Støttemateriell for beslutningsstøtte
God beslutningsstøtte er viktig for at mennesker med utviklingshemming skal kunne bestemme selv og leve liv i tråd med egne ønsker og verdier. Et norsk prosjekt har tilpasset et rammeverk for [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Kari Anne Bertelsen, fagrådgiver, og Espen Søyland, vernepleier med opplæringsansvar i Bo- og miljøarbeidertjenesten i Halden kommune, opplevde begrensninger med tiltaksplaner og at det fagadministrative verktøyet de brukte ikke var tilpasset miljøarbeid og brukermedvirkning. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan personer som mottar helse- og omsorgstjenester bruker brukertilgang i fag- og journalsystemet Omhu.
Brukermedvirkning i praksis
Kari Anne og Espen ønsket et alternativt journalsystem, der brukerne selv kunne styre aktivitetsplanene sine og øke selvbestemmelsen. Nå har de testet ut denne metoden i tre år, sammen med fem personer. Martin Pettersen er en av de som har brukertilgang i journalsystemet Omhu. Martin begynte med Omhu januar 2024, og det har vært en pågående prosess med opplæring og tilvenning. Han huker av hva han gjør i løpet av en dag, og hva han ikke gjør. Det blir også gjort vurderinger underveis, slik at ansatte kan gå igjennom at ting er gjort, og sikre at han får de tjenestene han skal ha.
- Nå er det mindre mas fra ansatte om oppgaver som må gjøres, som for eksempel å vaske klær, for det står i journalen og jeg dokumenterer om det er gjort eller ikke, sier Martin. -Jeg blir mer selvstendig.
Han sier videre at det han liker godt med tilgang til journalsystemet er at han føler seg voksen, og han ønsker at andre kommuner skal gjøre det samme.
-Det er mulig å dele opp tilgangene i Omhu, slik at Martin kan se og legge til ting selv, og han kan se hvem som kommer på jobb, fortsetter Espen.
Ina Nohr har hatt brukertilgang til journalsystemet siden i sommer. Ina forteller at hun synes det er fint å ha tilgang og at hun krysser av gjøremålene for dagen. -Jeg liker å ha tilgang, for å se selv og ha kontroll på hverdagen, sier Ina
Videre forteller Ina at det er litt vanskelig å logge inn i journalen helt på egen hånd -Men det er lettere med hjelp fra personalet, sier hun.
Kari Anne påpeker brukermedvirkningen -Det finnes ingen fasit på hvordan man får systemet til å fungere for alle, det viktigste er å diskutere med brukeren om hva som fungerer for den enkelte.
-Det er brukermedvirkning i praksis for å si det enkelt, det er CRPD i praksis, understreker Kari Anne. Det er deres liv, så de som har mulighet til å styre og organisere selv må absolutt få mulighet til det. Dette er framtiden der personene har en aktiv rolle i egen journal.
Brukertilgang i dokumenteringsverktøy
Leder og medeier i Omhu, Philip Aspholt-Weisser, og kundebehandler Ingvild Kvissel Melbye er opptatt av at personer som mottar tjenester skal ha tilgang til sin egen journal, og dette har de lagt til rette for i fag- og journalsystemet.
-Det skal være et system som er forståelig. En ansatt uten helse- og sosialfaglig utdannelse skal også forstå hva hen skal gjøre, og systemet skal være tilgjengelig for alle, sier Philip.
-Om den enkelte liker å ha det mørkt på rommet, eller hva den enkelte liker å spise, skyter Ingvild inn. Alle disse små hverdagstingene. Det er viktig at informasjonen er tilgjengelig.
-Ja, hva som er preferansene til tjenestemottaker, at det ikke er historikk som er skrevet for 20 år siden, men at det er tilgjengelig og oppdatert informasjon, fortsetter Philip.
- For å innfri krav og føringer i veilederen, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, er det viktig at personene selv er involverte i dokumenteringen, og derfor er dette en av grunnene for at vi har lagt til rette for brukertilgang i dokumenteringsverktøyet, sier Philip og Ingvild.
De sier at det er viktig at journalen tilpasses den enkelte og at en stiller seg spørsmål om hvordan vil jeg at min journal skal se ut, hvordan vil jeg min hverdag skal være, hva er viktig for meg når jeg trenger hjelp.
Det kan være utfordrende å lage et fag- og journalsystem som ikke bare fungerer for ansatte, men også for personer med utviklingshemming. Inngangen til Omhu-systemet er tilpasset personen ut ifra funksjonsnivå, og har flere ulike justeringer. Noen trenger kun at ansatt sier høyt hva som skal gjøres i løpet av dagen, andre trenger å se hva som skal skje, mens andre igjen kan være med og endre hele planen fram og tilbake, også sammen med pårørende om det er ønskelig. Når man haker av ulike parameter, er det mulig å se endringene over tid i en egen graf.
Det er viktig for Philip og Ingvild å få frem at de med systemet også ønsker å rette søkelyset på tegn på trivsel, mestring og glede, og om tjenestemottaker har god livskvalitet i ulike settinger. Slik ser en etter sikre gode tegn, istedenfor å ha fokus på hva som har vært dårlig.
-Vi vil gjøre det så enkelt som mulig å gå på lysglimtjakt, sier Philip. Som regel er det søkelys på negative ting, det som utfordrer personalet som sårstell, utfordrende atferd og lignende. -Vi vil lede brukerne av Omhu til å også registrere tydelige tegn til glede i samhandlingen, lysglimtjakt, at det skjedde noe fint i situasjonen, lete etter livsglede, understreker han.
-Dette er reell brukermedvirkning i hverdagslivet, sier Philip og Ingvild. Det er viktig å ha enkeltindividet i sentrum.
For å ivareta sikkerheten knyttet til personvern kreves det per i dag innlogging med BankID.
-For å imøtekomme utfordringene med at flere personer med utviklingshemming ikke har BankID, har Omhu et pågående kartleggingsprosjekt for å finne løsninger på sikker innlogging som ivaretar personvernet, men uten bruk av BankID. Dette er et pågående prosjekt forteller Philip.
Normalisering av språket
Kari Anne og Espen fra Halden kommune forteller at når personen selv fikk brukertilgang mottok de tilbakemelding om språket som ble benyttet i fag- og journalsystemet. Personen kjente seg ikke igjen i enkelte begreper som stod skrevet, for eksempel bruk av ordet morgenstell.
-Språkbruk i journalsystemet har vært et vesentlig tema, som har medført endringer i hvilke begreper som benyttes, og det er viktig å normalisere språkbruken i systemene, forteller Espen.
-Det er klart det er uvant og nytt for både tjenestemottakere og ansatte, fagspråket må jobbes med, man tvinges til å tenke nytt, og det er en ny måte å tenke brukermedvirkning på, sier Kari Anne.
De forteller at de også har hatt refleksjoner og vurderinger om brukertilgang kan føre til merbelastning
-Det er også viktig å vurdere om denne måten å føre journal på gir en belastning for den enkelte, eller om det gir mindre belastning. For noen kan det føre til mer frihet og selvbestemmelse, mens for andre kan det virke stressende. Dette må vurderes individuelt for den enkelte.
Anbefaler andre kommuner å involvere personer med utviklingshemming i fag- og journalsystem
De anbefaler andre kommuner å involvere personer med utviklingshemming, begynne i det små, og forklare hvorfor og hvordan det er tenkt.
-Endring er skummelt og ting tar tid, men det som er viktig med brukermedvirkning, er at man føler seg inkludert og får oversikt.
Kari Anne og Espen understreker at de fremdeles lærer hvordan de gjør dette på en best mulig måte.
-Vi har en god vei å gå, men vi har begynt, også må vi jobbe videre og utvide, sier Kari Anne.
De avslutter med å si at alt er ikke gjort over natten, men det at en person med utviklingshemming kan se at hen kan være med å forme sin egen hverdag gjør at mulighetene endres, kanskje personen endrer meninger over tid, og kommer på at en faktisk kan si sin mening.
Les også om dokumentasjon ved NAKU sine temasider om Helsedirektotatets veileder.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».