Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Rapport: Rettssikkerhet - likeverd og likeverdig behandling

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsrettede tiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Selvbestemmelse
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Identitet
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
10. august 2021 - Tema og fagområde > Kriminalitet

Rapport: Rettssikkerhet - likeverd og likeverdig behandling

Rapporten "Rettssikkerhet- likeverd og behandling" viser at en tredel av alle i politiet anser at de har relativt hyppig kontakt med personer med kognitive vansker, det vil si noen ganger i måneden eller oftere, forteller seniorforsker Terje Olsen ved Nordlandsforskning. – At folk har slike vansker, går ofte under radaren. 

Bilde av forsiden av rapportenKognitive funksjonsnedsettelser
Psykisk utviklingshemming, alvorlig hjerneskade, demens og følger av alvorlige psykiske lidelser er tilstander som hører inn under denne definisjonen, avhengig av omfang og konsekvenser.  Dette innebærer persepsjon, tenkning, læring, problemløsning og oppmerksomhet. Kravene som stilles til voksne mennesker i dagens samfunn, eksempelvis med å forstå informasjon, lese og forstå tekst, løse konkrete oppgaver eller orientere seg krever et visst nivå at kognitive ferdigheter.

Personer som av ulike grunner har problemer med dette, har reelt sett en funksjonshemming i møte med samfunnets normer og forventinger til hva den enkelte skal kunne forstå og beherske. Det å ikke forstå eller ikke "henge med", er i mange tilfeller ikke synlig eller tydelige for omverdenen, og er i en del tilfeller forbundet med noe flaut eller skamfullt.

Det er godt dokumentert fra internasjonale studier at personer med kognitive funksjonsnedsettelser har særlige utfordringer i møte med strafferettspleien, og at dette knytter seg til funksjonshemmingen. Det gjelder blant annet mulighetene til å bli forstått, trodd og tatt på alvor. Videre handler det om den enkeltes mulighet til selv å forstå situasjonen og hva saken gjelder. Spørsmål om personens rettssikkerhet og rettsvern er nært forbundet med dette. Hvordan rettssituasjonen for personer med kognitive funksjons- nedsettelser er i Norge, finnes det imidlertid begrenset forskningsbasert kunnskap om.

Første møtet viktig
–Fagpersoner i strafferettspleien som vi har intervjuet, refererer til at de kjenner til saker som kunne gått feil. Først og fremst gjelder dette de mindre sakene, sier Olsen.

– Det første møtet med politiet og rettsapparatet er viktig. Det er her brikkene legges, og eventuelle feil kan forplante seg videre gjennom systemet.

I forskningsrapporten foreslås det tiltak som kan bedre situasjonen. Mange av dem er enkle og effektive.

– Det handler om at politiet må være oppmerksomme på at de møter folk med kognitive vansker. De må bruke et enklere språk og ta seg bedre tid, forklarer Olsen.

Sprer forståelse
Bruk av tiltropersoner, vitnestøtte og hjelpemidler til å understøtte kommunikasjon er også eksempler på tiltak som kan være gode bidrag, sier Olsen.

En tiltroperson er noen man stoler på og som kan hjelpe eller støtte vedkommende som trenger det.

– Dette handler om relativt enkle ting, som ikke behøver å ta mye tid eller krefter, men som bidrar til at terskelen for å bli forstått og ivaretatt bygges ned, understreker forskeren.

– En viss oppmerksomhet og bevissthet om denne tematikken i politiet og domstolene er dessuten viktig.

Unikt samarbeid
Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av et forskningsprosjekt som har dratt nytte av et nytt og unikt samarbeid mellom forskere, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Domstoladministrasjonen.

Studien er gjennomført på oppdrag fra Bufdir. Forfatterne bak rapporten er Terje Olsen (Nordlandsforskning), Patrick Kermit (NTNU Samfunnsforskning), Nina Christine Dahl (Tromsø kommune), Erik Søndenaa (NTNU og St. Olavs hospital) og Robert Envik (Domstoladministrasjonen).

Teksten er hentet fra Nordlandsforskning og forordet til rapporten "Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling. Mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med strafferettspleien"

Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Kongsvinger satser på voldsforebygging
  • Lettlest informasjon om seksuelle overgrep
  • Lettlest materiale om tjenester
  • Beslutningsstøtte
  • Modeller og eksempler for beslutningsstøtte
  • Beslutningsstøtte som rettighet

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

10
aug

Kongsvinger satser på voldsforebygging

VIP er et voldsforebyggende program for personer med intellektuell funksjonsnedsettelse. Hensikten med VIP-kurs er at kursdeltagerne får bedre evne til å forstå egne følelser og evne til å sette [...]

Les mer
31
mai

Forskerkurs for utviklingshemmede

Forskerkurset er laget for at personer med utviklingshemming skal kunne lære om forskning. Kurset ble utviklet av forskere fra 6 høgskoler og universitet i Norge sammen med medforskere med [...]

Les mer
10
mai

Veileder om gode medvirkningsprosesser

VID vitenskapelige høgskole i samarbeid med Klepp kommune har utgitt veilederen. Veilederen er et verktøy for å fremme gode medvirkningsprosesser sammen med personer som ikke uttrykker [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Kim Berge

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2022 NAKU