Skrevet av: Olav Ose Evensen, Enhetsleder psykistrisk innsatsteam , Nordlandssykehuset. Artikkelen er første gang publisert i Temahefte om utviklingshemming og psykisk hese- grunnleggende tema.

Psykisk utviklingshemming er en samlebetegnelse for en generell medfødt eller tidlig ervervet kognitiv svikt.  Mennesker med utviklingshemning utgjør dermed en svært heterogen og sammensatt gruppe mennesker. Felles vil imidlertid være at den kognitive svikten gjør at evnen til å tilpasse seg samfunnets forventninger, krav og kompleksitet er redusert. Områder som typisk er vanskelig ved kognitiv svikt er for eksempel problemløsning, forstå sammenhenger, tenke abstrakt, hukommelse, man trenger flere repetisjoner for å lære, vansker med å overføre erfaring og læring fra en situasjon til en annen, minnespenn, impulskontroll, svikt i utøvende funksjoner. Alle disse utfordringene gjør at oppgaver som for mennesker generelt ses som daglige, rutinemessige oppgaver for mange med utviklingshemning kan utgjøre store, belastende utfordringer.

Det er også slik at det er mange mennesker med utviklingshemning og som ikke har hatt, eller får den oppfølging i kommunen som de har behov for. Fremdeles, vel 20 år etter HVPU ansvarsreformen, diskuteres det gjentatte ganger knyttet til mennesker med omfattende hjelpebehov hvilket nivå som egentlig burde ha ansvar for å yte tilstrekkelig og nødvendig hjelp til vedkommende. Dermed er det mange mennesker som lever innenfor utilstrekkelige rammer/tilbud som i stedet for å begrense risikoen for utvikling av psykisk tilleggslidelse, snarere kan fremme denne risikoen.

Økt sårbarhet for utvikling av psykisk lidelse hos utviklingshemmede
Historisk sett har utfordrende væremåter eller atferdsproblemer blitt sett på som en del av grunndiagnosen utviklingshemning, eventuelt også ASD (autismespekterforstyrrelse). I dag vet man at det ofte ligger andre årsaker bak. I mange tilfeller kan det handle om en psykisk lidelse. Det er etter hvert omfattende både nasjonal og internasjonal forskning som viser at mennesker med utviklingshemning har en økt forekomst av ulike psykiske lidelser. Sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser er påvirket av flere forhold.

Genetisk sårbarhet
Den forstyrrelse eller skade i hjernens funksjon som ligger til grunn for utviklingshemningen kan også føre til økt risiko for psykisk lidelse. Eksempler på dette er Fragilt X syndrom og økt risiko for schizofreni og depresjon. Cornelia de Lange syndrom og affektive svingninger og frontallappskader som gir økt sårbarhet for psykiske påkjenninger. Men også mange andre syndromer har økt sårbarhet både overfor somatisk og psykiatrisk problematikk.

Psykologisk og emosjonell sårbarhet
Mennesker med utviklingshemning har vansker med å tolke og bearbeide egne inntrykk og opplevelser. Likedan mangler mange virkemidler for å uttrykke dem. Dermed har de også vansker med å gi uttrykk for ubehag, belastninger og stressende situasjoner. Det nærpersoner ofte må fange opp og tolke, er endringer i væremåte eller atferdsuttrykk. Det å ikke mestre å uttrykke seg, eller å forstå omverdenen kan også gi personen selv en opplevelse av isolasjon, mangel på tilhørighet eller utilstrekkelighet.

Den manglende muligheten eller evnen til kommunikasjon, sosial deltakelse med andre og manglende muligheter til å påvirke eget liv og egen livssituasjon virker hemmende på utvikling av selvbildet. Tilbaketrekking og vegring mot deltakelse kan være en konsekvens av dette.  Utvikling av mangel på deltakelse og mestring kan gjøre at en kan utvikle en overdrevet opplevelse av å være avhengig av andre og dermed mangel på selvstendighet. Senere konsekvenser av dette viser seg i mange tilfeller å kunne bli blant annet angst, depresjon

Ved Nordlandssykehuset, psykiatrisk innsatsteam har vi erfart at det er mange personer som har hatt denne opplevelsen. Flere personer med lettere grad av utviklingshemming har satt ord på hvor vanskelig det er og hvordan det kan oppleves som et nederlag å ikke kunne oppleve det samme som andre jevnaldrende. I flere tilfeller har dette ført i utvikling av både angst og depresjoner og i enkelttilfeller også selvmordsfare. En annen opplevelse i samme retning er at mange mennesker som opplever slike utfordringer trekker seg tilbake på rommet hjemmet og unngår utfordringer de kan komme til å møte i dagliglivet ute. Angst og depresjoner er en nærliggende konsekvens for flere.

Psykologisk og emosjonell sårbarhetI utviklingspsykologien har det de senere årene vært fokus på hvordan det tidlige samspillet er sentralt i utviklingen og modningen av nervesystemet og utvikling av sosiale og emosjonelle funksjoner. Våre erfaringer i egen klinisk virksomhet de senere år viser det seg at en stor andel av de pasienter vi har vært involvert har vært gjennom traumatiske hendelser i tidlige barneår og også i ungdomstiden. Det synes klart som om dette gjør at risikoen for å utvikle symptomer på psykiske vansker, spesielt angst og depresjon, men også psykotiske gjennombrudd øker betydelig. Utviklingshemmede har, med utgangspunkt i sin kognitive svikt, større vansker med å tolke, forstå og bearbeide inntrykk, opplevelser og erfaringer. Mange har da også mindre av det man kan kalle reservekapasitet for å bearbeide stressende, traumatiske og belastende hendelser. I tillegg har man funnet tegn på at hjernens utvikling påvirkes av stress og sterk påkjenning i det tidlige samspillet. Vår erfaring er at det blant mennesker med utviklingshemming er mange som likevel blir utsatt for sterke belastende hendelser i tidlig alder. Dette kan være relasjonsbrudd, seksuelle overgrep eller fysiske overgrep. Det kan også være stressende situasjoner som ikke man tenker like mye over slik som avvisning, ikke å få venner, ikke skjønne kommunikasjonen slik den er i barne- eller ungdomsgrupper.

Erfaringene viser at personer med utviklingshemming og/eller utviklingsforstyrrelser er utsatt for avvisning og mobbing i alle livsfaser. Å bli utsatt for slike mekanismer øker også faren for tilleggsvansker i form av psykiske vansker.

Kognitiv overbelastning
Mange mennesker med psykisk utviklingshemming lever i perioder under et sterkt press hvor krav til tilpasning og fungering overgår den kapasitet man har. Dette forekommer gjerne i situasjoner hvor mennesker blir satt i situasjoner hvor man må mobilisere mye kapasitet og energi. Eksempel på vanskelige situasjoner er skifte av bosted, skifte av skole, mange mennesker til stede samtidig, store personalgrupper med utskiftninger og vaktskifter. Mange miljøarbeidere har opplevd at slike overgangssituasjoner øker faren for symptomer og atferdsproblemer forekommer.

Når mennesker med psykisk utviklingshemming og eventuell gjennomgripende utviklingsforstyrrelse over tid må yte opp mot og over maksimum av det de har kapasitet til ser en innimellom at fungering på flere dagliglivsområder kan reduseres. Man kan får symptom på psykisk lidelse som depresjon, angst og psykose, eller man får atferdsuttrykk som nærpersoner og andre i omgivelsene opplever som utfordrende og problematiske.

Blant mennesker med moderat og lett grad av utviklingshemming har vi flere eksempler på at det oppstår store vansker i hverdagslivet som kan gi seg utslag i utagerende atferd, symptomer på psykisk lidelse eller tilbakretrekking/vegring og også uheldige valg som gir ytterligere belastninger. Rus og seksuell utnytting er to utfordrende områder hvor vi ser økende utfordringer. I utgangspunktet blir utviklingshemmede utsatt for de samme store valgsituasjoner som andre mennesker. Denne utfordringen er antakelig større i dag etter HVPU reformen. Utviklingshemmede blir i større grad eksponert for de samme utfordringene og mulighetene som andre mennesker. Også i dag er det for lite bevissthet rundt hvilken opplæring, hjelp og veiledning man er avhengig av for å gjøre reelle valg med bakgrunn i innsikt og kunnskap. Når dette mangler gjør mange valg uten å kunne sies å være i posisjon til å vurdere konsekvensen av valgene. I den kliniske hverdag opplever vi relativt mange mennesker som får for lite opplæring, hjelp og veieledning i utviklingsperioden for å mestre dagliglivet. Det er heller ikke uvanlig at utviklingshemmede vegrer seg for å motta hjelp.

Samlet sett er det belegg for å hevde at utviklingshemmede er ekstra sårbare for å utvikle psykiske lidelser og atferdsproblemer. Dette med bakgrunn i både genetisk og psykologisk sårbarhet. Dette utgjør en stor utfordring både for dem det gjelder, de nære hjelpe- og omsorgspersoner og helse og miljøtjenesten både i kommunene og helseforetakene. Dette er en utfordring som det er nødvendig å øke fokuset på slik at færrest mulig unødvendig utvikler alvorlige vansker i dagliglivet og psykiske lidelser.

Professor Karl Jacobsen foreleser om hvorfor mennesker med utviklingshemming har økt sårbarheten for å utvikle psykiske vansker. Tilrettelegging i miljøet gjennom en forståelse av kognitiv-, emosjonell og psykologisk fungering er nødvendig. Fokuset i forelesningen er hvordan vi kan forebygge psykiske vansker gjennom forståelse for dette i miljøarbeidet. Du kan også laste ned forelesningen som mp3.