Om kunnskapsbankområdet miljøterapi
I miljøterapiområdet i kunnskapsbanken finner du fagtekster basert på forskning blant annet om miljøterapi, miljøterapeutrollen, kunnskapsbasert miljøterapi og emosjonenes betydning i miljøterapi. Du kan også lese om lovverk og sentrale føringer knyttet til temaet.  I området finner du også eksempler fra praksis, metoder og verktøy og ressurser til bruk i det miljøterapeutiske arbeidet. For å benytte noen av de modellene og metodene som vi viser til i området er det viktig å sette det inn i en miljøterapeutisk kontekst. Det innebærer i praksis at problemstillingen i størst mulig grad er forankret hos personen med utviklingshemming og at problemstillingen innebærer vekst hos den det gjelder, at organisasjonen som er i rundt den det gjelder er organisert på en slik måte at det gagner problemstillingen og at ansatte deler og har samme forståelse av hva de arbeider mot. Les om kunnskapsbasert miljøterapi. 

Begrepsavklaringer; miljøbehandling, miljøterapi og miljøarbeid
Miljøbehandling, målrettet miljøarbeid og miljøarbeid er ulike begreper som benyttes om det miljøterapeutiske arbeidet (Ellingsen 2020, Bakken 2020). Miljøbehandling forklares som det å tilrettelegge fysiske og sosiale omgivelser slik at personen kan endre atferd. Det innebærer også systematisk veiledning og opplæring av de som utfører behandlingen (Holden 2013). Miljøterapi innebærer systematisk arbeid med mål, teknikker, datainnsamling og evaluering, med formål om utvikling og endring ut ifra brukers ønsker og behov (Løkke og Bakken, 2020). Begrepet miljøbehandling sidestiller Løkke og Bakken (2020) med miljøterapi, men skriver at forskjellen er at miljøbehandling foregår i mange forskjellige settinger utenfor typiske samtaleterapi.  

Når det gjelder begrepet miljøarbeid er det et løsere begrep som ikke inneholder samme krav til systematikk og effekt i det terapeutiske arbeidet. Det handler først og fremst om samhandling med den enkelte det gis omsorg og tjenester til. Det dreier seg om å tilrettelegge for mestringsopplevelser, selvbestemmelse og selvstendighet ut ifra de forutsetningene hvert enkelt individ har (Bakken 2020).   

Kort om miljøterapiens historie  
Miljøterapi har ulike retninger og modeller, som behavioristisk og kognitiv, psykodynamisk, og biomedisinsk miljøterapi. I Norge og Skandinavia har den psykodynamiske retningen og spesielt den såkalte ego-styrkende terapien hatt stor betydning. Freuds arbeid har hatt innflytelse på denne retningen (Skorpen og Øye, 2010). Begrepet psykodynamisk innebærer at forandring og utvikling er i bevegelse, og at det foregår en utvikling hos den som mottar miljøterapi innenfor denne retningen. Ulike forfattere innen psykodynamisk tradisjon fra 50- og 60 tallet har hatt påvirkning på etablering av terapeutiske institusjoner i Skandinavia. De terapeutiske institusjonene som benyttet denne terapiformen var innenfor barne- og ungdomspsykiatri, og i sentralinstitusjoner for personer med utviklingshemming (Larsen 2018).  

Gundersson (1978) utviklet på 70-tallet prinsipper i miljøterapi; beskyttelse, støtte, struktur, engasjement og gyldiggjøring, og disse trekkes frem som spesielt viktig i norsk sammenheng (Ellingsen 2020 s.23).  Gunderssons prinsipper hører til innenfor psykodynamisk tradisjon, og de legger vekt på individuelle tilpasninger ut ifra personens behov. Prinsippene synliggjør viktigheten av et relasjonelt perspektiv i miljøterapien (Borge og Hummelvoll, 2019). Det relasjonelle perspektivet har blitt mer fremtredende innen miljøterapi med årene (Skorpen og Øye, 2010).  I moderne miljøterapi vektlegges læring- og endringsprosesser, relasjon og organisasjoner/systemer (Skorpen og Øye, 2010). Miljøterapi benyttes i dag blant annet innenfor institusjoner som sykehjem, psykisk helsevern, barnevern, rusinstitusjoner, og utenfor institusjonene i kommunal omsorg blant annet for personer med psykiske lidelser, rusavhengighet og utviklingshemming (Lillevik og Øien 2015).  

Nærmere om miljøterapi  
Miljøterapi referer til en terapeutisk tilnærming som på en koordinert og systematisk måte legger til rette for nye erfaringer, ved å bruke miljøet rundt en person som en del av behandlingen (Haugland m.fl.2022). Dette miljøet kan inkludere både fysiske omgivelser og de mellommenneskelige relasjonene en person har.  Det er flere definisjoner av miljøterapi, men et fellestrekk handler om systematisk arbeid som fører til utvikling- og/eller endring som er ønsket av brukeren (Haugland 2022, Olkowska og Landmark 2016, Løkke og Bakken 2020). Utvikling handler om å støtte en pågående prosess, mens endring innebærer å gjøre noe annerledes eller nytt (Løkke og Bakken, 2020). Lillevik og Øien (2015) legger også vekt på systematikken og tilretteleggelse av miljøet i sin definisjon, de legger til at arbeidet skal begrunnes faglig og at målet for terapien er «fysisk, psykisk, sosial og åndelig vekst – og å styrke brukerens egenomsorg» (s.60). Forfatterne påpeker at miljøterapi er mer enn en metode og må forstås som fagideologisk tenkning.  

 Olkowska og Landmark (2016 s.23) påpeker at det er noen forutsetninger for at miljøterapi er miljøterapeutisk, dette handler om at «valgene må være gjennomtenkte og den fagideologiske tenkningen må forankres». Dette synliggjøres også av Ellingsen (2014) når han viser til at miljøterapi er mer enn å hjelpe til med praktisk bistand eller å tilrettelegge miljøet. Miljøterapi innebærer at praksis er profesjonell. Dette kommer også frem av Jacobsen og Gjertsen (2021) som påpeker at miljøterapi handler om å få oversikt over og å forstå det komplekse og sammensatte som personer med kognitive vansker, emosjonsvansker, helseplager og/eller dårlig tilrettelagt miljø har. Miljøterapeutisk arbeid foregår ved å være i relasjoner sammen, gjennom aktiviteter i hverdagslivet til personene (Olkowska og Landmark 2016).   

I miljøterapeutisk arbeid er man opptatt av den enkeltes funksjonsevne i samspill med omgivelsene, og hvordan arbeidet kan bidra til at den enkelte får et bra liv. Hvordan dette kan oppnås, kan variere mye. Mennesker er unike og trenger ulike tilpasninger. Valg av tiltak og intervensjoner er forskjellige, og tjenesteyteren bør ha oversikt over faget og velge den beste tilnærmingen for den enkelte (Haugland m.fl. 2022)   

Kunnskapsbasert miljøterapi  
Miljøterapeutisk arbeid skal være kunnskapsbasert og det er kunnskapskildene forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap som inngå i denne kunnskapsbaserte praksisen (Helsebiblioteket.no). Fra midten av 2000- tallet har kunnskapsbasert praksis vært et høyt verdsatt ord og tanken er at om en bruker forskningsbasert, erfaringsbasert sammen med brukerkunnskap, bedrer vi kvaliteten på tjenestene (Løkke og Bakken 2020).  

Lillevik og Øyen (2015) vektlegger fagkunnskapen ved å si at en kan benytte en rekke kvalifiserte metoder med forutsetning om at arbeidet er forankret i fagkunnskap. Faglighet og profesjonalitet synliggjør også Olkowska og Landmark (2016) ved å vise til at i nyere tid har det kommet inn større krav om at miljøterapeutisk arbeid skal dokumenteres og være evidensbasert. Løkke og Bakken (2020) har koblet miljøterapi med kunnskapsbasert praksis for å gjøre miljøterapeutisk arbeid mer evidensbasert og profesjonelt.  

 Les mer i artikkel: Kunnskapsbasert miljøterapi.

Miljø og terapi  
Begrepet miljøterapi består av sammensetning og mangfold av begrepene miljø og terapi. Miljøet handler om omgivelsene, relasjonene og samhandlingen mellom miljøterapeuten og brukeren (Larsen 2018, Bakken 2020, Lillevik og Øien 2015), og dette innebærer alle fysiske, psykologiske og sosiale omgivelser brukeren er i (Lillevik og Øien 2015 s.61).   

Organisering, ledelse og utnytting av miljøet er viktig i det miljøterapeutiske arbeidet. Miljøet handler om relasjonen mellom mennesker, det handler om kunnskapen og væremåte til ansatte. Det handler om hvordan arbeidet er organisert, som for eksempel tidspunkt på vaktene, antall ansatte, arbeidsplanen, kulturen på arbeidsplassen, leder sine ledelsesverdier og ledelsesmåter. Det handler om hvordan bygningene, leilighetene og fellesarealene ser ut mv (Olkowska og Landmark, 2016).   

Fagkunnskapene som miljøterapeuten innehar er en miljøfaktor, og for å kunne arbeide miljøterapeutisk ligger det noen forutsetninger til miljøterapeuten. Det handler om å ha oversikt i situasjoner som er komplekse, være forutsigbar og fleksibel og å ha en relasjonell tilnærming i form av troverdighet og et personlig engasjement (Olkowska og Landmark 2016). Lillevik og Øien (2015) skiller mellom rammebetingelser innenfor og utenfor myndighetsområdene i miljøterapien. Innenfor innebærer faktorer som er påvirkelige, som miljøterapeutens kompetanse, organisering av ansatte, utarbeide system for involvering mv. Terapeuten og organisasjonen må forholde seg til lovverk og økonomiske forhold som i liten grad kan påvirkes og ligger utenfor myndighetsområde. Det er viktig at miljøterapeuten er kjent med de ulike rammene og faktorene for å kunne arbeide miljøterapeutisk.  Les også artikkelen: Miljøterapeut og miljøterapeutisk arbeid

Man kan si at god miljøterapi har forankret ønsket om forandring og styrking i og hos den enkelte bruker/ pasient. Man legger til rette omgivelsene i tråd med behov hos den enkelte og at det er ansatte som drar i samme retning, har et felles fagsyn (Larsen, 2018).