- Hvis vi har søkere som ønsker BPA og enten de selv kan være arbeidsleder eller har noen som kan være arbeidsleder for seg, så innvilger vi BPA om de ellers fyller kravene for å få BPA. Dette er en god måte å gi hjelp på, det blir en annen kvalitet når det er få personer som bistår. BPA passer ikke for alle, men når det passer er det en veldig god ordning sier Åshild Moen, enhetsleder på tildelingskontoret.

Vibeke Aagaard Johansen bor i bofellesskap og har tjenestene sine organisert både som tradisjonelle hjemmetjenester og som BPA, der størsteparten av timene er i BPA.

Mer informasjon om BPA finner du i denne artikkelen.

Johansen er litt sliten når NAKU er på besøk, hun har nemlig vært på ferie og kom hjem sent i går. Mor og medarbeidsleder Anne Aagaard forteller at Vibeke har ganske mye aktiviteter i hverdagen sin, og hun har et godt tilbud på dagtid. Vibeke er ansatt i SKUG- senteret (samspill og komponering uten grenser) ved kulturskolen i Tromsø kommune, 2 dager per uke. Der utvikler og prøver Vibeke ut programvare som gjør at andre personer med nedsatt funksjonsevne kan komponere og spille instrumenter ved hjelp av brytere og musikkprogramvare. Vibeke har dagsentertilbud de tre andre dagene i uken. Ansatte i BPA er ikke med i arbeide eller dagsenter, men de kjører og henter henne. Hjemmetjenesten bistår Vibeke på morgenen før assistentene kommer.

- Vibeke har et stabilt personale, det er lite gjennomtrekk i assistentordningen, det er verdifullt at det fungerer så fint med assistentene sier Aagaard.

Organisering av BPA i Tromsø kommune
I Tromsø kommune har de ansatt en BPA – veileder, Evelyn Thomassen. Det er tildelingskontoret som behandler søknader om BPA, men ofte er Thomassen med på møtene.

- Det dukker som regel opp praktiske spørsmål om BPA, som for eksempel om sparing av timer, bruk av timene til ferie, ansettelsesprosessen og lignende. Da er det lurt at vi har en BPA veileder som kan svare ut slike spørsmål, sier Isabell Johnsen som er saksbehandler på tildelingskontoret.

- Min jobb handler blant annet om å holde meg oppdatert på statlige føringer og retningslinjer om BPA og oppdatere interne retningslinjer og prosedyrer, sier Thomassen.

Thomassen holder internopplæring for saksbehandlerne og hun deltar på møter mellom kommune, leverandører og arbeidsledere. Tromsø kommune har konsesjonsavtale med flere private BPA-leverandører.

-Med BPA-veilederen sikrer vi at det er noen som har inngående kjennskap til BPA, og har et mer overordnet ansvar for oppfølging og veiledning av ordningen. Det er et suksesskriterium, og det har styrket ordningen, forteller Moen.

Veien til BPA
Bakgrunnen for at Vibeke Aagaard Johansen søkte om BPA var å redusere antall hjelpere. For å kommunisere godt med Vibeke er det viktig å kjenne henne. - Ett og halvt år etter at Vibeke flyttet til egen leilighet hadde 137 forskjellige hjelpere bistått henne, da blir det veldig sårbart uansett hvor god kvalitetssikringen er, sier Aagaard. Da ble det søkt om BPA.  

-Det var en krevende søknadsprosess å stå i som pårørende, flere runder med begrunnelser, men det er ikke slik at vi søker om timer som Vibeke ikke trenger!

Det kommer frem i samtalen at det har vært utfordringer knyttet til samarbeidet med kommunen i søknadsprosessen, men at dette har bedret seg etter innvilgelse av BPA.

Elise Karlsen bor i leilighet tilknyttet en samlokalisert boenhet og hennes tjenester organiseres som BPA.

-På veien fram mot BPA så bør kommunene være tidlig ute med å informere og gi god informasjon om BPA. Benytt pårørende som ressurs, oppfordrer Karlsen. Jeg skulle ønske BPA ikke var en kampsak men en selvfølgelighet!

Deres historie stemmer godt overens med funn i forskningsrapport (166/2015) fra Askheim mfl. Der fremgår det at brukerne gir kritikk til kommunene om prosessen frem til BPA, og om manglende informasjon fra kommunene om BPA- ordningen. Når BPA er innvilget er de fleste brukerne svært fornøyd. Les mer om dette i artikkelen om BPA:forskning.

På tildelingskontoret forteller de at det ofte tar litt tid å behandle søknader om BPA.

- Det er mer omfattende og krevende å vurdere BPA søknader. I en tradisjonell hjemmetjeneste vurderer man hjelpebehov og ønsker, men i BPA så må man også vurdere andre faktorer. Dette handler om vurdering av arbeidsledelse, om ordningen går opp i praksis spesielt knyttet til punkttjenester, og vurdere behovet for formell kompetanse.

– Grundig vurdering gir bedre resultat i lengden, men vi har forståelse for at det kan oppleves usikkert og frustrerende for pårørende når det tar tid.

Informasjon om lovverk og statlige føringer om BPA finner du i denne artikkelen.

BPA i bofellesskap
Det er noen problemstillinger som generelt blir reist i samtaler om BPA i bofellesskap. Dette gjelder blant annet utfordringer og spørsmål som handler om den praktiske gjennomføringen når noen har og andre ikke har BPA av de som bor i det samme bofellesskapet. 

I kunnskapsbanken har vi artikkel om BPA: utfordringer.

Oden Singarajah, leder i bofellesskapet som Johansen bor i, sier at de har positive erfaringer med kombinasjon av hjemmetjeneste og BPA.

- Tydelig definerte arbeidsoppgaver og ryddighet, god dialog og at man arbeider mot samme mål, er forutsetninger for å lykkes. Vi har formelle møter, men jeg er veldig glad i lavterskelkommunikasjon sier Singarajah.

Selvfølgelig kan BPA-ansatte være på fellesarealet påpeker Singarajah når NAKU spør om de anser dette som en utfordring. Men hva med taushetsplikten?, spør vi, ettersom vi kjenner til at dette blir trukket frem som en problemstilling omkring BPA i bofellesskap.

-Klart dette er noe vi diskuterer, men det handler om hvordan vi ser på det. BPA er veldig positivt for Vibeke, og det blir et spørsmål om hvor mye man skal problematisere dette med taushetsplikt. Fellesarealet er en arena for inkludering og fellesskap, og hvis BPA-ansatte er der sammen med beboer så klarer vi å ivareta taushetsplikten helt uproblematisk, uttaler Singarajah

-Vibeke liker å bake sammen med sine ansatte og så spandere baksten til sine naboer, og hun deltar på noen fellesaktiviteter her, forteller Aagaard.

Du kan si at det er to forskjellige ordninger som møtes, men først og fremst er det folk som møtes.

Det har ikke vært så mange utfordringer omkring BPA og bofellesskap forteller BPA-veilederen.

-De blir bedt på fellesaktiviteter og har gjerne med seg BPA ansatte. Man har ikke fått tilbakemelding på at det er noe problem, det er deres eget hjem så det skal ikke være så veldig vanskelig egentlig. Vi prøver å være løsningsorienterte, sier Evelyn Thommassen.

Arbeidsledelse
I BPA ordningen har arbeidsleder ansvaret for den daglige driften i ordningen. Både leder i bofellesskapet og de på tildelingskontoret trekker frem betydningen arbeidslederrollen har for å oppnå frihet og samfunnsdeltagelse, som er noen av intensjonene med BPA.

Det er ikke alltid enkelt å vurdere om bruker selv kan være arbeidsleder. Vi løser det gjennom dialog om hvilket arbeidsoppgaver rollen innebærer og hva vi forventer av arbeidsleder. Da kommer vi som regel til en løsning i fellesskap, sier Thomassen.

- Er vi usikker lar vi tvilen komme vedkommende til gode. Det er viktig at vedkommende får prøve seg, og samtidig få opplæring i rollen av leverandørene. Etter en stund tar vi en evaluering.

Når bruker ikke er arbeidsleder selv, er det viktig at arbeidsleder har god kjennskap og en nærhet til brukeren for å oppnå reell brukerstyring, uttaler Thomassen. Vi har dialog om hvilke arbeidsoppgaver det er naturlig at arbeidslederen utfører og hvilke det er naturlig vedkommende utfører selv. Selv om man ikke er arbeidsleder så kan vedkommende på forskjellige vis gi uttrykk for sine ønsker. 

Aagaard uttrykker at arbeidslederrollen innebærer mye arbeid. Arbeidsoppgaver som å ansette nye assistenter, gi opplæring, følge opp og sette opp vaktlister mv.

Uansett så tror jeg ikke at det er noen som skal være redde for at dette blir for vanskelig, man får råd og bistand underveis. Det er ingenting å frykte, og for de aller fleste som er pårørende så er man i mer eller mindre grad en prosjektleder allerede, poengterer Aagaard.

Mer aktiv hverdag
Det er flere ting Aagaard trekker frem som spesielt bra med ordningen. Det ene er involveringen i ansettelsesprosessen.

-Når Vibeke er med på intervjuene forenkler det å finne ansatte som Vibeke kan ha en god kjemi med og det betyr mye for Vibeke at ansatte også trives sammen med henne, slik at dette er gjensidig.

En annen ting som er bra ved å organisere tjenestene som BPA er mer fleksibilitet med tanke på innhold og aktiviteter i hverdagen. Vibeke deltar blant annet på konserter, drar på kino, ferieturer og medvirker på arrangementer.

-Nå har hun et mer meningsfullt liv med aktiviteter som hun velger selv, poengterer Aagaard.

-Vi beregner timer til fritid likt som om tjenestene skulle gis på tradisjonelt vis, men det kan likevel oppleves som et bedre tilbud fordi man står friere til å planlegge aktivitetene selv, og integrere de i andre daglige aktiviteter, sier Thomassen. 

Få ansatte, tryggheten og forutsigbarheten er faktorer som mor og medarbeidsleder May-Berith Karlsen trekker frem når hun oppsummerer det som er spesielt bra med at Elise har tjenestene organisert som BPA.

Om hjelpa skal bli god må hjelperen få sjansen til å være god. Det er lettere i en BPA ordning med færre ansatte og gjennom brukerstyringen, sier Åshild Moen enhetsleder ved tildelingskontoret.

I Tromsø kommune så kan arbeidslederen spare timene i vedtaket. Timene kan brukes til ferieturer eller andre aktiviteter. Dette med forbehold om at oppgavene i vedtaket løses, at man holder seg innenfor timerammen pr år, og følger arbeidsmiljøloven ovenfor assistentene.

- Vi har som prinsipp at vi ikke blander oss opp i om arbeidslederne klarer å spare opp timer til å gjennomføre feriereise med assistentene, uttrykker Thomassen.