Om datainnsamlingen
Undersøkelsen består av to delstudier. Delstudiet 1 er en registerstudiet. Datagrunnlaget i registerstudien er hentet fra databasen FD-trygd, samt data fra Statistisk sentralbyrå (SSB).  Det fremgår i rapporten at det er 17650 personer med utviklingshemming i yrkesrettet alder, og dette er 0,54 prosent av Norges befolkning i samme aldersgruppe. For å finne personene ba forskerne NAV om å identifisere alle personer over 17 år som har grunn- og /eller hjelpestønad, uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger, på grunn av en diagnose assosiert med utviklingshemming (basert på diagnosekriterier). Viser til tabell 3-1 på side 31 i rapporten. 

Delstudiet 2 er en evaluering av skolens tilrettelegging for elever med utviklingshemming med fokus på fremtidig arbeidsdeltagelse. Datamaterialet ble innhentet ved kvalitative casestudiet i to fylkeskommuner. Spørreskjema til foreldre og foresatte til samtlige elever med utviklingshemming i 2. og 3. år på videregående. Spørreundersøkelse til videregående skoler med elever med utviklingshemming, og spørreundersøkelse til ledere for PPT og for den videregående skolen i alle fylker.

Resultater fra registerstudien 
Rapporten viser til at det er 96,7 % av personer med utviklingshemming i yrkesretta alder som mottar uførepensjon i Norge. Når det gjelder utviklingshemmede over 25 år så mottar så godt som alle personene uførepensjon, mens de i alderen 18-19 år så mottar 81,2% uførepensjon. Det betyr at det er fire av fem personer med utviklingshemming som har uførepensjon i 18-19 års alder. 

Det er 20,1% av personer med utviklingshemming som er i arbeidsmarkedstiltaket VTA i skjermet virksomhet, 2,4% i tiltaket VTA i ordinær virksomhet. Det er færre yngre personer med utviklingshemming som har VTA i skjermet bedrift sammenlignet med de som har VTA i ordinær bedrift.

En annen ting forskerne sier i rapporten er at personer med utviklingshemming er bortimot utelukket fra arbeidsmarkedstiltak som har som mål å få personene over i ordinært arbeid.

Resultater fra evaluering av skolens tilrettelegging 
Forskerne viser til at personer med utviklingshemming er overrepresentert i utdanningsprogrammene; restaurant- og matfag, naturbruk, bygg- og anleggsteknikk, design- og håndverk. De fleste elevene med utviklingshemming går studiespesialisering, men ofte er det ikke samsvar mellom utdanningsprogrammet og det tilbudet de får. Det stilles spørsmålstegn i rapporten om valgfriheten til utdanningsprogram er like reelle for elevene med utviklingshemming. 

Det er i de yrkesfaglige programfagene elevene med utviklingshemming deltar mest i timer sammen med elever uten utviklingshemming, dette er det mindre av i de studiespesialiserende utdanningsprogrammene. 

Forventninger til faglige innhold og læring kan være forskjellig mellom skole og pårørende. Flere pårørende som forskerne har pratet med uttrykker at skolen stiller for få krav til elevene. 

Tilbudet til elever med utviklingshemming er dessverre ofte preget av holdninger og forventninger til deres kompetanseoppnåelse, samt forventninger til hvilket voksenliv som venter dem etter endt skolegang. 

"Dersom skolen forventer at voksenlivet til utviklingshemmede elever vil orientere seg mot kommunale dagtilbud kan lista for faglig innhold og forventninger til hva eleven skal lære seg bli lagt lavere enn om en tror at elevene skal ha et voksenliv orientert mot arbeidsmarkedet" (s. 111) 

Individuell plan (IP) blir trukket frem som et godt verktøy i overgang mellom skole og arbeidsliv, men dette er avhengig av hvordan verktøyet blir benyttet og samarbeidet mellom skole, pårørende, og kommune. Se i rapporten for flere resultater i studien. 

I filmen under viser Christian Wendelborg til viktige faktorer i overgangen til voksenlivet for personer med utviklingshemming.

Disse faktorene er:

•  involvering av ungdommen i fremtidsplanleggingen
• familieinvolvering
• individuelle planer
• opplæring og utprøving som virker forberedende for arbeid
• opplæring og utprøving som forbereder voksenlivet
• deltagelse i allmenn utdannelse og inkludering med jevnaldrende uten funksjonsnedsettelser
• tverrfaglig samarbeid og planlegging på tvers av etater.

Rapporten kan lastes ned i denne lenken eller ved å trykke på bildet av rapporten ovenfor.