Kunnskapsbanken

Kognitive funksjonsnedsettelser
Psykisk utviklingshemming, alvorlig hjerneskade, demens og følger av alvorlige psykiske lidelser er tilstander som hører inn under denne definisjonen, avhengig av omfang og konsekvenser.  Dette innebærer persepsjon, tenkning, læring, problemløsning og oppmerksomhet. Kravene som stilles til voksne mennesker i dagens samfunn, eksempelvis med å forstå informasjon, lese og forstå tekst, løse konkrete oppgaver eller orientere seg krever et visst nivå at kognitive ferdigheter.

Personer som av ulike grunner har problemer med dette, har reelt sett en funksjonshemming i møte med samfunnets normer og forventinger til hva den enkelte skal kunne forstå og beherske. Det å ikke forstå eller ikke "henge med", er i mange tilfeller ikke synlig eller tydelige for omverdenen, og er i en del tilfeller forbundet med noe flaut eller skamfullt.

Det er godt dokumentert fra internasjonale studier at personer med kognitive funksjonsnedsettelser har særlige utfordringer i møte med strafferettspleien, og at dette knytter seg til funksjonshemmingen. Det gjelder blant annet mulighetene til å bli forstått, trodd og tatt på alvor. Videre handler det om den enkeltes mulighet til selv å forstå situasjonen og hva saken gjelder. Spørsmål om personens rettssikkerhet og rettsvern er nært forbundet med dette. Hvordan rettssituasjonen for personer med kognitive funksjons- nedsettelser er i Norge, finnes det imidlertid begrenset forskningsbasert kunnskap om.

Første møtet viktig
–Fagpersoner i strafferettspleien som vi har intervjuet, refererer til at de kjenner til saker som kunne gått feil. Først og fremst gjelder dette de mindre sakene, sier Olsen.

– Det første møtet med politiet og rettsapparatet er viktig. Det er her brikkene legges, og eventuelle feil kan forplante seg videre gjennom systemet.

I forskningsrapporten foreslås det tiltak som kan bedre situasjonen. Mange av dem er enkle og effektive.

– Det handler om at politiet må være oppmerksomme på at de møter folk med kognitive vansker. De må bruke et enklere språk og ta seg bedre tid, forklarer Olsen.

Sprer forståelse
Bruk av tiltropersoner, vitnestøtte og hjelpemidler til å understøtte kommunikasjon er også eksempler på tiltak som kan være gode bidrag, sier Olsen.

En tiltroperson er noen man stoler på og som kan hjelpe eller støtte vedkommende som trenger det.

– Dette handler om relativt enkle ting, som ikke behøver å ta mye tid eller krefter, men som bidrar til at terskelen for å bli forstått og ivaretatt bygges ned, understreker forskeren.

– En viss oppmerksomhet og bevissthet om denne tematikken i politiet og domstolene er dessuten viktig.

Unikt samarbeid
Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av et forskningsprosjekt som har dratt nytte av et nytt og unikt samarbeid mellom forskere, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Domstoladministrasjonen.

Studien er gjennomført på oppdrag fra Bufdir. Forfatterne bak rapporten er Terje Olsen (Nordlandsforskning), Patrick Kermit (NTNU Samfunnsforskning), Nina Christine Dahl (Tromsø kommune), Erik Søndenaa (NTNU og St. Olavs hospital) og Robert Envik (Domstoladministrasjonen).

Teksten er hentet fra Nordlandsforskning og forordet til rapporten "Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling. Mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med strafferettspleien"