Overvekt og fedme er et økende problem blant befolkningen. Nå er 20 prosent overvektige blant nordmenn. Blant mennesker med utviklingshemming er risikoen for overvekt og inaktivitet mye høyere.

Trenger mindre mat
Mange med denne diagnosen har mindre spenning i musklene (hypotoni). Dette gir lavere forbrenning og disse har derfor enda lettere for å legge på seg enn mennesker uten utviklingshemming, forklarer seksjonsoverlege Trude Njølstad ved Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) i Stavanger.

I april 2018 startet prosjektet «På topp i egen kropp». Målet med prosjektet er at sju personer som alle bor i bofellesskap med ansatte tilknyttet skal gå ned i vekt og få etablert nye kostholds- og aktivitetsvaner. 

Parallelt skal de ansatte i bofellesskapene også få økt kunnskap og nye rutiner som kan forebygge helseskadelig overvekt, forteller seksjonsleder Bjørn Roar Vagle ved Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) i Stavanger. 

Halvparten har gått ned
Fasit i november 2018 er at fire av sju kursdeltakere har gått ned i vekt. Disse er lett til moderat utviklingshemmet. Prosjektet skal evalueres til våren og det kan godt hende det blir videreført, sier Vagle.

I «På topp i egen kropp» samarbeider Stavanger kommune tett med spesialisthelsetjenesten. Beboerne har deltatt på samlinger hvor de har lært om sunn mat og fysisk aktivitet.  De ansatte har også deltatt på samlinger hvor de har fått kunnskap om hvordan de kan motivere beboerne og hjelpe dem til å tenke annerledes rundt mat.

Bjørn Roar Vagle håper prosjektet vil vise at med smågrep kan en få til store endringer uten å nærme seg tvang.

Ømtålig tema
- Dette er et veldig vanskelig tema, for mat er jo så godt og for mange er mat også trøst. Likevel er det viktig å gå inn i, for flere utviklingshemmede blir så overvektige at det reduserer livskvaliteten deres i stor grad, og i noen tilfeller fører til større hjelpebehov. Flere blir sosialt isolerte og får fysiske plager, påpeker Vagle.

Hans inntrykk er at mat og bevegelse kan være vanskelige tema for de ansatte å gå inn i. Mange kvir seg for å komme med råd, fordi de er redde for å krenke den personlige friheten til brukeren. 

- Jeg mener at råd og veiledning og å oppmuntre den enkelte til å ta gode valg, ikke kommer i konflikt med retten til selvbestemmelse. Å sette grenser og gi påminnelser er ikke galt. Men det må være en planlagt faglig tilnærming, både på struktur og samhandling for å unngå overtramp og "mas". Det viktigste er å få til et positivt samarbeid rundt dette og gi den enkelte lyst til å ta vare på kroppen sin, poengterer Bjørn Roar Vagle.

Smågrep, stor virkning
Vagle forteller om en kvinne med Downs syndrom som ble sykelig overvektig i løpet av fire-fem år etter hun flyttet til bofellesskap. Hun brukte en hel pakke smør på brødskivene per uke. Det viste seg at hun ikke hadde noe imot å kutte ut smør på skiven. Med glede ble også sukkerholdig eplenektar byttet ut med kalorifri saft. Nå har hun gått ned over 20 kilo. 

- Det er fantastisk, og så kjekt å se hvor stolt og fornøyd hun er, forteller Njølstad.  

Bjørn Roar Vagle mener vi har altfor lett å overføre egne vaner til brukerne, noe som kan slå uheldig ut, siden denne gruppen ofte er lite fysisk aktive og til dels mangler innsikt i hvordan mat og vekt henger sammen.

Ifølge Vagle eksponeres personer med utviklingshemming for vel så mye usunn mat som resten av befolkningen. Noe som ikke skyldes vond vilje, men at det ofte mangler systemer og overblikk over hva den enkelte har spist i bofellesskap med mange ansatte. Den ene vet ikke alltid hva de andre har gjort, det hele blir for tilfeldig, påpeker Bjørn Roar Vagle.

Må kos være mat?
- Er det fint vær tar kanskje en ansatt beboeren med på tur for å kjøpe is. Så kommer ettermiddagsskiftet på jobb og en ny ansatt tar brukeren med på tur nummer to for å kjøpe is. Dermed blir det to is den dagen, sier fysioterapeut Mona Plener Sandved som et eksempel.

De ansatte steker vafler og baker kaker for å lage det koselig for beboerne, men kanskje kos kan frikobles fra mat og heller knyttes til det å gjøre en hyggelig aktivitet, sier seksjonsoverlege Trude Njølstad.

I fritidsklubber, på dagsenter og i vernede bedrifter er det også ofte rikelig tilgang på usunn mat. Hva med å innføre en maksregel på maks en pølse i brød per person i kiosken? spør Vagle.

Fødselsdagsfeiringer er en annen arena hvor psykisk utviklingshemmede får stor tilgang til usunn mat. Ofte feires bursdager med alle i et bofellesskap, i store fellesskap blir det svært mange selskaper i løpet av et år.

- Men hvorfor skal psykisk utviklingshemmede feire bursdagen med 16 naboer? Vi andre gjør jo ikke det. Bursdagsfeiringer bør være forbehold de nærmeste vennene, mener Bjørn Roar Vagle.

Ikke stek hele kjøttdeigen
Middagsporsjonene har også en tendens til å bli for store enten brukeren lager middag selv eller får hjelp av de ansatte. 400 gram kjøttdeig blir gjerne stekt på en gang, og så spiser beboeren middag også til kvelds. I stedet bør en pakke kjøttdeig fryses ned i fire pakninger, slik at det holder til fire middager, dermed unngår en at beboeren får i seg altfor mye mat.

Thale Eirin Hovland og Henriette Hognestad er to av kursdeltakerne. Begge har gått ned i vekt og synes de har lært mye på samlingene de har vært på.

Begge er nå opptatt av å jakte på Nøkkelhull-merkede produkter når de handler og de har kuttet ut å spise sjokolade. I stedet kan de kose seg med smudi. Et triks de har lært er å aldri ha fristelser på lur midt i uka. Det er bedre å kjøpe inn litt knask i helga. Henriette elsker chips og unner seg fremdeles dette, men nå bare én gang i uka.

Liten, ikke stor pose
- Da kjøper jeg nå en liten pose i stedet for en stor, og så velger jeg gjerne tortillachips siden den inneholder mindre fett, forteller hun.

Når de unge kvinnene lager middag blir tallerkenmodellen flittig brukt, slik at de passer på at halve plassen er dekket av grønnsaker, resten fordeles likt mellom ris/pasta/potet og kjøtt/fisk. Laks og kyllingfileter står ofte påmenyen, forteller de to.

Både Thale Eirin Hovland og Henriette Hognestad passer også på å bevege seg flere ganger i uken. Hognestad går på spinning og på tur, Hovland trener også og er glad i å svømme.

Mona Sandved og de andre i prosjektet mener mange ansatte med fordel også kan tenke mer kreativt når det gjelder aktiviteter i bofellesskapene. 

Spennende aktiviteter
Aktiviteten må ikke alltid være «Å gå tur i nabolaget»på pensjonist måten, minner Sandved om.

- Hva med å gå «Pokemon Go» eller ta med en hund til en lokal fjelltopp?
- Eller arrangere en stafett påplenen?
- Hva med «Tufteparken»? 

En kikke-tur på kjøpesenter er bevegelse og kan for noen være mer motiverende enn en vanlig rusletur, minner Vagle om.

Foto: Thale Eirin Hovland (t.v) og Henriette Hognestad har fått hjelp til å legge om mat -og aktivitetsvaner av blant andre fysioterapeut Mona Sandved og seksjonsoverlege Trude Njøten (helt til høyre)

Bjørn Roar Vagle skrev kronikk i Fontene om temaet høsten 2018.