Rundskriv I-20/2000 følger opp lovgivers intensjon fra forarbeidet til lovendringen som innebærer at bruker innenfor vedtakstimene fra kommunen i prinsippet kan styre: 

• hvem vedkommende vil ha som assistent(er),
• hva assistenten(e) skal gjøre,
• hvor og til hvilke tider assistansen skal gis.

Rundskrivet viser også til hvem som kan få ordningen, samt beskrivelser om hvordan BPA skal saksbehandles og vurderes.

Departementet utvidet målgruppe for hvem som kan få ordningen i Rundskriv I-15/2005. Det presiseres i rundskrivet at ordningen også skal gjelde for personer som ikke kan ivareta brukerstyringen selv, eller som trenger bistand til å ivareta ordningen. Videre vises det til at dette innebærer at personer med utviklingshemming eller familier med barn med nedsatt funksjonsevne kan få tjenesten organisert som BPA. Samtidig presiseres det at BPA tildeles uavhengig av type boform. I praksis betyr det at personer med utviklingshemming som bor i samlokaliserte boenheter kan ha tjenestene organisert som BPA.

Lov om pasient- og brukerrettigheter:
Man har rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen regulert i Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a. Nødvendig helse- og omsorgstjeneste handler om nødvendig hjelp basert ut ifra individuell vurdering av behov. Hjelpen skal ha en forsvarlig standard. Krav om forsvarlighet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven (Kapitel 4) og i Helsepersonelloven (§ 4).

Fra januar 2015 trådte rettighetsbestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d i kraft. Den innebærer en rett på å få organisert tjenestene som BPA innenfor gitte kriterier. Hvis man er under 67 år, har langvarig behov (utover 2 år) for personlig assistanse og/eller avlastning for barn, samt har stort behov så har man rett på å få tjenestene organisert som BPA. Som stort behov regnes et timeantall på minst 32 timer per uke, men er tjenestebehovet mellom 25 og 32 timer per uke, har vedkommende fortsatt rett på BPA hvis kommunen ikke kan dokumentere at organiseringen vil være vesentlig mer kostnadskrevende.

Helsetjenester er unntatt rettighetsbestemmelsen. I forarbeid til loven sies det at det vil være i tråd med intensjonen om kommunen legger enkle helsetjenester inn i BPA, så lenge brukeren ønsker dette. Videre skriver de at enkle helsetjenester kan være oppgaver som folk til vanlig gjør selv, og så lenge det er innenfor forsvarlighetskravets ramme bør slike enkle helsetjenester utføres av assistenten(e). Vurdering over om bistand kan utføres av ufaglærte assistenter, kvalifisert helsepersonell, eller behov for andre tjenester i tillegg til BPA må vurderes individuelt (Prop. 86 L 2013-2014)

Unntak fra journalføringsplikten i Helsepersonelloven
Ansatte i BPA ordning har unntak fra journalføringsplikten i Helsepersonellovens kapittel 8. Dette er beskrevet i § 2 i Forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester .

Det er viktig å merke seg at unntaket gjelder for dokumentering av tjenester som ikke er å anse som helsehjelp. Hva som er å anse som helsehjelp står i Helsepersonelloven § 3 tredje ledd; Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.

Dette betyr at ansatte i BPA – ordning som yter praktisk bistand ikke har dokumenteringsplikt. Det som er viktig å nevne i denne sammenhengen er at kommunen har det overordnede og forvaltningsmessige ansvaret i en BPA-ordning. Kommunen må sikre at tjenestemottaker mottar tjenester, at tjenestene er forsvarlige, og dette må dokumenteres. Dette kan løses blant annet gjennom å utarbeide rutiner, og å ha møter for gjennomgang av tjenestene mellom kommune, arbeidsleder/tjenestemottaker og eventuelt medarbeidsleder, og at disse møtene dokumenteres i journalsystemet.

I kapittel 3 i Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten står følgende: For personell som yter tjenester som ikke er å anse som helsehjelp, er det i forskrift om helsepersonellovens anvendelse § 2 gjort unntak fra helsepersonelloven kapittel 8 om helsepersonells journalføringsplikt. På dette området vil det derfor være behov for å utarbeide egne rutiner for dokumentasjon for å sikre at relevante og nødvendige opplysninger om tjenesteytingen blir nedfelt på en forsvarlig måte.

Oppsummert så betyr dette at assistenter i BPA-ordning ikke har dokumenteringsplikt etter journalforskriften når de ikke yter tjenester som er å anse som helsehjelp, men kommunen har plikt til å sikre og dokumentere at tjenestemottaker mottar faglige forsvarlige tjenester. Legges derimot enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen så innebærer det at BPA-ansatte ikke er unntatt dokumenteringsplikten, i og med at dette er å anse som helsetjenester og hjemles i Helse og omsorgstjenesteloven §3-2 nr. 6 bokstav a.  Les også BPA:Utfordringer 

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Helse- og omsorgstjenestene i kommunen reguleres av Helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har plikt til å sørge for nødvendig tjenester, og loven angir en rekke tjenester som kommunen er forpliktet til å tilby.

Tjenester som bruker har rett på å få organisert som BPA er personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, samt avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år. Personlig assistanse handler om bistand som er av både personlig og praktisk art, i og utenfor hjemmet. Dette kan handle om hjelp til egenomsorg og personlig stell, nødvendig rengjøring og bistand til dagliglivets gjøremål, opplæring, støttekontakt mv.

Selv om vilkårene i rettighetsbestemmelsen ikke er oppfylt har kommunen en plikt til å ha et tilbud om BPA (regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8). Kommunen skal i utformingen av tjenester legge stor vekt på hva tjenestemottaker mener, og intensjonen med BPA skal vektlegges i vurderingen.

Rundskriv I-9/2015 utdyper rettighetsbestemmelsen og skriver om organisering og drift av BPA. Spørsmål som BPA på reise, om utgiftsdekning og disponering av timene i ordningen belyses og kan leses om i rundskrivet. Vi viser til enkelte områder i rundskrivet som er særskilt aktuelt for personer med utviklingshemming, som arbeidslederrollen, BPA i samlokaliserte boenheter, BPA på andre arena og tvang og makt.

Arbeidslederrollen  
Rettighetsbestemmelsen gjelder også for brukere som av ulike årsaker ikke kan ivareta arbeidslederrollen helt eller delvis selv. Andre personer bistår da brukeren med å ivareta arbeidslederrollen, dette kan være foreldre eller andre som kjenner brukeren godt. Det å sikre selvbestemmelse og en reel brukerstyring er spesielt viktig, og det bør vurderes og avklares hvilke arbeidslederoppgaver brukeren kan gjøre helt eller delvis selv, og hvilke oppgaver arbeidslederen bør bistå med.

Brukere i samlokaliserte boenheter
Rundskrivet presiserer at rett til BPA ikke er knyttet til boform, men til person. Det betyr at selv om man bor i samlokaliserte boenheter har man rett på BPA.

Samtidig viser rundskrivet at det kan oppstå forskjellige problemstillinger når en eller flere av de som bor i samlokaliserte boenheter ønsker å organisere tjenestene som BPA. Dette kan være problemstillinger som forholdet til andre beboere og utnyttelse av personalressurser, rundskrivet viser til at ved hjelp av dialog og samarbeid med brukeren må slike spørsmål løses og besvares konkret.

Les: BPA i bofellesskap 

BPA på andre arena
Rundskrivet skriver at selv om man vanligvis ikke tildeler BPA på arena som barnehage, skole, arbeid mv. så vil det ofte være hensiktsmessige å samordne tjenestene slik at brukeren får færre personer å forholde seg til, og dermed tilstrebe en mer helhetlig og samlede tjenestetilbud. Rundskrivet henviser til rett på å utarbeide en individuell plan jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 og helse- og omsorgstjenesteloven §§7—1 og 7-2.

Tvang og makt
Personer med vedtak om tvang og makt etter helselovgivningen har også rett på å få organisert tjenestene sine som BPA. Et slikt vedtak er ikke til hinder for å ha rett på BPA. Det som er viktig å bemerke seg er at krav til kompetanse for anvendelse av tvang og makt jf. Kapitel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven også gjelder i en ordning der tjenesten er organisert som BPA.

Les også om artikkelen i kunnskapsbanken om BPA: Utfordringer 

Offentlig utvalg om BPA
Regjeringen satte ned et offentlig utvalg med hensikt i å foreslå forbedringer om ordningen brukerstyrt personlig assistanse, og å styrke BPA- ordningen. Målet er at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet som alle andre. Utvalget overleverte sin rapport til Helse- og omsorgsdepartmentet i desember 2021.