Ernæringskartlegging av personer med utviklingshemming
I over 10 år har det vært klinisk ernæringsfysiolog i Sagene bydel, som blant annet er tilknyttet Tilrettelagte tjenester. Klinisk ernæringsfysiolog Kristine Nordkvelle utviklet et eget [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Forskning viser at personer med utviklingshemming bruker mange legemidler. Mye tyder på at det oppstår legemiddelrelaterte problemer i forbindelse med medisineringen. Samtidig kan personer med utviklingshemming i mindre grad selv forklare helseplagene sine, og er avhengige av at nærpersoner, fastlege og andre kan tyde vanskene/tar ansvar for problemene som oppstår. Forskningen viser at det er mangler i den systematiske gjennomgangen og evalueringen av legemidlene, men det positive er at systematisk og tverrfaglig legemiddelgjennomgang kan bidra til økt pasientsikkerhet og redusere legemiddelrelaterte problemer.
Forbruk av legemidler
Hove m.fl. (2019) viser i en artikkel publisert i 2019 at personer med utviklingshemming har et høyere forbruk av legemidler enn øvrig befolkning. Antiepileptika og antipsykotika/ psykoleptika som hyppigst forekommende. Dette stemmer med internasjonal forskning. Videre viser artikkelen at personer med utviklingshemming i mindre grad enn andre bruker legemidler mot hjerte- og karsykdommer, 8 % av utviklingshemmede, mens det er rundt 16% i befolkningen forøvrig som benytter legemidler mot hjerte- og karlidelser (Hove m.fl 2019). Engelske studier viser til at hjerte- og karlidelser er den hyppigste årsaken til død blant personer med utviklingshemming i England (Heslop et.al 2014). Det er grunner til å tenke at det er høyere forekomst av slik sykdom hos personer med utviklingshemming enn hos andre (Hove m.fl. 2019). I Norge har vi ikke registerdata på dødsårsak for personer med utviklingshemming, men Hove m.fl (2019) sine funn indikerer at engelske forhold kan være gjeldende også i Norge.
En studie av legemiddelbruken blant 40 utviklingshemmede i Oslo kommune viser til at det er behov for mer kunnskap om farmakologi og riktig legemiddelbruk blant ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming. Etter en legemiddelgjennomgang ble en av ti legemidler seponert, og det ble gjort endringer hos en tredjedel av personene med utviklingshemming som brukte smertestillende (Granås mfl. 2019).
Psykiske lidelser og medisinering
Revis og Nøttestad (2006) fant i en undersøkelse om makt og tvang at det ikke var samsvar mellom psykisk lidelse og medisinering. Undersøkelsen viste at medisinering av personer med utviklingshemming ble brukt for å redusere uønsket atferd. Matson og Shoemaker(2011) har gått gjennom forskningsartikler og sett på vurderinger, behandling og trender om utviklingshemming og psykopatologi. Her hevdes det at personer med utviklingshemming er av de mest medisinerte mennesker i samfunnet, og at psykofarmaka ikke har noen plass som behandlingsform for utfordrende atferd gjennom den kunnskapen man har tilgjengelig nå.
I en undersøkelse av Bygdnes og Kristiansen (2007) ble det undersøkt bruk av psykotrope legemidler blant 101 voksne personer med utviklingshemming, brukte 44% av utvalget psykotrop medikasjon. Undersøkelsen viste at spesialisthelsetjenesten var lite involvert og dokumentasjon av bivirkninger var lite dokumentert. I en undersøkelse (2013) i Kvæfjord kommune blant 75 av utviklingshemmede som hadde bodd på sentralinstitusjonen i kommunen, viste at 43% brukte psykotrope medikamenter (Bygdnes, A.M.). Bygdnes konkluderer med at behandlingen ikke samsvarte med lidelsen pasientene hadde, og at et samarbeid mellom fastlege, psykisk helsevern og pårørende er nødvendig å kunne gi adekvat behandling. I undersøkelsen til Skullerud mfl. (2000) fant man at for 18 av 34 personer var det nødvendig å endre eller avslutte den medikamentelle medisineringen for den psykiske lidelsen.
Pasientsikkerhet og samstemming av legemidler
I Kvæfjord kommune ble legemiddel-liste/kort (fastlegens liste og omsorgsavdelingens liste) gått gjennom hos 12 personer med utviklingshemming (Bygdnes, 2016). Legemiddelgjennomgangen ble gjennomført av fastlege, farmasøyt og medisinansvarlig vernepleier eller sykepleier. Det ble funnet at 5 av 12 pasienter hadde lister som ikke var samstemte. Tilsammen var 84 legemidler forskrevet, i gjennomsnitt 7 legemidler pr. pasient. Farmasøyten hadde merknader til alle 12 legemiddelkort, i alt 99 merknader; manglende opplysninger om indikasjon for bruk av legemidlet, opplysninger ført på feil sted, dosering og legemidlets styrke var uklar, manglende samsvar mellom forskrevet og gitt dose av legemidlet.
Tverrfaglig og systematisk legemiddelgjennomgang kan være til hjelp for å identifisere problemer hos personer med utviklingshemming relatert til legemidler, LRP. Mohammed (2016) undersøkte i sin masteroppgave legemiddelgjennomgangen hos personer med diagnosen psykisk utviklingshemming i Oslo, (N=40). Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenesten, og hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at utviklingshemmede bruker mange legemidler og har mange legemiddelrelaterte problemer. I undersøkelsen ble det identifisert 191 LRP, i snitt 4,9 LRP pr. person og 97% hadde minst et LRP. Det legemiddelrelaterte problemet som oppsto hyppigst var det som ble definert til å være "unødig" legemiddelvalg (24%), bivirkninger (11%) og for lav dose (11%). Legemidlene som hyppigst var foreskrevet var antiepileptika, anxiolytika og midler mot forstoppelse. Blant legemidlene hadde antipsykotika, antidepressiva og anxiolytika høyest forekomst av LRP.
Bygdnes A.M., Kristiansen A. (2007). Psykotrope legemidler til personer med psykisk utviklingshemning. Tidsskrift for den Norske Legeforening 2007/127: s. 1028-1030.
Bygdnes .M. (2013). Økt bruk av psykotrope legemidler. Dagens medisin. 2014.
Bygdnes, A.M. (2016). Utviklingshemmede får feil legemidler. Fontene 2.6.2016.
Heslop, P. et.al (2014) The Confidential Inquiry into premature deaths of people with intellectual disabilities in the UK: a population-based study The Lancet volum 383, Issue 9920, 8-14, Pages 889-895.
Hove, O. m.f. (2019) Prevalence of drug use among adults with intellectualdisabilities compared with drug use in the general population. Pharmacoepidemiology and Drug Safety
Granås, G. A., Halvorsen, K. H., Wendelbo, J. & Landmark, C. J. (2019) International Journal of Clinical Pharmacy volume 41, pages 1516–1525.
Matson, J.L. og Shoemaker, M.E. (2011). Psykopathology and intellectual disability. Current Opinion in Psychiatry, 24, (5) 367-371.
Mohammed, A. (2016). Legemiddelgjennomgang hos psykisk utviklingshemmede i Oslo kommune. Legemiddelrelaterte problemer og tiltak. Masteroppgave i farmasi, Tromsø: Norges Arktiske Universitet.
Nøttestad J, Revis E.: (2006) Bruk av tvang og makt overfor mennesker med psykisk utviklingshemning: Atferdsproblemer og bruk av psykotrop medikasjon. Tidskr. For Norsk Psykologforening 2006; 1029-35.
Skullerud, E. Linaker, O.M. Svenning, A.C., Torske, H. (2000). Psykisk helse blant mennesker med utviklingshemming, Tidsskrift for Den norske legeforening, 120,3246-3248.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».