Selvbestemmelse og trygghet - innledning av Jens Petter Gitlesen
1. februar 2019 - CRPD
De mest grunnleggende verdiene i vestlige demokratiske samfunn er selvbestemmelse og trygghet. Disse verdiene er truet av tradisjoner, profesjoner, institusjoner, pårørende, fordommer, tjenester og lovverk. Av lovverk gjelder det spesielt vergemåls- og tvangslovgivningen.
Av Bitten Munthe-Kaas
NFUs forbundsleder Jens Petter Gitlesen karakteriserte manglende tilrettelegging og dårlig økonomi som de største hindrene for å motvirke disse truslene. -Det koster å gi mennesker selvbestemmelse. Spørsmålet er om det er hjelp eller overgrep vi driver med. I følge lovverket er det definert som hjelp, selv om lovverkets ulike former for tvangslovgivning i praksis bidrar til at det skjer overgrep. Tolga-saken er bare et av mange eksempler på det.
Jens Petter var en av innlederne på NAKU sitt seminar "Å bestemme selv er en menneskerettighet" som ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo i forbindelse med den internasjonale dagen for funksjonshemmede, 3. desember 2018. Denne artikkelen bygger på hans innlegg der. Mer om seminaret finner du i andre artikler under området CRPD i Kunnskapsbanken.
Gitlesen minnet samtidig om at NFU i årevis har jobbet for å endre lovgivningen i kjølvannet av mange slike overgrep. -En reportasjeserie i VG om overgrep mot tre brødre i Hedmark var det som måtte til før det endelig skjedde noe. Noe av det verste Magnus i Tolga ble utsatt for i vergemålslovens navn var ikke at han ble satt under vergemål uten å ane det. Det verste var at han ble fratatt selvbestemmelsen.
Andre personer med utviklingshemning blir fortsatt utsatt for alt fra abort med tvang, tvangssterilisering, omsorgsovertakelse og fratakelse av førerkort hvis de får diagnosen utviklingshemning i voksen alder. Det er kanskje ment slik, men er likevel ikke gitt at dette er hjelp. Det er tvert i mot det motsatte av selvbestemmelse, presiserte NFUs forbundsleder.
Han kom deretter inn på Helsetilsynets landsomfattende tilsynsrapport «Det gjelder livet» - om helse- og omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemning fra 2017. –Rapporten er en grundig dokumentasjon på at det gis for lite tjenester eller bistand – spesielt til personer med utviklingshemning i bofellesskap. Manglende personell fører til at flere ikke kommer seg ut.
Tvang
Det skjer i tillegg en rekke andre former for ulovlig tvang som det sjelden snakkes om. Stikkord kan være i forhold til hvordan og med hvem en skal bo, rigide husregler om når en skal spise hva og med hvem, valg av klær og fritidsaktiviteter. Med hvilken rett kan ansatte i bofellesskap nekte folk å bruke felles arealer i et bofellesskap når leietakerne betaler for å bo der? Med hvilken rett kan de nekte en som bor der å ta imot besøk av foreldre og andre familiemedlemmer, si nei til alt fra valg av fritidsaktiviteter, deltakelse i forhold til egen tro og livssynsaktivitet, deltakelse på fotballtrening – for bare å nevne noe?
Snu dagens praksis 180 grader
Jens Petter Gitlesens råd til myndighetene er å snu dagens praksis 180 grader. – Dette må legges mer vekt på budsjettmessige forhold og vedtatte positive sosiale rettigheter i arbeidet som nå pågår med stortingsmeldingen som er basert på Rettighetsutvalgets innstilling. Både her og i lovverket for øvrig må begrepet «samtykkekompetanse» uansett unngås. Begrepet er diskriminerende og brukes i tillegg som begrunnelse for å frata personer deres selvbestemmelse.
Gitlesen minnet samtidig om at selvbestemmelse må læres og erfares. - Dumme handlinger kan være nødvendig. Det er lov for alle å gjøre ting en angrer på. Også mennesker med utviklingshemning må lære seg å gå på trynet, sa NFUs forbundsleder.
Her kan du se hele innlegget til Jens Petter Gitlesen på NAKU sitt seminar "Å bestemme selv er en menneskerettighet" på Litteraturhuset i Oslo 3. desember 2018: