NAKUs Kunnskapsbank

Definisjon av habilitering
Den norske offisielle definisjonen av innholdet i habiliteringsbegrepet er nedfelt i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).  I mai 2018 trådde en ny definisjon av habilitering og rehabilitering i kraft. 

I kapittel 2, § 3 i forskriften står det: 

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål.

Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. 

Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

Målgrupper for habilitering
Brukere av habiliteringstjenester og tilbud, vil være barn og ungdom med medfødt eller tidlig ervervet skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, og voksne personer hvor den tidlig ervervede skade eller sykdom, i hovedsak, også medfører kognitiv funksjonsnedsettelse. Felles for alle som mottar habiliteringstilbud er at de trenger planlagte, sammensatte og samordnede tjenester for å nå sine egne mål (Normann, Sandvin og Thommesen, 2006).

Habiliteringsprosessen
Habiliteringsbegrepet benyttes gjerne ved omtale av prosesser hvor ulike typer tjenester og tilbud gis/formidles til personer med medfødt eller tidlig ervervet sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Anvendelse av begrepet er særlig kjent fra offentlige instanser som helse- og omsorgstjenester, sosialtjenester og undervisningssektor.

Hva innebærer definisjon og prosess?

1. Habilitering vil dreie seg om flere tiltak som inngår i en planlagt og avgrenset prosess med en klar målsetting. Noen habiliteringsprosesser vil kunne strekke seg over lang tid for at de skal bidra til å oppnå den eller de målsettinger som er/var utgangspunkt for prosessen.
2. Habiliteringsprosesser forutsetter at alle involverte bistandspersoner/ aktører, uavhengig av instans de representerer, samarbeider for å formidle sine tjenester på en samordnet måte.
3. Habiliteringstiltak skal være tilpasset brukerens behov og tilrettelagt for hans eller hennes forutsetninger og muligheter.
4. Habiliteringsprosesser forutsetter at bruker selv er aktivt involvert gjennom å ha innflytelse på og medvirkning i hele prosessen. Om personen det gjelder, av utviklingsmessige årsaker, ikke kan delta helt og fullt selv, skal hans eller hennes pårørende eller verge tas med i planlegging og oppfølging av prosessen.

Habiliteringsbegrepet - andre bruksmåter
I enkelte kommuner blir habiliteringsbegrepet benyttet som del av navn på organisatorisk enhet eller funksjon som tilbyr sosial-, helse- og omsorgstjenester til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. De statlige helseforetakene/sykehus vil på samme måte ha enhet(er) som benytter habiliteringsbegrepet for å omtale funksjonen eller avdelingen(e) som tilbyr habiliteringstjenester til målgruppen. Ved noen sykehus benyttes habiliteringsbegrepet også som (egen)navn på avdeling; f. eks ”Habiliteringstjenesten”.

Habilitering som virksomhetsområde
Flere sektorer, etater, enheter, fag og yrkesgrupper vil kunne være involvert i habiliteringsprosesser både i kommuner og sykehus. Ingen sektor, enhet eller yrkesgruppe har monopol på å drive habiliteringsvirksomhet. Habiliteringstiltak og prosesser skal først og fremst ta utgangspunkt i brukerens behov og livssituasjon. Som bidrag til å sikre samordning, forutsigbarhet og oversikt kan habiliteringstiltak nedfelles i brukerens Individuelle plan.

Det er laget en egen forskrift om habilitering og rehabilitering. Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Forskriften kan lastes fra lovdata.

Habilitering som kunnskapsområde
Habiliteringsprosesser blir ofte omtalt som tverrfaglige, og tverrfaglighet blir gjerne betraktet som en forutsetning for å kunne tilby pasient/bruker et helhetlig og samordnet tilbud. Fagområder som ofte vil være representert i habilitering er ulike helsefag som ergoterapi, fysioterapi, psykologi, sykepleie og vernepleie samt fag som medisin, pedagogikk og samfunnsfag. Når representanter fra ulike fagområder gjennomfører og formidler sine tjenester til bruker på en samordnet måte, er målet at et slikt tilbud skal inkludere noe mer enn summen av det som de enkelte fagområder vil kunne tilby hver for seg (flerfaglig). Habilitering som kunnskapsområde bygger altså på vitenskap og empiri fra flere fagområder. I tillegg til de kjernefag som er nevnt her, vil også andre fag kunne være aktuelle i et gitt habiliteringsforløp. Den enkelte habiliteringsprosess vil avgjøre hvilke aktører som brukeren trenger bistand fra.

Hvor foregår habilitering?
Brukere som mottar habiliteringstilbud og tiltak vil i all hovedsak få disse tjenestene levert i og av sin egen hjemkommune. Det innebærer at bruker vil motta habiliteringstjenester på de steder der hun eller han lever livet sitt, som i hjemmet, i barnehagen, på skolen, på dagsenter, ved ulike fritidstilbud eller andre steder hvor bruker befinner seg. De som formidler habiliteringstjenester vil være fagpersoner og andre medarbeidere fra ulike kommunale etater og avdelinger.

Når brukerens behov for habiliteringstiltak krever spesialisert kunnskap og erfaring, kan rett instans i kommunen henvise til spesialisthelstjenesten for bistand. Spesialisthelsetjenester i habilitering blir oftest tilbudt gjennom poliklinisk og ambulant virksomhet og gjennom tilbud om pasientopplæring.

Ved polikliniske tjenester vil pasienten komme til sykehuset for å få gjennomført nødvendig utredning, undersøkelser og eventuelt annen behandling. Pasienten drar hjem samme dag når den polikliniske konsultasjonen er over. Gjennom ambulante tjenester vil fagperson(er) fra spesialisthelsetjenesten dra til pasientens hjemkommune og bidra med råd, veiledning, opplæring mv. til pasient, pårørende/nærpersoner samt til personell fra kommunen i deres lokalmiljø. Ambulant oppfølging fra spesialisthelsetjenesten i habiliteringsprosesser vil kunne foregå over en periode. For eksempel inntil habiliteringsprosessen avsluttes eller inntil personell fra kommunen har fått nødvendig og tilstrekkelig veiledning til selv å kunne følge opp habiliteringstiltakene lokalt.

Koordinerende enheter/funksjoner
Alle kommuner og sykehus (HF) skal ha en koordinerende enhet (funksjon) for habilitering og rehabilitering som er synlig og lett tilgjengelig for brukere og samarbeidspartnere. Dette følger av hhv Lov om spesialisthelsetjenesten § 2-5b og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 7-3 samt §§ 6 og 11 i  Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Her er også oppgavene for koordinerende enhet beskrevet. Hver av de fire helseregionene har også koordinerende enhet helse-nord, Koordinerende enhet helse-midt,  Koordinerende enhet helse-vest og Koordinernede enhet helse- sørøst. 

Helsedirektoratet har en nettside der de informerer om habilitering og rehabilitering. Her finner du også en egen side om koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering.

Veileder for barn og unge med habiliteringsbehov
Rettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne er både regulert i Barnekonvensjonen og norsk lov. Tiltak som gjennomføres for å oppfylle rettighetene, for eksempel på områdene helse og utdanning, skal ha som eksplisitt mål at barn med nedsatt funksjonsevne inkluderes i samfunnet. Med veilederen Barn og unge med habiliteringsbehov - samarbeid mellom helse-og omsorgsektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand, vil Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet legge grunnlag for bedre samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren.  I veilederen legges det særlig vekt på å beskrive brukernes rettigheter og sektorenes plikter slik at tjenesteytere i både utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren kan planlegge og samarbeide om et koordinert tilbud. For å oppnå et best mulig resultat for bruker, må tilbud og tjenester ses i sammenheng. Aktørene må understøtte hverandres innsats på tvers av sektorene. Kap. 2 gir eksempler på hvordan de to sektorene kan samarbeide om barn og unge med habiliteringsbehov. Kapittel 3 om helse- og omsorgssektoren er primært skrevet for å gi informasjon til ansatte i utdanningssektoren. Kapittel 4 om utdanningssektor er primært skrevet for ansatte i helse- og omsorgssektor.

Det er utarbeidet en veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Formålet med veilederen er at beslutningstakere og de som jobber med rehabiliterings- og habiliteringstjenester og koordinering får tilgang til kunnskap og enhetlig veiledning. 

Nasjonal informasjonstelefon
Det er opprettet en nasjonal informasjonstelefon for habilitering og rehabilitering med gratis grønt nummer 800 300 61 som svarer på spørsmål om habiliteringstilbud og tjenester. Denne tjenesten drives av de regionale koordinerende enhetene i fellesskap.