Normerende dokumenter innen habilitering
Forankret i norsk helselovgivning trekkes i denne artikkelen frem to sentrale dokumenter for habilitering; Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator og Nasjonal veileder Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Sistnevnte dokument forklarer hvordan lov og forskrift skal forstås, og skal bidra til konkretisering og til felles forståelse av flere sentrale tema innen habilitering. Veilederen er utarbeidet i regi av Helsedirektoratet, i bredt samarbeid med representanter fra brukerorganisasjoner, kommuner, spesialisthelsetjenesten og praksisfeltet. Veilederen er tilgjengelig på Helsedirektoratets nettside og blir oppdatert ved behov. I denne artikkelen vil du finne mange henvisninger til den nasjonale veilederen som beskriver, utdyper og eksemplifiserer god praksis innen habilitering.

Målgrupper for habilitering
Av veilederen fremgår at det er pasienter og brukere med funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander som først og fremst er målgrupper for habilitering. Dette innebærer at brukere av tilbud og tjenester innen habilitering, i hovedsak, er barn og unge med medfødt eller ervervet skade som har oppstått før 18 års alder, og voksne personer hvor medfødt eller tidlig ervervet skade har medført kognitiv funksjonsnedsettelse og behov for mer omfattende tilrettelegging av livsbetingelser og miljø.

Formål og overordnede prinsipper for habilitering
Tjenester og tilbud innen habilitering skal bidra til å stimulere brukerens egen læring, motivasjon, funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Et viktig premiss for å oppnå dette er medvirkning og involvering av bruker og/eller pårørende i planlegging, tilrettelegging og formidling av habiliteringstjenester. Dette perspektivet er i seinere år ytterligere løftet frem og vektlagt gjennom nasjonale planer med slagord som «Pasientens helsetjeneste» og «Hva er viktig for deg?», noe som er med på å forsterke intensjonen og betydningen av reel brukermedvirkning. Det er også et formål å styrke samhandlingen mellom tjenesteytere innenfor og på tvers av forvaltningsnivåene. Dette området representerer kanskje en av de største utfordringene innen habilitering, viser for eksempel en undersøkelse fra Riksrevisjonen. For utdypende lesning om formål og overordnede prinsipper for habilitering vises det til kapittel 2.1 i veilederen.

Definisjon av habilitering
I Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator har habilitering og rehabilitering fått en felles overordnet definisjon som omfatter alle målgrupper som faller inn under forskriftens virkeområde.

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.

Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Veilederens gjennomgang av definisjonen.

Habilitering som virksomhetsområde
Tiltak og tjenester innen habilitering skal planlegges, tilbys og formidles både av kommune og spesialisthelsetjeneste. Hvilket nivå som har ansvar for hva, påvirkes av flere faktorer som er utdypet i kapittel 10 i veilederen.

Habilitering som virksomhetsområde går på tvers av fag og profesjoner, enheter og avdelinger, etater, institusjoner, nivå og tjenester. Behovet for planmessighet, koordinering og samordning på tvers, mellom de til enhver tid involverte parter, er derfor fremtredende. Bestemmelser om koordinerende enhet, koordinator og individuell plan er bl.a. ment å skulle bidra til å ivareta dette behovet. Les også mer om tverrfaglig samarbeid og samordnete tjenester i kapittel 2.1

Habilitering som kunnskapsområde
Habilitering som kunnskapsområde bygger på forskning og empiri fra flere fagområder innen helse, som ergoterapi, fysioterapi, medisin, psykologi, sykepleie og vernepleie. I tillegg vil pedagogikk være viktig for formidling av tjenester, og ulike samfunnsfag viktige både for vår forståelse og oppfatning av habiliteringsfeltet, og for videre utvikling og implementering av habiliteringstjenester. Som en tredje komponent kommer brukernes kunnskap for å oppnå kunnskapsbasert praksis innen habilitering. I samarbeid med helsebiblioteket.no har kompetanse-enheter innen habilitering, fra alle helseregioner i Norge, utformet egen nettside om Habilitering på helsebibliotek.no. Her er bla. nettkurs om kunnskapsbasert habilitering tilgjengelig, samt direkte tilgang til relevante databaser og oppsummert forskning innen habilitering.

I Norge er omfanget av forskning som springer direkte ut fra habiliteringsfeltet, liten og spredt. I 2010 ble det derfor etablert et nasjonalt forskningsnettverk som arena for formidling av norske forskningsprosjekter og som møteplass for forskere, ledere og andre med interesse for forskning innen habilitering. Nettverket arrangerer årlige forskningskonferanser og driftes gjennom fler-regionalt samarbeid under navnet Norsk Akademi for habiliteringsforskning.