Den alminnelige betydningen av inkludering er det å høre til og ha en plass i et fellesskap. I faglige sammenhenger pekes det på samspill, tilgang på ressurser, roller, avbildning og nettverk som del av det å være inkludert. I denne reportasjen ser vi nærmere på denne utviklingen fra barnehagealder og fram til voksenlivet og overgangen til arbeid. Utgangspunktet er at barn med utviklingshemming skal kunne vokse opp med sine jevnaldrende og inkluderes i samme arenaer som alle andre barn og unge. Dette har vært et bærende ideal for utdanningspolitikken, men historien om inkludering er ofte fortellinger om marginalisering etter hvert som barn og unge med utviklingshemming vokser til. Barn med utviklingshemming deltar i barnehager og grupper sammen med andre barn uten utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser. Dette endrer seg når barna begynner på skolen, og forsterker seg i overgangen til yrkeslivet. Hva er forklaringen på dette?

Funksjonshemming – gapet mellom omgivelsenes krav og personens forutsetning   
Ofte illustrerer en funksjonshemming som et misforhold mellom personens forutsetninger og samfunnets eller omgivelsens krav. Dette blir kalt gap-modellen som kan framstilles i følgende figur:

Misforholdet mellom personens eller elevens forutsetninger og samfunnets eller skolens krav gir utfordringer som må løses. Inkludering er et begrep og verktøy som skal være med å redusere misforholdet. Inkludering innebærer å gjøre tilpasninger i omgivelsen eller skolen slik at det samsvarer bedre med elevens behov. Målet med inkludering blir å sikre deltakelse i miljøer og sammenhenger som er vanlige og positivt verdsatte, og å fjerne ordninger som er nedvurdert og stigmatisert. 

Figur: Den stiplede linjen viser i prosent hvor mange utviklingshemmede som gis tilbud utenfor det ordinære tiltaket[1] , mens de to heltrukne linjene illustrer samfunnets krav og utviklingshemmedes forutsetninger. [1] Tall hentet fra Å vokse opp med funksjonshemming (Tøssebro og Wendelborg 2014).

Elever med utviklingshemming sluses ut av den ordinære skolen ved de store overgangene i skoleløpet. I barneskolen er det nærmere 40 prosent av elever som er utenfor vanlig klasse, mens dette tallet øker til nærmere 60 prosent i ungdomstrinnet og 85 prosent i videregående skole. Skolen har vansker med å leve opp til inkluderingsidealet. Kostnaden ved å være forskjellig – å ikke strekke til skolens krav – faller på den utviklingshemmete elev og ikke tilrettelegging i den vanlige klassen i en ordinær skole.

Vi har snakket med fire virksomheter, en barnehage, to videregående skoler og en bedrift. Vi intervjuer dem generelt om inkludering, og spør spesielt om inkludering av utviklingshemmede.

Jakobsli barnehage i Trondheim

Vi kontaktet barnehagen og stilte dem tre spørsmål som Lotte Knudsen, Unn Kristin Sandnes, Ingrid Håker, Ida Juberg og Margrete Skevik og Thea Rime har sendt oss svar på

Vi har spurt hva de legger i begrepet inkludering?

- Vi bruker inkludering framfor integrering -vi tenker det er systemet, avdelingen og felleskapet som skal inkludere barnet- ikke barnet som skal integreres på avdelingen. Det er ikke noen som skal føres inn i en gruppe. Inkludering gir en dypere mening om det å tilhøre en gruppe og samfunn.

- Inkludering er å se på forskjellighet og mangfold som en ressurs. Det handler om å være nysgjerrig, tilstede i hver relasjon og å se hvert møte som unikt. Alle trenger å bli sett og verdsatt i et felleskap. I barnehagen krever det at vi arbeider med holdningene, at vi reflekterer og at vi voksne møter alle med kompetanse og relasjonskompetanse.

- Inkludering handler om å legge miljøet til rette slik at alle kan delta og oppleve å høre til i barnegruppa uansett funksjonsnivå og forutsetninger som likeverdige og del av fellesskapet.

- Inkludering handler ikke om å få det som flertallet oppfatter som uvanlig til å passe inn i det de fleste av oss tenker er "normalt". God inkludering får vi når alle blir møtt på sitt potensiale og med anerkjennelse som den personen man er. 

2: Hva må til for å lykkes med inkludering.

- I barnehagen er det viktig at inkludering er forankret i ledelsen. Leder er med på og legger føringer for at inkludering er viktig kunnskap og at personalet har en felles forståelse for hvordan vi jobber.

- For å lykkes med inkluderingen må vi jobbe med holdninger hos oss ansatte i barnehagen. Vi må ha verdiene "i panna" "i hjertet" og utenpå oss selv og ha en bevissthet om hva dette innebærer. Gode holdninger skaper en dra-kultur med løsningsorienterte voksne. Det må være en grunnholdning blant barn og voksne om at vi tolererer det å være forskjellig og at vi ser på det som en styrke. Vi må være fleksible voksen med vilje og entusiasme som tør å tenke litt annerledes og ikke tenke at alle nødvendigvis må gjøre det samme hele tiden.

- For at vi skal lykkes med inkludering må vi ha miljøet i fokus, både det fysiske og det sosiale miljøet. Vi er opptatt av at universell utforming er bra for alle og veldig nødvendig for noen.

- Vi må legge til rette for lek, læring og delaktighet i et mangfolds-perspektiv. Det forutsetter inkluderende tanker under all form for pedagogisk planlegging og tiltak. Vi etterstreber deltakelse når vi planlegger leke- og samspillsituasjoner, og improviserer i her-og-nå situasjoner. Barnet kan også ha stor glede av å være deltakende ved å være tilstede midt i leken. Vi opplever at barna inkluderer barn med store funksjonshemminger i lek. Målet i IODP er å styrke barnets muligheter for deltakelse og for å for så og bli forstått. 

3: Har du eksempler fra din praksis på god inkludering?

- Siri og vennene liker å leke dukkelek. De lager mat og steller dukkene. Siri sitter enten i arbeidsstolen sin eller ligger på senga ut ifra dagsform. Siri har PEG på magen som hun får mat igjennom. En av dukkene får også PEG på magen. Vi laget hull i magen på dukka og satte inn en murplugg. Det er populært å gi dukka med PEG mat med slange og sprøyte. Når Siri får mat igjennom sin PEG, bytter vennene på å gi dukka mat gjennom PEG.

- Alle barna på vår barnehage har “meg selv” samling der de presenterer seg selv, sine interesser og sin familie. Oda deltar på sin måte og vi presenterer Oda og hennes favorittaktiviteter for de andre barna gjennom en “Bookcreator” bok vi lager på hennes Ipad. De andre barna er veldig opptatt av hva Oda klarer og sette ord på dette. Oda er veldig flink til å bevege seg og å flyte i vannet og når vi ser filmen fra svømminga til Oda- roper en gutt på 5 år- «Se da- Oda kan svømme, det har ikke jeg lært med enda- hu e bra flink»!

Tiller videregående skole i Trondheim
Vi har snakket med rektor Kirsti Horne og spør henne:

Hva legger du i begrepet inkludering?
- Det er helt sentralt at alle elever skal tilhøre en klasse og ta del i fellesskapet i skolen.

Inkludering er noe helt annet enn likeverdig opplæring. Likeverdig opplæring skal gis ut fra behov og ut fra at det er forskjell mellom elever. Da er det snakk om å oppnå likeverd ut fra at elever er forskjellige. Inkludering hører hjemme i en annen divisjon.

- Et sentralt utgangspunkt er hvor elever med utviklingshemming er plassert i skolen. Er de plassert der hvor de er mest mulig usynlige eller der hvor en finner plass til dem når alle andre er plassert. De må være midt i skolen, sammen med alle de andre elevene. En kan tenke seg en blomst og at skolens ulike avdelinger er kronbladene. Da må elever med utviklingshemming være plassert midt på et av kronbladene. Vi skal bygge om skolen i løpet av de neste tre år, og da vil vi bygge etter en forståelse av at alle elever skal ha samme slags fysiske plassering – midt i skolelandskapet og fellesskapet.

- Men fysisk integrering er ikke nok. Det handler blant annet også om språk. Hos oss har vi nå endret betegnelsen STO (særskilt tilrettelagt opplæring) til AHT (arbeidslivstrening og hverdagslivstrening). Dette er etter modell fra skoler andre steder. Med en gang en har brukt ordet alternativ opplæring, har en plassert en elevgruppe utenfor. Det nye navnet handler om hva det er fokus på – det er ikke alternativ opplæring. Det er opplæring! Ordbruk er viktig her. Med betegnelsen AHT er fokus på framtida hvor arbeidslivet og hverdagslivet er det viktigste.

- Det er også viktig å samarbeide på tvers av Utdanningsprogram og tema. De ulike gruppene og programmene må invitere hverandre inn på tvers av skolen. Det kan hende at elevene på AHT skal samarbeide med elever på media og kommunikasjon, at de har et oppdrag som de skal løses i fellesskap. Flere slike koblinger er mulig i en skole.

- For mange elever er det viktig med arbeidspraksis. Her ønsker vi å gå direkte mot arbeidslivet og ikke gå veien om verna bedrifter. En må begynne med det som er mest vanlig. 

Hva må til for å lykkes med inkludering?
- Det må være en rektor som går foran og sier at det er viktig og hvorfor det er viktig. Rektor må støtte opp og være premissleverandør. I en periode  var alle som skulle bli lærekandidater tatt ut av klassen og plassert i egen gruppe. Som rektor kan jeg støtte andre som kommer med de gode ideene. Nå er lærekandidatene inne i klassene igjen.
- Betegnelsen AHT er tatt i bruk fra januar i år. Nå jobbes det for endringer i systemet og i forholdet til foreldre. Endringsarbeidet skjer parallelt med utbygging av skolen, og om tre år regner hun med at det meste er på plass. 

Thor Heyerdal videregående skole i Larvik
Tarjei er avdelingsleder for Hverdagslivsgruppa ved skolen og vi spør han:

Hva legger du i inkludering?
- At elever har samme muligheter til samme aktiviteter som andre elever. At de er til stede sammen med andre – med nødvendig støtte. Hos oss er elever med utviklingshemming plassert midt i skolen. Det betyr at de er i sentrum, er synlige. Det fører til at andre elever forholder seg til dem og blir kjent med dem. Alle elever er i kantina, biblioteket, på treningssenteret. Den fysiske inkluderingen gjør det lettere å gå inn som en del av hele skolemiljøet.

Skolen har eget treningssenter og der møtes alle typer elever både under trening og i garderoben. Her læres ungdomskultur på nært hold og det er gjensidig læring. Ikke all slik læring er positiv, men en erfarer å være i et ungdomsmiljø. Treningssenter, kantine, bibliotek osv. er inkluderingsarenaer i skolen. 

Elever med utviklingshemming inkluderes også i klasser der de kan få utbytte av det. Noen får karakterer i enkelte fag, andre kan følge deler av ordinær undervisning eller hospitere i enkelte fag som for eksempel musikk. Det er viktig også at IOP har relevante mål. Andre elever, for eksempel fra helse og omsorg, er i praksis i skolegruppene for elever med utviklingshemming, og de får en opplæring og erfaring som er viktig med tanke på at mange skal jobbe som vernepleiere, sykepleiere mv. i framtida.

Hva må til for å lykkes med inkludering?
-Det er viktig at en har samme holdninger og verdier, vise at det er en verdi å være annerledes, at mangfold har verdi. Dette gjelder ikke bare for elever med utviklingshemming, men også for elever med minoritetsbakgrunn eller andre.

-Når elevene med utviklingshemming er midt i skolen, må en forholde seg til dem. Det ville vært annerledes om de var for seg selv i et hjørne eller i en paviljong utenfor selve skolen. Den fysiske plasseringen er en forutsetning for å bli kjent. Men dette er ikke nok. Selv om en er plassert midt i en bygning, kan en velge å isolere seg. En må derfor også ha ledelse og ansatte som søker fellesskapet og ser verdien av det. 

- Rektor ved skolen har tidligere arbeidet med elever med utviklingshemming og har vært leder av en av avdelingene for slike elever. Denne erfaringen har alt å si. Elevene med utviklingshemming kjenner rektor og vet at han også er deres rektor, og det betyr mye for dem.

-Nå er de i en situasjon hvor alle er innforstått med at alle elever skal delta i alt det som foregår. Det handler om kulturtilbud som Den kulturelle skolesekken og lignende, om Operasjon Dagsverk osv. (Elevene med utviklingshemming er de som får inn mest penger her).

Innholdet i undervisningen tar sikte på at elevene skal lære ferdigheter som de har bruk for i voksent liv og som kan bidra til at de blir aktive samfunnsmedlemmer. Det betyr blant annet at de får opplæring i bruk av digitale hjelpemidler og at alle er i praksis i løpet av skoletiden.

Eksempler på inkludering:

• Han nevner at elever med utviklingshemming er i elevrådet.
• Et eksempel er også at de er med og kjører russebuss.
• Ellers er holdningen at alle elever skal være med på alt og bli informert om alt. Om noen skulle glemme å sende informasjon til denne elevgruppa, blir det straks reagert og ordnet opp i. 

Optimar med tilhold på Valderøy, Stette og Stranda
Jeg ringer Nils Solevåg, HMS og Qa manager i Optimar. Bedriften har historie fra tidlig på 1970-tallet og driver med utvikling og produksjon av utstyr til fiskebåter og landanlegg for fisk. Optimar holder til på Valderøy, Stette og Stranda og har over 200 ansatte fordelt på en stor teknisk avdeling som tegner og utvikler produktene, en salgsavdeling og produksjonsavdeling. Nils forteller at de som tas inn for arbeidstrening jobber i produksjonsavdelingen. Det er formannen og de ansatte der som skal ha ros for at de tar så godt vare på de som er inne til arbeidstrening.

Hva tenker du om inkludering i arbeidslivet?
- Vi er åpen for alle så lenge de har motivasjon til å stå opp og har lyst til å jobbe. Det er NAV og Brisk som velger ut de som vi kommer i kontakt med, og vi har tillit til dem. Når vi skal ta inn en person til arbeidstrening pleier vi å gjennomføre et jobbintervju. Vi intervjuer ofte to til fire personer. Vi er mest opptatt av personen og motivasjonen, og hvor vi tenker at vil du så vil vi. Intervjuet er forskjellig fra ordinære jobbintervju hvor vi også sjekker CV, utdanning og referanser. Vi graver heller ikke så mye i årsaker til at personen står utenfor arbeidsmarkedet eller dropper ut av skolen. Det er jo heller ikke alle vi gir et tilbud heller.

Jeg spør Nils hva han mener må til for å lykkes med inkludering?
- Sosial ryggrad svarer Nils.

Hva legger du i det?
- Det er sosialt ansvar. Vi som bedrift får være her og drive vår virksomhet og må yte noe tilbake. Vi kan ikke bare være en pengemaskin. Det er viktig at ansatte også føler at vi bryr oss, at vi som bedrift er noe for dem som er hjemme og barna.

Er det noe annet som er viktig?, også spør jeg.
- Viktig at noen ser deg, på en god måte sier Nils. Det er ikke noe hokkus pokkus dette. Det handler om medmenneskelighet.

Jeg spør Nils om han har et eksempel som han kan trekke fram der de har lyktes godt.
- Ja, det var en ungdom som droppet ut av skolen. Han fikk tilbud om tiltaksplass her hos oss i Optimar. Det ble lagt opp til en lærlingeplass med tilrettelagt opplæring og målet var kompetansebevis. Under uteksamineringen mente sensorene at han var så dyktig at det burde være mulig for han å ta fagbrev. Vi var med å tilrettela for det, og i dag har han fagbrev og jobb i en annen bedrift her i regionen. Det er viktig at folk får lov, får litt tid og får muligheten så går det! De som er hos oss på arbeidstrening får noe på CVen sin. De får et papir.

Vi gjør ikke forskjell på folk. Alle står inne på organisasjonskartet, plassert på den avdelingen de jobber, og de som er på arbeidstrening er produksjonsarbeidere som de andre. 

Hu e bra flink!
Felles for de vi har snakket med og hva de legger vekt på i sitt arbeid og som de mener har betydning for inkludering, er samspillet mellom barna, ungdommene, elevene og andre i bedriften. De snakker om det å være del av gruppen og nettverket, de rollene som utviklingshemmede får og tar, og hvordan de blir sett av andre i fellesskapet. Dette er sentrale punkter i definisjoner av sosial inkludering. Når mange utviklingshemmede i stigende grad gjennom utdanningsforløpet skiller lag med sine jevnaldrende som ikke har utviklingshemming, kan dette forstås som en individrettet fokusering og en følge av resultatfokusert som øker gjennom skolegangen. Når så få utviklingshemmede kommer ut i ordinært arbeid etter endt skolegang, kan det være fristende å spørre om dette kan henge sammen med at mens det generelt er et sterkt fokus på voksenlivet, er dette mye svakere og utydelig i forhold til elever med utviklingshemming. 

Inkludering kan lett bli et spørsmål om enten eller (Sherwin, 2010). Ser en på de mange rollene og situasjonene som den enkelte av oss har eller står i gjennom livet, er det mer flytende i hvilken grad vi har tilhørighet, hvordan vi deltar og engasjerer oss. Vi er også i en utviklingsprosess, slik at inkludering heller ikke er en statisk situasjon eller status (Link & Phelan, 2001). Mange av tiltakene som vi hører om fra de fire virksomhetene i reportasjen, er nettopp eksempler på at det ikke er et enten-eller, at mange utvikler seg gjennom de rollene de har i skolen og arbeidslivet som gir nye roller, muligheter og erfaringer.

Oppsummerer vi litt grovt alle innspillene ser vi tydelig betydningen av fysisk tilstedeværelse, bevisste grep for sosial inkludering og gode holdninger initiert og båret oppe av tydelig ledelse som vil inkludering.