunnskapsutveksling i gruppen.
• skrive referater med enkel tekst, som deltakerne godkjenner og bestemmer bruken av.

Dette er punkter som også fremheves i studien «Brukerråd for utviklingshemming» (Moseby og Bjørhovde, 2016). Andre poenger som trekkes fram i studien er at tilretteleggeren vil ha stor betydning for hvordan rådet fungerer over tid. Videre at tilretteleggeren skal være et verktøy for å minske gapet mellom representantens forutsetninger og samfunnets forventinger (også i Owren, 2016). Som tilrettelegger vil en møte ulike utfordringer, som for eksempel at en kan bli for styrende under møtet, og at en tar over for mye. En kan også bli utfordret på det å gi representantene nok tid på de enkelte sakene, og at en lar seg stresse av saklista (Hauger & Witsø, 2019), (Moseby og Bjørhovde, 2016) og (NAKU, 2019).  

Representasjon
Som deltaker i et brukerråd så vil det være nødvendig å ha avklart hvem en representerer. Det vil være forskjell på om en representerer seg selv, om det er på vegne av for eksempel medbeboere i et bofelleskap, kollegaer på et arbeidssenter eller om en skal representere alle med utviklingshemming i sin kommune. Om en legger opp til at pårørende deltar som medlemmer i rådet, så vil det på samme måte være nyttig med en avklaring i forhold til hvem en representerer. Det kan være utfordrende å være bevisst på hvem en representerer til enhver tid. Det vil være nyttig å ha dette som tema underveis i brukerrådets arbeid, og er også noe en kan øve seg på. Metoder som kan egne seg til dette kan for eksempel være rollespill og rollebytte. Mer om dette finner du i avsnittet lengre ned som heter «Metoder for å skape engasjement».

Når en oppretter brukerråd, må en også være bevisst på hvilke grupper som ikke er representert og som ikke blir hørt gjennom rådet. Dette vil særlig gjelde personer med alvorlig eller dyp utviklingshemming. Deres erfaringer og interesser må fanges opp på andre måter, for eksempel gjennom samtaler eller møter med pårørende eller primærkontakter (Helsedirektoratet, 2021).

Lokaler og utstyr
Lokaler og egnet utstyr vil ha stor betydning for å kunne lykkes med brukerrådsarbeid (Hauger & Witsø, 2019). I forbindelse med selve møtet kan det være hensiktsmessig at en sitter slik at alle ser hverandre. Noen velger å sitte i hesteskoform, hvor alle har mulighet til å se på felles skjerm hvor referatet skrives, og hvor en kan presentere de ulike sakene. Ved å gjøre det på denne måten får en mulighet til å kvalitetssikre referat med hensyn til forståelse og innhold (Nordnes, 2007). Andre råd kan være å sikre at lokalet en bruker ikke har gjennomgangstrafikk, aktivitet utenfor vinduer eller annen aktivitet som kan påvirke konsentrasjonen. Tilrettelegger bør plassere seg selv slik at en får godt overblikk over alle, og da særlig til de som ikke er like frampå (Hauger & Witsø, 2019).

Eksempler på saker
Hvilke saker en kan ta opp i brukerrådet vil ha sammenheng med det mandatet som ligger til det enkelte rådet. Rådgivningsgruppen i Bærum viser til noen eksempler på saker; slik som det å ha kontakt med samarbeidspartnere, informasjon på lettlest språk, tilgjengelighet i samfunnet, temasamlinger og saker som en hører eller leser om (RGB, 2016).  Skedsmo kommune forteller om saker som er behandlet i deres brukerråd. Der ser vi eksempler som ferie og kostnad, organisering av fritidstilbud, utfordringer med organisering av dansegalla med mer. Andre eksempler på saker som Melhus Arbeidssenter viser til er planlegging av turer, åpen dag og brukerundersøkelser (NAKU, 2019). 

Språk
Som tilrettelegger i et brukerråd må en legge til rette for at den informasjonen som gis er tilpasset den enkelte. Så langt det lar seg gjøre bør en unngå å bruke vanskelige ord og begreper. Om noe er vanskelig, eller oppleves uklart, så må en kunne forklare. Ridderne (2022) beskriver hva de legger i det å skrive lettlest: En bør bare ta med det som er det viktigste i en tekst, hvor en unngår vanskelige ord, grammatiske former og forvirrende detaljer. God linjeavstand, med tydelig skrifttype og størrelse. Skriv korte setninger. Bruk bilder som støtter og utdyper teksten. 

For både tilrettelegger og øvrige deltakere i rådet vil det være nødvendig å kommunisere på en måte som alle forstår. Her kan det være nyttig å legge det opp slik at alle hjelper til med å tilpasse seg hverandre. Kanskje vil det være ekstra nyttig for tilretteleggeren å få tilbakemeldinger om en bruker ord andre ikke forstår (Owren, 2008), (Hauger & Witsø, 2019).

Metoder for å skape engasjement
I noen tilfeller vil en kunne oppleve at det er vanskelig å skape engasjement under rådsmøtene. Dette kan ha mange ulike forklaringer. I noen tilfeller kan en se for seg at det kan være vanskelig å vite hva en skal si, andre ganger kan en være usikker på hva en har lov til å si. For noen så kan det også være slik at de ikke er vant til å fremme en sak, og at de dermed finner dette vanskelig. 

Aud Elisabeth Witsø og Brit Hauger ved NTNU samarbeidet med Melhus Arbeidssenter om et prosjekt som het for Myndiggjørende prosesser. I dette prosjektet jobbet de med metoder for å fremme økt deltakelse. Eksempler på metoder er «Lapp i hatt» der alle deltakerne skrev positive og negative ting om et tema, hvor de etterpå trakk en og en lapp fra hatten og snakket om det som stod der. En annen øvelse var «Påstander», som gikk ut på at det ble fremsatt påstander, og at deltakerne skulle rekke opp hånden om de var enige. Det ble også prøvd metoder som rollespill, barometer og videosnutter. En ser at dette har hatt gode effekter for brukerrådet ved Melhus Arbeidssenter. 

I artikkelen «Vernepleieres erfaringer med myndiggjørende arbeid sammen med personer med utviklingshemming» av Brit Hauger og Elisabeth Witsø (2019) så kan en lese mer om arbeidet med myndiggjørende prosesser. Fuelbox er et verktøy for samtaler, og kan også være et alternativ. 

Tålmodighet
Ved etablering av nytt brukerråd, så kan det for mange av deltakerne være flere nye ferdigheter som skal læres. Dette kan være oppgaver som å skrive møtereferat, forberede møter, snakke i forsamlinger eller at det rett å slett handler om at en må lære at en faktisk blir hørt. Det vil kunne variere hvor lang tid det tar før tilstrekkelige ferdigheter er etablert og at rådet får den funksjon det er forventet å ha. Derfor er det viktig at en er tålmodig i oppstarten, og at en med dette gir de enkelte deltakerne nødvendig tid. Moseby og Bjørhovde (2016) viser til at det i oppstartsfasen er viktig å ikke begynne for stort, men at en heller skal starte med små enkle saker, for så å utvikle seg videre.

I veilederen «Å skape gode hverdagsliv sammen» kan en finne tips og inspirasjon som kan være nyttig i forbindelse med drift og etablering av brukerråd. Denne veilederen er utarbeidet i forbindelse med prosjektet PAAR Tjenesteutvikling.