Verktøyene, eller dashbordene, inneholder data om kommunale helse- og omsorgstjenester som vil gjøre helsefellesskapene i stand til å sammenligne sitt tjenestetilbud med andre. Data i dashbordene vises for perioden 2019-2023 på helsefellesskapsnivå. 

Habilitering – bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester
Her finner du informasjon om kommunale helse- og omsorgstjenester for pasienter som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i perioden 2019-2023. Andel med tjenester, antall tjenester og gjennomsnittlig antall timer vises for alle habiliteringspasienter samt diagnosegruppene utviklingshemming, cerebral parese og autismespekterforstyrrelser. Det vises også geografisk variasjon med utgangspunkt i pasientens bostedskommune og fordeling på aldersgrupper.

Habilitering – bruk av fastlege og fysioterapi
Her finner du informasjon om bruk av fastlege og fysioterapi for personer som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i perioden 2019-2023. 

– Det er viktig å gjøre statistikk mer tilgjengelig og brukervennlig for helse- og omsorgstjenestene for slik legger vi til rette for en dialog der kvalitetssikrede tall kan berike fagfolk og brukernes erfaringer, slik at det er mulig å fokusere innsatsen der det er mest behov, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet. 

Dashbordene er del av et større arbeid for å utvikle mer statistikk innen habiliteringsfeltet, og nettsiden der de er publisert, er åpen for alle. Helsedirektoratet har samarbeidet med representanter for kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, bruker- og pårørendeorganisasjoner og kompetansemiljøer for å gjøre informasjonen i dashbordene brukervennlige.  

Variasjoner i tjenestetilbudet 
Et søk i dashbordene viser store geografiske variasjoner i helsefelleskapene i tjenestetilbudet for personer med habiliteringsbehov: 

• For barn og unge var avlastning den vanligste tjenesten og varierte fra 31 prosent i Søndre Trøndelag til 19 prosent i Oslo. 
• Helsetjenester til hjemmeboende var den mest vanlige tjenesten for voksne og varierte fra 32 prosent i helsefelleskapet Ahus og kommunene til 59 prosent i Helgeland. 

I tillegg viser dashbordene en økning i andelen brukere av brukerstyrt personlig assistanse. For barn og unge har andelen på nasjonalt nivå økt med ett prosentpoeng fra 2019 til 2023. Størst økning var det i Søndre Trøndelag, som gikk fra 2,2 til 7 prosent. For voksne har det vært en liten økning i andelen, fra 3,1 til 3,8 prosent, men også en økning i antall timer.  

– Dette er en positiv utvikling som viser at flere får tilgang til nødvendig assistanse, sier Helen Brandstorp. 

Verktøy også for brukerne 
Brukerorganisasjoner tror det nye dashbordet vil bli viktig, også for dem. Hedvig Ekberg, som er generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), tror verktøyet vil bli viktig for å synligjøre tjenestetilbudet til målgruppen med habiliteringsbehov. 

– Å ha god oppdatert statistikk gir oss et reelt faktagrunnlag, slik at vi ikke behøver å basere våre handlinger på synsing. Vi har pekt på store tjenestevariasjoner i norske kommuner og fylker, og vi ønsker ytterligere kunnskap om de geografiske forskjellene i habiliteringstilbudet, utover de som er kartlagt nå. Ved å få bekreftet variasjonene, kan vi sette inn nødvendige tiltak for å sikre mer likeverdige tjenester, sier Ekberg. 

Helsedirektoratet har i 2025 fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal handlingsplan for habilitering. Kunnskapen fra disse dashbordene vil være viktig i arbeidet med å utvikle planen.

Helsedirektoratet planlegger også å lansere en statistikkrapport om voksne med utviklingshemming i nær fremtid, hvor vi går i dybden på deres tjenestetilbud. 

– Disse satsningene innen habiliteringsfeltet vil bidra til at tjenestetilbudet i større grad kan tilpasses målgruppen, sier Brandstorp.

Denne teksten er hentet fra Helsedirektoratets omtale av saken.