Bilde: Maria Snorresdotter Lervik (t.v), Hanne Tenggren og Erlend Tenggren

«Erlend-prosedyren» er en viktig faktor for å sikre Erlend forutsigbarhet og trygghet slik at han kan leve et meningsfullt liv.

- Erlend har autisme og utviklingshemming og vi foreldre har gjennom årene lært hva Erlend prøver å fortelle da han tidvis hadde en svært utfordrende atferd, forteller Hanne Tenggren, mor til Erlend.

Erlend Tenggren er 22 år og født i Kristiansund. Da Erlend var 10 år flytte han sammen med foreldrene og to storesøsken til Trondheim fordi kommunen de bodde i ikke greide å gi han det tilpassede tilbudet han trengte. I Trondheim begynte han på Åsveien skoles ressurssenter for autisme. Høsten 2022 flyttet Erlend samme med foreldrene til Smøla, der Erlend i flere år var tiltenkt plass i Hopen bofellesskap.

- Det var knyttet stor spenning til overflyttingen fra Trondheim til Smøla, fra alle hold. Erlend hadde vært innlagt i flere måneder på psykiatrisk avdeling, hadde knapt oppfølging av skole, og så skulle han, med så dårlig CV, flytte til en liten kommune i et nyopprettet bofellesskap, forteller Hanne.

Det ble nødvendig å utarbeide «Erlend-prosedyren» for at flytting til Smøla i det heletatt skulle være mulig. «Erlend-prosedyren» er konkretisering av kunnskap og erfaring familien og instanser rundt Erlend har samlet gjennom årene. Prosedyren er en:

• manual på hvordan Erlend sin hverdag kan gjøres så forutsigbar og trygg som mulig ved å ha samme struktur og rutiner, uavhengig av hvem som samhandler med han.
• oversetter som gir forklaringer på hva Erlend kan reagere på i miljøet rundt seg, når han har ulike typer atferd, og da mulighet til å endre miljøet til det beste for Erlend.
• oppskrift på hvordan man tilpasser omgivelsene slik at de kan gi grobunn for et meningsfullt liv til Erlend som selv ikke har mulighet til å tilpasse seg omgivelsene.  

Hopen bofellesskap sendte de som skulle være i teamet til Erlend på hospitering i Trondheim og arrangerte to fagdager i regi av voksenhabiliteringen for alle ansatte i bofellesskapet. Opplæring i ulike verktøy, overføring av kunnskap og utveksling av erfaring var viktige i overføringsprosessen.

- Overgangen gikk over all forventning. Viktig forståelse og grunnleggende verktøy ble videreformidlet og fulgt opp – og Erlend var trygg og rolig, forteller Hanne.

Hverdagen på Smøla
Maria Snorresdotter Lervik i teamet til Erlend, har fulgt Erlend gjennom hele flytteprosessen og inn i hverdagen hans i Hopen bofellesskap. Sammen med resten av teamet har hun hatt ansvar for at omgivelsene tilpasses slik at han har best mulig forutsetning for å leve et meningsfullt liv.

- Vi tok utgangspunkt i PAS og «Det optimale livshjulet» i planleggingen av Erlends hverdag. «Erlend-prosedyren» med Dagsplanen som rammeverk rundt dagen, er forutsetningen som gjør Erlend rolig og tilgjengelig. Når alle gjør det samme, og alt er forutsigbart, er det trygt for han, forteller Maria. Les mer om PAS i vår kunnskapsbank.

I filmen under, som er et opptak av foredrag på SOR- konferanse i høst 2023, forteller Hanne og Maria mer om hvordan de har tatt utgangspunkt i PAS i planlegging av Erlends hverdag. 

I Dagsplanen planlegger Erlend og en ansatt, punkt for punkt, hva som skal skje i løpet av en vakt, og hvem som går de ulike vaktene. Erlend takler fint endringer på planen, så lenge han blir informert om endringene på forhånd og han får gjøre endringene fysisk i dagsplanen. Erlend har en kalender som gir oversikt over dag, måned og årstid og en ukeplan med oversikt over faste aktiviteter i uka.

- Det første året Erlend bodde her har vi brukt til at både han og ansatte skal bli trygge på strukturen i hverdagen. Takket være tryggheten «Erlend-prosedyren» gir, for både de som jobber med Erlend og han selv, kan vi nå utvikle innholdet i hverdagen hans og gjøre enda mer meningsfulle aktiviteter, forteller Maria.

Et eksempel var da Erlend og Maria kjørte til Kristiansund for å se kino. «Kino i Kristiansund» ble skrevet ned på Dagsplanen, men «Kino i Kristiansund» inneholder så mye mer. Bilturen tar to timer hver vei, inkludert to ferger. Sjåfører som kjører ombord uten setebelte. Nye folk, nye lyder, mye inntrykk og syklister som sykler uten hendene på styret. Kjentfolk som gjerne vil hilse på Erlend, men kanskje ikke skjønner at Erlend vil hilse skikkelig. Håndhilse. Med begge hendene. På kryss. 

- Vi bestemte oss samme dag for å kjøre til byen. Jeg hadde aldri vært på tur alene med Erlend før, likevel kjente jeg meg så trygg på at dette ville gå fint, forteller Maria.

Og det gikk fint. Ikke fordi Erlend og Maria hadde forberedt seg på alle situasjoner som kunne oppstå eller unngått omgivelser som kunne være krevende. Det gikk fint fordi Erlend har et grunnfundament av trygghet og rutiner hjemme på Smøla. Dagsplanen var forutsigbart planlagt, med en uforutsigbar tur. Og med «Erlend-prosedyren», ble Maria hele veien veiledet ut fra Erlend sin atferd, til å gjøre endringer i omgivelsene som gjorde dem tålbare for han.

- Da vi kom hjem kunne jeg oppsummerer turen og peke på ting som hadde skjedd som de på neste vakt da ble obs på. Som at Erlend hadde sett en gutt som snublet, og om han ble urolig kunne dette være forklaringen, sier Maria.

Forutsigbarheten og tryggheten i «Erlend-prosedyren» gagner de som jobber med Erlend, vel så mye som han selv. Å kunne bidra til et meningsfullt liv for andre, oppleves som en meningsfull jobb for de ansatte.

- Det er trygt og forutsigbart for oss å komme på jobb når vi vet hva vi skal gjøre, hvor vi kan søke veiledning og at vi kan gå hjem fordi de på neste vakt har det på samme måte, forteller Maria.

«Erlend-prosedyren» - vel verdt investeringen
For enhetsleder ved Aktivitet- og boveiledning, Ingrid Helene Bergem, var det aldri et alternativ å kjøre ett annet løp enn det habiliteringsteamet fra Trondheim anbefalte for Erlend. Selv om etablering av «Erlend-prosedyren» med forberedende fagdager for ansatte og hospitering, utvilsomt var krevende for en liten kommune å investere i.

- Verktøyene, strukturen og rammene fra hverdagen i Trondheim var den eneste tryggheten han hadde, selvsagt måtte vi få overført det til hverdagen hans her, mener Ingrid.

Enhetslederen er klar på at det var en god investering, både for Erlend, men også for de som jobber med Erlend. Hun mener også de andre beboerne ville kunne fått en bedre hverdag med flere utviklingsmuligheter dersom de hadde fått innarbeidet en egen prosedyre.

- Det er også en nysgjerrighet blant de andre teamene på hvordan man gjør det på Erlend sitt team. Det er fagkunnskap omgjort til praksis som også påvirker arbeidshverdagen til teamet i positiv forstand, forteller Ingrid.