Personer med utviklingshemming kan i større grad enn i dag medvirke i egne tjenester og bestemme mer i eget liv. Denne artikkelen samler noen konkrete verktøy og ressurser som kan benyttes av ansatte for å bidra til økt medvirkning og selvbestemmelse.
Veilederen om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming gir retningslinjer for kommuner om medvirkning og selvbestemmelse for personer med utviklingshemming. Den understreker behovet for å øve på medvirkning og valg. Se våre Temasider om Helsedirektoratets veileder for ressurser, materiell og gode eksempler fra praksis som hjelp til hvordan innfri disse føringene.
Veilederen bygger på FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som sikrer menneskerettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne. Les mer om CRPD i kunnskapsbanken.
CRPD representerer et skifte fra en omsorgsorientert til en rettighetsbasert tilnærming til funksjonshemming med fokus på omgivelsenes rolle i å fremme inkludering og deltakelse. Ansattes kunnskap, kompetanse, organisering av tjenester og personlige holdninger er avgjørende for at personer med utviklingshemming kan ta valg og bestemme i egne liv.
Bufdir har utviklet en film som forklarer dette paradigmeskiftet nærmere. Filmen varer i underkant av fire minutter.
Beslutningsstøtte
I en rettighetsbasert tilnærming er det vesentlig med beslutningsstøtte for å kunne ivareta personer med utviklingshemming sine rettigheter knyttet til selvbestemmelse.
Beslutningsstøtte innebærer «enhver prosess som gjør personen bedre i stand til å fatte egne beslutninger og/eller å uttrykke sin egen vilje og sine preferanser» (Helsedirektoratet, 2021).
Det handler om å få støtte til å ta beslutninger i hverdagsvalg, for eksempel om hva du vil ha på deg, hva du vil spise, hvem du vil være sammen med eller hvilken aktivitet du vil delta på. Det handler også om å få støtte til å ta mer komplekse valg, for eksempel hvor du vil bo, hvilken utdanning du vil ha, eller hvilket arbeid du vil ha, eller å ta valg mellom ulike typer behandlingsalternativer. Les mer om beslutningsstøtte i kunnskapsbanken.
Hva sier personer med utviklingshemming om beslutningsstøtte?
Mange personer med utviklingshemming vil delta i beslutningsprosesser, og har gode erfaringer hvis støtten gis av noen de har tillit til og en god relasjon til.
Det som vises til over er hentet fra artikkel i kunnskapsbanken om beslutningsstøtte skrevet av Sølvi Linde, Sadeta Demic og Anita Gjermestad.
Ask og velferdsteknologi
ASK, og velferdsteknologiske hjelpemidler kan bidra til å tilrettelegge for at personer med utviklingshemming får tilpasset informasjon om helse og kan ta valg og beslutninger i hverdagen og få et mer selvstendig hverdagsliv.
I Veilederen om gode helse- og omsorgstjenester er det konkrete føringer som omhandler Ask og velferdsteknologi.
Veileder om gode medvirkningspraksiser sammen med personer som ikke uttrykker seg med ord
Vid vitenskapelige høyskole har utviklet en veileder om gode medvirkningspraksiser sammen med Klepp kommune. Den handler om hvordan få til gode medvirkningspraksiser sammen med personer som ikke uttrykker seg med ord.
Veilederen beskriver hvordan medvirkning skjer i både store og små hendelser i hverdagen, og understreker viktigheten av tillitsfulle relasjoner, godt samarbeid, ansattes kompetanse, dokumentasjon, og gjennom gode organisatoriske strukturer.
Veilederen viser til at «det er viktig å bli bevisst på personens lyder, gråt, latter, smil, kloring, grimaser, peking, skriking og stillhet. Gradvis vil ansatte da oppdage hva som fremtrer som eksempelvis viktig for den det gjelder, hva som er interesser, hva som engasjerer, hva som begeistrer, engasjerer, eller skremmer (s.7).»
Veilederen inneholder en sjekkliste og lenker til andre ressurser og er et fint verktøy for medvirkning. Lenke til mer informasjon om veilederen.
Hvordan fremme medvirkning på individ- og gruppenivå?
Videre i teksten presenteres ulike tilnærminger som kan bidra til gode medvirkningsprosesser på individ- og gruppenivå. Metodene kan benyttes for eksempel i workshops, dialogkonferanser eller lignende arenaer. Noen av metodene kan også brukes i individuelt arbeid. Eksemplene som presenteres er et utvalg og utgjør ikke en uttømmende liste.
Metoder for å skape engasjement
De følgende ni korte avsnittene gir eksempler på metoder for medvirkning hentet fra kapitlet Å jobbe sammen i workshop (Witsø og Hauger 2019, i Østby og Haugenes (red.) Inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming)
Deltakerplakat
En deltakerplakat er en plakat som utformes av den enkelte for å presentere hvem personen er. Ved å bruke og sette sammen bilder kan man øve på å fortelle om seg selv på en enkel, trygg og uformell måte.
Bildene kan for eksempel hentes fra internett og skrives ut, tas med eget kamera eller mobiltelefon, eller klippes ut fra blader og magasiner.
Bilder
Bruk av bilder bygger på det samme prinsippet som deltakerplakaten, men tar utgangspunkt i et bestemt tema eller spørsmål, for eksempel “En vanlig hverdag”, “venner” eller “ønskedrømmer”.
Det kan legges fram et utvalg bilder som deltakerne velger mellom. Deretter kan hver deltaker fortelle om bildet de har valgt. For eksempel kan man spørre: Hvilket bilde har du valgt? og Kan du si noe om hvorfor du valgte dette bildet?
Bruk av bilder kan gjøre det lettere å uttrykke tanker, følelser og erfaringer. Det å snakke med utgangspunkt i et bilde kan oppleves mindre krevende enn å svare direkte på spørsmål, og kan bidra til økt deltakelse og refleksjon.
Rollebytte
Rollebytte innebærer å lage et lite skuespill der deltakerne bytter roller. Etterpå kan man samtale om opplevelsen og reflektere over det som skjedde. Det kan også være nyttig at andre observerer og deler sine inntrykk i etterkant.
Metoden kan brukes for å øve på situasjoner man møter i hverdagen, for eksempel å gå til lege eller tannlege, snakke med helsepersonell eller stille spørsmål om egen helse. Ansatte og tjenestemottakere kan for eksempel bytte roller for å få innsikt i hverandres perspektiver og erfaringer.
Rollespill
Rollespill er en metode der deltakerne spiller ut en fiktiv situasjon eller later som de er en annen person. Målet er å øve på kommunikasjon, problemløsning og håndtering av ulike hverdagssituasjoner i trygge omgivelser.
Eksempler på rollespill:
Rollespill kan bidra til økt trygghet og mestring, samtidig som deltakerne får mulighet til å prøve ut ulike måter å kommunisere og handle på.
Rekk opp hånden den som …
Dette er en enkel og aktiv metode som synliggjør både likheter og forskjeller i en gruppe. Deltakerne svarer på ulike utsagn ved å rekke opp hånden. Metoden kan bidra til refleksjon, fellesskap og bevissthet om egne meninger, erfaringer og valg.
Eksempler:
Øvelsen gir deltakerne mulighet til å ta stilling til et spørsmål eller utsagn. Hver enkelt må gjøre sitt eget valg og svare ut fra egne erfaringer eller preferanser, ikke fordi andre gjør det samme.
For å skape variasjon kan man erstatte det å rekke opp hånden med andre handlinger, som å klappe, reise seg, trampe i gulvet eller flytte seg til ulike steder i rommet.
Det kan være lurt å starte med enkle og ufarlige spørsmål for å skape trygghet i gruppen. Etter hvert kan spørsmålene knyttes til temaer man ønsker å utforske nærmere. På den måten kan metoden bidra til både deltakelse, refleksjon og medvirkning.
Påstander
Påstander er en metode som kan brukes for å løse opp stemningen, utfordre, skape dialog og meningsutveksling. En presenterer ulike påstander som deltakerne tar stilling til. Påstandene kan brukes som utgangspunkt for videre samtale. Det kan være lurt å starte med enkle og ufarlige påstander før man gradvis nærmer seg temaet man ønsker å utforske.
Eksempler på påstander:
Regnvær er det beste jeg vet
Deltakerne kan vise hva de mener på ulike måter, for eksempel ved å bruke tommel opp, tommel ned eller en bob-bob-bevegelse (både og). De kan også bruke smilefjeskort eller andre visuelle symboler som viser om de er enige, uenige eller usikre.
Etter at deltakerne har tatt stilling til påstanden, kan man invitere til samtale ved å stille spørsmål som:
Metoden gjør det mulig å delta, også for personer som synes det er vanskelig å uttrykke meningene sine med ord. Samtidig kan den bidra til refleksjon, erfaringsutveksling og økt medvirkning.
Bruk av filmsnutter
Video- eller filmsnutter kan brukes som utgangspunkt for en samtale. Deltakerne ser en kort film eller et klipp sammen og snakker deretter om handlingen, personene eller temaene som tas opp.
Det kan være lettere å snakke om vanskelige temaer når man tar utgangspunkt i noe andre opplever, fremfor å snakke direkte om egne erfaringer.
Eksempler på filmer/videoer:
Det viktige er å finne filmer eller videoklipp som er relevante for temaet gruppen jobber med.
Eksempler på spørsmål:
Lapp i hatt
Lapp i hatt er en metode som gir deltakerne mulighet til å dele tanker og erfaringer på en enkel og trygg måte. Hver deltaker skriver (eller tegner) positive og negative erfaringer knyttet til et bestemt tema på lapper. Lappene legges deretter i hver sin hatt, skål eller boks.
Én og én lapp trekkes, og gruppen snakker sammen om innholdet. Siden lappene er anonyme, kan det være lettere å ta opp temaer som ellers kan oppleves vanskelige å snakke om.
Witsø og Hauger (2019) viser i bokkapitlet Å jobbe sammen i workshop til et eksempel der temaet var vennskap. Deltakerne skrev lapper med både gode og vanskelige sider ved temaet. I den “positive hatten” skrev de blant annet: «Venner gjør meg glad» og «Jeg liker å være sammen med venner». I hatten med det som kan være vanskelig knyttet til temaet skrev deltakerne for eksempel: «Det er vanskelig å få venner».
Metoden kan bidra til at flere stemmer blir hørt, og gi deltakerne mulighet til å oppdage at andre kan ha lignende tanker og erfaringer. Samtidig kan den skape gode samtaler og gi verdifull innsikt i hva som er viktig for den enkelte og gruppen. Det er også viktig å finne måter å følge opp viktige innsikter som kommer frem, enten i gruppen eller individuelt i etterkant.
Barometer og smilefjes
Barometer og smilefjes er metoder som brukes for å uttrykke en mening, opplevelse eller grad av enighet om et tema. De kan gjøre det mulig å delta uten nødvendigvis å uttrykke seg muntlig.
Et smilefjes-barometer kan deltakerne vise hva de mener ved hjelp av kort med ulike ansiktsuttrykk, for eksempel:
Et barometer kan illustreres som en gradestokk med fargekoder. Den grønne delen viser at noe oppleves som bra eller positivt, mens den røde delen viser at noe oppleves som dårlig eller negativt. Mellom disse ytterpunktene kan det være ulike nyanser som gir deltakerne mulighet til å uttrykke graden av tilfredshet, trivsel eller enighet.
Barometer kan også gjennomføres ved at deltakerne plasserer seg langs en linje i rommet. Den ene enden representerer for eksempel «helt enig», mens den andre representerer «helt uenig». Deltakerne velger selv hvor de vil plassere seg ut fra hva de mener om en påstand eller et spørsmål.
Metodene kan brukes til å kartlegge meninger, erfaringer og opplevelser, og kan tilpasses deltakernes behov og kommunikasjonsferdigheter.
Andre eksempler på gode medvirkningspraksiser på individnivå
Det finnes mange ulike måter å legge til rette for medvirkning på. Nedenfor presenteres flere eksempler på verktøy og arbeidsmåter som kan bidra til økt deltakelse og innflytelse for personer med utviklingshemming.
Lettlest informasjon
Lettlest informasjon kan være et viktig verktøy for å styrke forståelse og medvirkning. Slike ressurser kan gi personer med utviklingshemming bedre tilgang til informasjon og dermed et bedre grunnlag for å ta egne valg og beslutninger.
For ansatte kan lettlest informasjon være et nyttig hjelpemiddel i samtaler med personer med utviklingshemming. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at lettlest tekst alene ofte ikke er tilstrekkelig for å sikre forståelse. Informasjonen må også forklares og tilpasses den enkeltes kommunikasjonsform, erfaringer og forutsetninger. Mange vil ha behov for støtte til å tolke innholdet og knytte det til egen situasjon.
Eksempler på lettlest informasjon:
Lage lettlest informasjon sammen med personer med utviklingshemming
Å utvikle lettlest informasjon sammen med personer med utviklingshemming kan være en god måte å styrke medvirkning på. Når målgruppen deltar i arbeidet med å utforme informasjonen, blir det lettere å sikre at språk, innhold og form er forståelig og relevant.
Samarbeidet kan også være en læringsprosess for alle involverte. Personer med utviklingshemming får mulighet til å lære om nye temaer, stille spørsmål og komme med innspill til hva som er viktig å få informasjon om. Samtidig får ansatte økt kunnskap om hvordan informasjon kan formidles på en måte som er lettere å forstå.
Ved å utvikle informasjon sammen kan man avdekke ord, begreper og formuleringer som er vanskelige, og finne bedre måter å forklare innholdet på. Bruk av bilder, eksempler og konkrete situasjoner kan gjøre informasjonen mer tilgjengelig.
Arbeidsmåten bidrar til at personer med utviklingshemming ikke bare er mottakere av informasjon, men også aktive bidragsytere i utviklingen av den. Dette kan styrke både forståelse, eierskap og muligheten til å bruke informasjonen i eget liv.
Samtaleverktøyet Fuelbox
Fuelbox er et samtaleverktøy som kan brukes i tjenester til personer med utviklingshemming. Verktøyet er utviklet for å skape gode samtaler og refleksjon rundt temaer som er viktige i hverdagen.
Filmen viser bruk av Fuelbox til samtaler i gruppe.
Fuelbox består av 180 spørsmålskort fordelt på 10 ulike temaer, samt en veiledning for hvordan kortene kan brukes. Spørsmålene er utformet for å invitere til refleksjon, erfaringsdeling og dialog, og kan brukes både individuelt og i grupper.
Temaene omhandler blant annet selvbestemmelse og medvirkning, venner, livet før og nå, hjelpere, fritid og andre sentrale områder i livet.
Eksempler på spørsmål innen temaet selvbestemmelse og medvirkning:
Spørsmålene kan bidra til å synliggjøre den enkeltes erfaringer, ønsker og behov. Verktøyet kan også gi ansatte økt innsikt i hva som er viktig for personen, og være et utgangspunkt for videre samtaler om medvirkning og selvbestemmelse.
Filmen viser bruk av Fuelbox til individuelle samtaler.
Fuelbox kan være særlig nyttig fordi spørsmålene gir struktur til samtalen og kan gjøre det lettere å ta opp temaer som ellers kan være vanskelige å snakke om. Samtidig legger verktøyet til rette for at personen kan uttrykke egne tanker, følelser og meninger på en trygg og forutsigbar måte.
E-læringsressurser
Det er utviklet flere e-læringsressurser for personer med utviklingshemming. E-læringer kan være et nyttig verktøy for å fremme medvirkning, læring og selvbestemmelse. Gjennom filmer, oppgaver og refleksjonsspørsmål kan personer med utviklingshemming få kunnskap om temaer som er viktige i eget liv, samtidig som ansatte får støtte til hvordan de kan legge til rette for gode lærings- og medvirkningsprosesser.
Eksempler på ressurser:
Karde AS har utviklet flere e-læringsressurser. Noen av disse e-læringene:
Felles for disse e-læringsressursene er at de er utviklet både for personer med utviklingshemming og for ansatte eller andre støttepersoner. Innholdet er tilrettelagt med lettlest språk, illustrasjoner og konkrete eksempler. I tillegg finnes det veiledning og faglige forklaringer til ansatte, slik at de kan støtte læring, refleksjon og medvirkning på en best mulig måte.
Medvirkning i dokumentering i journalsystem
Dokumentasjon er en viktig del av helse- og omsorgstjenestene. Når personer med utviklingshemming får mulighet til å delta i dokumentasjonen av eget liv og egne tjenester, kan dette bidra til økt medvirkning, selvbestemmelse og innflytelse over egen hverdag. Dokumentasjonen blir da ikke bare noe som ansatte skriver om personen, men noe som utvikles sammen med personen.
Samrapportering: I Time kommune benyttes samrapportering, som innebærer at ansatte og tjenestemottaker skriver rapporter sammen. Målet er å sikre at brukerens stemme og perspektiv kommer fram i dokumentasjonen. Samrapportering kan gi personen større innflytelse på hvilke opplysninger som dokumenteres, og hvordan hverdagen og tjenestene beskrives. Kommunen peker på at dette er en måte å styrke brukernes påvirkning i eget liv på.
Brukertilgang til fag- og journalsystem: I Halden kommune har personer som mottar tjenester fått tilgang til deler av fag- og journalsystemet Omhu. Her kan brukerne blant annet følge egne planer, registrere oppgaver som er gjennomført og få oversikt over aktiviteter og avtaler. Erfaringene viser at dette kan bidra til økt selvstendighet, større kontroll over egen hverdag og mer aktiv deltakelse i planlegging og oppfølging av tjenester.
Begge eksemplene viser hvordan dokumentasjon og journalsystemer kan brukes som verktøy for medvirkning. Når personer med utviklingshemming får innsyn i og påvirkning på informasjonen som omhandler dem selv, kan det styrke både selvbestemmelse og deltakelse i egne tjenester.
Hvordan fremme medvirkning på systemnivå?
Medvirkning på systemnivå handler om at personer med utviklingshemming får mulighet til å påvirke utvikling, planlegging, evaluering og forbedring av tjenester. Dette kan skje gjennom blant annet brukerråd, tjenesteutviklingsprosjekter, brukerundersøkelser og andre arenaer hvor erfaringer og synspunkter blir innhentet og brukt i beslutningsprosesser.
Forskning viser at personer med utviklingshemming kan bidra med viktig erfaringskunnskap i utvikling og evaluering av tjenester. O'Brien og kollegaer (2026) beskriver dette som inkluderende evaluering, der personer med utviklingshemming deltar aktivt i å vurdere kvaliteten på tjenestene de mottar. Forfatterne peker på at personer med egne erfaringer ofte har innsikt og perspektiver som fagpersoner og ledere ikke nødvendigvis fanger opp på egen hånd.
Videre i teksten presenteres ulike tilnærminger som kan bidra til gode medvirkningsprosesser på systemnivå. Eksemplene er et utvalg av mulige arbeidsformer og utgjør ikke en uttømmende liste.
Brukerråd
En måte å sikre at stemmene til personer med utviklingshemming blir hørt på systemnivå, er gjennom brukerråd. Helsedirektoratets veileder om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming viser til brukerråd som en viktig arena for medvirkning på systemnivå.
Gjennom brukerråd kan personer med utviklingshemming komme med synspunkter, erfaringer og forbedringsforslag til tjenestene. Brukerråd kan gi tjenesteytere og ledere verdifull kunnskap om hvordan tjenestene oppleves av dem som mottar dem og bidra til at tjenestene utvikles i tråd med brukernes behov og ønsker.
Brukerråd kan etableres i ulike deler av kommunen, for eksempel innen bolig, arbeid, dagaktivitetstilbud eller på tvers av flere tjenester. For at medvirkningen skal bli reell, er det viktig at deltakerne får tilstrekkelig informasjon, nødvendig støtte og mulighet til å påvirke saker som behandles.
I Kunnskapsbanken finnes det flere eksempler på kommuner som har etablert brukerråd:
For mer informasjon om brukerråd, se NAKUs nettressurs om Helsedirektoratets veileder.
Se også artikkelen om etablering og drift av brukerråd, som gir praktiske råd og tips om organisering, innhold og arbeidsformer.
Deltakelse i ansettelsesprosessen
En annen måte å fremme medvirkning på systemnivå er å involvere personer med utviklingshemming i ansettelsesprosesser. Ansatte har stor betydning for kvaliteten på tjenestene, og derfor er det viktig at de som mottar tjenestene får mulighet til å påvirke hvem som skal ansettes.
I Lillestrøm kommune deltar beboere aktivt i ansettelsesprosesser i tjenestene. Kommunen utarbeider utlysningstekster med utgangspunkt i et brukerperspektiv, der beboernes ønsker og behov danner grunnlag for innholdet. Beboerne deltar også i jobbintervjuer med aktuelle kandidater.
Før intervjuene får beboerne støtte til å forberede seg. Sammen med ansatte avklarer de hvilke temaer og spørsmål som er viktige å ta opp, og hvordan de ønsker å bidra under intervjuet. På denne måten får de mulighet til å gi uttrykk for hva de mener er viktige egenskaper hos framtidige ansatte.
Deltakelse i tjenesteutvikling
Personer med utviklingshemming kan bidra med viktig kunnskap i utvikling og forbedring av tjenester. Når tjenestemottakere deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenester, øker muligheten for at tjenestene svarer på det som faktisk er viktig for dem som mottar dem. Inkludering i tjenesteutvikling handler om å lytte til erfaringer, ønsker og forslag til endringer, og bruke disse aktivt i forbedringsarbeidet.
NAKUs kunnskapsbank inneholder eksempler på utviklingsprosjekter som bygger på prinsipper om samskaping, der personer med utviklingshemming og ansatte samarbeider som likeverdige parter:
Brukerundersøkelser
Brukerundersøkelser er en måte å innhente erfaringer, synspunkter og forslag fra personer som mottar tjenester. Når personer med utviklingshemming selv deltar i slike undersøkelser, kan de gi viktig kunnskap om hvordan tjenestene fungerer og hva som kan forbedres. Resultatene kan brukes i kommunens kvalitets- og utviklingsarbeid.
For at brukerundersøkelser skal gi et godt bilde av brukernes erfaringer, er det viktig at personene selv får mulighet til å svare. Dette forutsetter ofte tilrettelegging gjennom lettlest språk, tilpassede spørsmål, intervju eller annen kommunikasjonsstøtte.
Stavanger kommune gjennomførte i 2025 en brukerundersøkelse blant beboere i kommunale bofellesskap. Formålet var å få kunnskap om hvordan beboerne opplevde tjenestene og hverdagen i boligene. Tidligere hadde kommunen gjennomført undersøkelser blant pårørende og verger, men i denne undersøkelsen var det beboerne selv som svarte. Brukerrådet deltok i forberedelsene av undersøkelsen
I kunnskapsbanken ligger informasjon om en faglig veileder for brukerundersøkelser fra Kommuneforlaget (KF).
Les også artikkelen, Workshop og dialogkonferanser sammen med personer med utviklingshemming: hvordan fremme deltakelse, dialog og evaluering.
O’Brien, P., McConkey, R., O’Brien, B., Butler, S and Iriarte, E.G. (2026) From Inclusive Research to Inclusive Evaluation: Empowering People with Intellectual Disabilities to Shape the Services They Use. Social Sciences, 15 (1) https://www.mdpi.com/2076-0760/15/1/4
Witsø, A.E., & Hauger, B. (2019) Å jobbe sammen i workshop I Østby, M. og Haugenes, M. (red.) Inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».
