– Vi må jo også få lov til å komme oss ut og oppleve noe, sier Knut Roger Nerheim. Han får bistand fra Lillestrøm kommune i hverdagen sin og har vært med på flere av de nye ferieturene som Lillestrøm kommune nå legger til rette for. – Før var det nesten umulig å få til. Det var for dyrt, og mange måtte dra på ferie med naboene sine, sier han. -Nå kan jeg velge selv hvor jeg vil, og hvem jeg vil reise med. Det føles som ekte frihet, forteller Nerheim.

Vi treffer Knut Roger sammen med Elisabeth Antonsen, Christina Pettersen og Cathrine Torp Olaussen. Alle har ulike roller i det spennende arbeidet Lillestrøm kommune de siste årene har gjort for å sikre at også personer med utviklingshemming i kommunen har mulighet til å reise på ferie.

– Konseptet gir jo mulighet for at vi skal bli kjent med folk fra andre boliger og andre folk rundt omkring. Tenker på litt nye venner og sånn, da, sier Nerheim. – Han jeg ble kjent med, han hadde ikke vært på ferie på seks år. Og han kosa seg. Han fikk gå på ski, og vi var ute hver dag, fortsetter han.

For Knut Roger og mange andre i kommunen var ferie lenge mer komplisert enn for andre. Enten ble det for kostbart, eller så manglet tjenestene tilknyttet boligene nok personale til å følge opp turene.

– Flere måtte avlyse ferieplaner fordi de ikke hadde nok folk, forteller Elisabeth Antonsen, en av initiativtakerne bak prosjektet. – Det gikk rett og slett ikke opp, og mange satt igjen hjemme mens sommeren forsvant.

Men i 2023 tok Brukerrådet i Lillestrøm saken i egne hender. De meldte tydelig fra om utfordringen, og det ble startskuddet for noe helt nytt. Vinteren 2024 ble først tur til Storefjell arrangert i regi av Feriegruppa Boom.

Fra frustrasjon til nyskaping
Feriegruppa BooM er en gruppe fra Bo- og miljøtjenesten (BooM), med folk fra både administrasjonen, bemannede boliger og arbeid og aktivitet. – Vi så at vi måtte slutte å tenke «min bolig» og «mine brukere», forteller Antonsen. – Vi måtte begynne å samarbeide på tvers, bruke personalet der behovet er, og tørre å være fleksible.

– Det handler om å bygge en ny kultur for tidligere tenkte mange at de bare kunne følge opp «sine egne» brukere, sier Cathrine Torp Olaussen.

- Mange av deltagerne jobber jo på arbeids og aktivitetssenter på dagtid, så ofte når vi drar på turer deltar bemanning fra aktivitetssentrene også, sier Antonsen. - Nå ser vi at ansatte blir tryggere, mer nysgjerrige og stolte av å bidra på tvers. Det gir et helt annet fagmiljø, og mer robuste tjenester.

– Vi prøver å lage ferier som passer for alle, uansett funksjonsnivå, sier Christina Pettersen. – Det er det som er poenget. Dette skal ikke bare være for dem som klarer seg mest selv, det skal være for alle, fortsetter hun.

Gruppa ble altså etablert høsten 2023. De står bak tre hovedtiltak:

1. Feriekatalogen – en digital og trykt oversikt over tilrettelagte feriesteder som kan være aktuelle for ulike personer. Dette gjør det lettere å planlegge ferier på egenhånd.
2. Felles ferieturer – organiserte turer på tvers av boligene i kommunen. Det har vært viktig at det er på tvers både når det gjelder personalet og de som ønsker å reise på tur. En skal ikke være avhengig av at naboene sine ønsker å dra på samme sted for å kunne dra dit en selv ønsker.
3. Feriekafé og “bli-kjent”-treff – sosiale møteplasser der folk kan planlegge, bygge vennskap og finne reisepartnere før avreise.

Modellen – slik den fungerer i praksis
Feriegruppa består av seks ansatte fra ulike seksjoner, både administrasjon, bemannede boliger og arbeid & aktivitet. De møtes månedlig, uten ekstra ressurser eller faste stillinger knyttet til dette arbeidet, og organiserer alt gjennom samarbeid og ekstra innsats.

De fire vi møter er alle sammen svært engasjerte i arbeidet med ferietilbud. Elisabeth er fagkoordinator, Christina er spesialkonsulent i kommunen, mens Cathrine jobber som helsefagarbeider. Knut Roger Nerheim er nylig ansatt som erfaringskonsulent for feriegruppa BooM i Lillestrøm kommune.

De forteller om ekstra arbeid, men også om stor glede. – Når du ser hvor glade folk blir, da skjønner du hvor viktig dette er, sier de. -Det krever mye innsats, men det er derfor vi orker å stå på.

Feriekaféer brukes både som informasjonsmøter og sosiale møteplasser før turene. Deltakere og personal blir kjent, og de som har vært med tidligere fungerer som «veteraner» og støtter nye deltakere. Nerheim holder foredrag om turene og deler egne erfaringer fra de turene han har deltatt på som rullestolbruker.

Tidligere ble påmelding til turene gjort etter «førstemann til mølla»-prinsippet. Dette har fungert greit lenge, forteller de, men etter hvert som turene har blitt mer populære, har de sett at ikke alle har mulighet til å være like raske med påmeldingen. For å gjøre tilbudet mer rettferdig for alle, har de derfor endret påmeldingssystemet.

Nå får hver deltaker mulighet til å velge en hovedtur i løpet av året. Denne turen er man garantert plass på, så lenge de melder seg på innen fristen. I tillegg kan en sette seg på venteliste til andre turer en ønsker å være med på. Dersom disse turene ikke fylles opp av deltakere som har valgt dem som sin hovedtur, vil plasser gå til dem som står på ventelisten.

Målet er at alle skal få sjansen til å være med på minst én tur de virkelig ønsker, samtidig som de fortsatt har mulighet til å delta på flere om det blir ledige plasser. På denne måten håper de at enda flere får muligheten gjennom året.

– Det handler ikke om å lage flest mulig turer, men å skape gode opplevelser som folk husker og snakker om etterpå, forteller Pettersen

Hver tur har omtrent dobbelt til en tredjedel så mange deltakere som ansatte. Et eksempel er den første turen der vi var 14 deltakere og 7 personal. Alle ansatte bistår alle deltakere, alle deltagere får tildelt en kontaktperson i forkant av turen og innimellom kjenner de ikke hverandre, men får mulighet til å bli kjent før turen. Dette gir både fleksibilitet og en ny opplevelse av fellesskap.

-Vi ser også at deltagerne blir mer og mer selvstendig på turene, de hjelper gjerne også hverandre. Dette gjør at vi ikke trenger like mange personal på turene, sier Pettersen.

– Det var nok ansatte som syntes dette virket skummelt i starten, men når de først ble med, opplevde de det som noe av det mest givende de har gjort, sier Olaussen

Det å se deltagerne mestre og ha det gøy, og samtidig oppleve kollegaer fra andre seksjoner på sitt beste, det gir energi.

- Noen må ha et tydelig ansvar fra administrasjonen, kunne formidle målene og engasjere fagledere, seksjonsledere og avdelingsledere, sier Antonsen.

Etter hver tur gjennomføres det en grundig evaluering både med tilretteleggere og personene selv. Dette er viktig for utviklingen av konseptet.

- Det kan være krevende å finne personer med tid og kapasitet til planlegging og organisering. Dette krever at det frigjøres tid utenom normal drift, og at arbeidet er godt forankret hos administrasjonen og ledelsen, forteller Antonsen. - Ressurspersonene må klare å tenke på helheten, på alle, og ikke bare på deltakere fra egen seksjon. 

Tidligere var informasjonsflyt en utfordring. Det er viktig å nå ut til alle aktuelle deltakere, pårørende og ansatte.

-Dette har vi løst med feriekafeene, bruk av infoskjermer, lett tilgjengelig informasjon, gode rutiner hos de ansatte, tema på husråd og brukerråd og å gi CRPD-kontaktene i hver seksjon ansvar, forteller Antonsen.

Når stormen kom til Gurvika
Sommeren etter oppstart gikk turen til Gurvika i Larvik, og interessen ble enorm.

– Vi trodde det skulle bli en liten tur med kanskje 20 deltakere, forteller Pettersen.– Det endte med nesten 60! Da måtte vi leie ekstra hytter og sette opp telt der vi fikk servert måltid, for å få plass til alle.

Og som seg hør og bør på norsk sommerferie, meldte stormen seg midt i oppholdet.
– Det regna inn i teltet, og vinden tok nesten tak i veggene, ler Antonsen. – Men deltakerne? De syntes det var helt topp. For dem var det bare en del av opplevelsen.

– Jeg hadde den flotteste hytta der nede! Det var stort, jeg kunne snu stolen på badet – null problem, forteller Nerheim. – Når folk sier at «du kan ikke være med på sånt», da blir jeg litt sint. For det gikk jo kjempebra.

Mer enn ferie – et fellesskap
For feriegruppa er målet langt mer enn å gi folk noen feriedager.

– Dette handler om selvstendighet, vennskap og inkludering. Mange får nye venner på turene, og flere holder kontakten etterpå. Det er noe av det fineste, sier Antonsen.
 

– Vi ser at turene faktisk styrker hele tjenesten, sier Olaussen. -Når ansatte opplever at samarbeid på tvers fungerer, tar de det med tilbake til hverdagen. Det gir både bedre fagmiljø og bedre tjenester og det merkes på arbeidslysten.

– For meg er dette en meningsfull måte å jobbe på. Det er arbeidsglede i praksis sier Pettersen.

Gruppa har hele tiden hatt tre grunnpilarer:

• Brukermedvirkning og initiativ fra brukerrådet
• Holdningsendring hos ansatte
• Nettverksbygging og økt selvstendighet for deltakerne

Antonsen forteller eksempelvis om turen til Kiel. - Dette er en stor tur, og vi ser at mange som kun får punkt-tjenester melder seg på, sier hun. -Disse deltakerne trenger ofte bare litt støtte eller trygghet i form av en kjent kontaktperson, og fordi mange kommer fra samme tjeneste, kan vi hente inn ansatte fra deres tjeneste som de allerede kjenner.

Økonomi er en viktig faktor for at folk med utviklingshemming skal få mulighet til å reise på ferie. Hver tur får en fellespris, uavhengig av bistandsbehov. 

– Vi legger sammen alle utgifter til overnatting, mat og transport, og deler dem på antall deltakere. Det skal være rettferdig og forutsigbart. Ingen skal betale mer fordi de trenger mer hjelp, sier Pettersen.

– Det viktigste er at økonomien ikke skal være et hinder, sier Olaussen. – Vi har også fått spons fra Lions, lokalt næringsliv og frivilligheten, bakerier og butikker.

Dette betyr mye, forteller de. For mange deltakere er dette første gang på lenge de faktisk har hatt råd til ferie.

- Vi har også for 2026 lagt inn rimelige dagsturer slik at alle har mulighet til å delta på minst én tur, sier Antonsen.

-Vi har nettverksbygging som mål, men ser også at store turer gjør det vanskeligere å matche folk og skape gode relasjoner, sier Antonsen som forteller at de har redusert størrelsen på gruppene for å gjøre turene mer sosiale og oversiktlige. -Vi tilbyr alternativer for dem som trives best i mindre grupper, sier hun videre.

Veien videre
Feriegruppa planlegger nå nye turer, men tenker også på hvordan deltakerne selv kan ta mer initiativ. – Vi vil at folk skal kunne bruke feriekatalogen selv, kanskje sammen med venner eller familie, uten at kommunen alltid må organisere alt, sier Antonsen.

De store turene til utlandet overlates nå gradvis til deltakerne selv, mens kommunen fokuserer på å støtte personer som trenger litt ekstra hjelp for å få det til.
– Hvis vi har sådd en tanke om samarbeid og muligheter, da har vi lykkes, sier Pettersen.

– Dette prosjektet viser hvor mye som kan skje når noen bare tør å starte. Vi hadde ingen ekstra midler, bare en idé og vilje til å prøve. Og nå ser vi ringvirkningene, både for brukerne og for oss som jobber her,  sier Olaussen avslutningsvis.

Lillestrøm kommune viser at ferie ikke bare handler om å reise bort. Det handler om frihet, fellesskap og likeverd. En ny måte å tenke tjeneste på, og en påminnelse om at små ideer kan gi store endringer.