Av Bitten Munthe-Kaas
Temaet for innlegget til seniorrådgiver Kristine Vierli fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet var direktoratets oppfølging av CRPD. Hun orienterte innledningsvis kort om en undersøkelse som ble foretatt blant noen fylkesmenn og kommuner. -Alle var enige om at menneskerettighetenes betydning. Mange har likevel fortsatt et tjenestefokus når det blir snakk om hvordan den enkeltes behov best kan ivaretas. Det er i tillegg lite kunnskap og forståelse for det paradigmeskiftet FN-konvensjonen representerer. Den krever både en ny form for tenkning og ikke minst at vi snakker om og med hverandre på nye måter, presiserte Vierli.  

Kristine var en av innlederne på NAKU sitt seminar "Å bestemme selv er en menneskerettighet" som ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo i forbindelse med den internasjonale dagen for funksjonshemmede, 3. desember 2018. Denne artikkelen bygger på hennes innlegg der. Mer om seminaret finner du i andre artikler under området CRPD i Kunnskapsbanken.

Hun ga samtidig uttrykk for at norske kommuners ulike ansvarsfordeling og inndeling i sektor- og fagområder er en stor utfordring for å nå ut med budskapet i konvensjonen. -I praksis betyr det for eksempel at mens noen er gode på opplæring, kan andre være bedre på avlastning og fritidstilbud, og da forsvinner kanskje likestillingsperspektivet 

Kommunemonitoren
Bufdir legger stor vekt på informasjonsarbeid i kjølvannet av konvensjonen, fortsatte Vierli.  -Vi har allerede en egen nettside med rettighetsinformasjon. Bufdir lanserte nylig en kommunemonitor på dette feltet i tillegg. Dette er en nettressurs som skal gi kommunene bedre oversikt over dekningsgrad, ressurser og kvalitet på tjenester som leveres til personer med utviklingshemning i kommunene. Kunnskapen på dette fagområdet har hittil vært relativt fragmentert. Bruk av monitoren vil gjøre det enklere for kommunene å se egne tjenester knyttet til personer med utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser. Her kan de sammenligne seg med og lære av hverandre.  Vi håper disse lett tilgjengelige faktakunnskapene blir nyttige verktøy i bevisstgjøringsarbeidet overfor kommunene, fylkeskommunene og de kommunale rådene for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Prosjektplan
Direktoratet er i tillegg i gang med å lage en prosjektplan som skal sikre bedre gjennomføring av CRPD i kommunene. Dette var bakgrunnen for undersøkelsen som ble nevnt innledningsvis. Vi har fått bekreftet våre antagelser om at det er mye velvilje, positive holdninger og samtidig stor kunnskapsløshet om betydningen av CRPD.

Vierli påpekte at de kommunale rådene for mennesker med funksjonsnedsettelser vil være viktige i det videre arbeidet. 

Mange spørsmål
Bufdir får mange spørsmål om hvordan det videre arbeidet med CRPD skal følges opp. Mange synes sikkert det er trøttsomt når vi svarer at det vil kreve bevisstgjøring og holdningsarbeid. De har hørt det samme så mange ganger før, og tror ikke lenger på at det vil løse noen problemer. Vi tenker at bevisstgjøring og holdningsarbeid ikke gjør det i seg selv, men at det kan være med på å dytte utviklingen i riktig retning. 

Bufdir er i denne sammenheng opptatt av både å ha fokus på brukerperspektivet og at alt som gjøres i arbeidet med CRPD skal være kunnskapsbasert. – Vi har god dialog og et tett samarbeid både med de som selv vet hvor skoen trykker, brukerorganisasjonene og med ansatte i tjenestene for mennesker med funksjonsnedsettelser. 

Her kan du se hele innlegget til Kristine Vierli på NAKU sitt seminar "Å bestemme selv er en menneskerettighet" på Litteraturhuset i Oslo 3. desember 2018: