Alle barn under opplæringspliktig alder med særlig behov for spesialpedagogisk hjelp har rett til slik hjelp. Dette fremgår av opplæringsloven § 5-7. Kommunene har også ansvar for å tilrettelegge barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne, og barnehagetilbudet skal tilpasses det enkelte barn uavhengig av funksjonsnivå. Dette er utdypet i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.

Andel barn i barnehager og prioritert opptak for barn med nedsatt funksjonsevne
Barn med utviklingshemming går i barnehager i samme grad som øvrige barn. Det gikk 281 600 barn i barnehage i 2017, noe som utgjorde 91,3 prosent av barn i barnehagealder (1-5 år) (Utdanningsspeilet 2018). I alderen 3-5 år er 97 prosent av barna i barnehage. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage etter §13 i Barnehagelova. Det har vært en reduksjon av barn som har mottatt slik prioritert plass de siste årene hvor 2870 barn fikk prioritert plass i 2016 mot nærmere 4000 barn i 2008. Denne reduksjonen skyldes etter all sannsynlighet en økt dekningsgrad som gjør at behovet for å få prioritert plass reduseres (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, uten årstall)

Økning i andel som mottar spesialpedagogisk hjelp
Det er en økning i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp fra 2 prosent i 2008 til 3,2 prosent i 2018. Dette tilsvarer en økning fra 5319 barn i 2008 til 8813 barn i 2018. Språk-/ kommunikasjonsvansker blant barn med norsk som morsmål er det hyppigst forekommende kjennetegnet ved barn som har spesialpedagogisk hjelp, fulgt av psykososiale-/atferdsvansker, utviklingshemming, sammensatte vansker og språk-/ kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn.

Barn med utviklingshemming går i kommunale barnehager
De aller fleste barna med nedsatt funksjonsevne går i ordinære barnehager. Det er en klar overvekt av barn med særlige behov i kommunale fremfor private barnehager (Reiling og Wendelborg, 2015), særlig gjelder det for barn med utviklingshemming (Wendelborg mfl 2015).  Dette kan skyldes flere forhold, blant annet foresattes valg av barnehager. En annen årsak kan være at mange kommuner veileder foreldre til å velge den barnehagen der kompetansen ifølge kommunen er mest egnet for deres barn. Det er også tilfeller hvor det er et politisk vedtak om at barn med spesialpedagogisk hjelp skal gå i kommunale barnehager.  Foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne har dermed ikke samme valgfrihet i valg av barnehage som øvrige foreldre Samtidig rapporterer rundt 95 prosent av foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne at type barnehage er i samsvar med deres ønsker og at barna deres trives godt i barnehagen, uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat (Wendelborg mfl. 2015).

I prosjektet "Å vokse opp med funksjonshemming" rapporterte ca en tredjedel av foreldrene at de følte seg presset til ta i mot barnehageplass fordi dette gjorde det mer praktisk for kommunen til å tilby spesialpedagogisk hjelp til barnet dersom det gikk i barnehagen. I den samme undersøkelsen kommer det fram at de aller fleste barna med utviklingshemming går i vanlig barnehage eller familiebarnehage (ca 90 prosent), mens 8,1 prosent gikk i spesialbarnehage eller en kombinasjon mellom vanlig barnehage og spesialbarnehage. Undersøkelsen fra Reiling og Wendelborg i 2015 viser det samme.

Barnehagen – en inkluderende arena
Barnehagene fremstår som en inkluderende arena der barn med funksjonsnedsettelser i stor grad går sammen med andre barn. Cameron mfl. (2011) trekker frem at barnehagen er en av de mest inkluderende institusjonene i utdanningsløpet. Barnehage­ansatte har en tydelig bevissthet om å være inkluderende i sin praksis (Solli og Andresen 2012). Barnehagens betydning som inkluderingsarena avhenger av hvordan personalet forstår sin rolle og sine oppgaver overfor en variert gruppe barn, og hvordan de legger til rette for samspill (Solli 2012).

Udir utgir magasinet Vetuva, et magasin som baserer seg på skandinavisk forskning om barnehager. Dette magasinet retter seg mot alle som jobber i barnehage.