Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Tilrettelegging for seksualitet: Eksempel

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsmarkedstiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Selvbestemmelse
    • Miljøterapi
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
Helse og omsorg > Seksualitet

Tilrettelegging for seksualitet

Ifølge Helsedirektoratets veileder «Gode helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming» skal kommuner legge til rette for god seksuell helse. Mange steder er dette et forsømt området, men ved Alna psykisk helse og miljøarbeidertjeneste i Oslo, har de utarbeidet en handlingsplan for kjønn-, kjønnsuttrykk og seksualitetsmangfold.

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
21. desember 2021. Sist oppdatert: 6. januar 2023

Georg André Unnemark. Copyright Otto von MunchowIfølge Georg André Unnemark, fagansvarlig ved Tunet dagtilbud i bydelen Alna, er det generelt lite kompetanse på seksualitet for personer med utviklingshemming. I så måte ligger Alna langt fremme på landsbasis.

Utgangspunktet for handlingsplanen som Alna psykisk helse og miljøarbeidertjeneste har utformet, er handlingsplanen «Stolt og fri» som Oslo bystyre vedtok våren 2020 for hele kommunen. Den retter seg i utgangspunktet mot brukere og ansatte innen LHBTI+, men er aktuell for alle brukere, inkludert personer med utviklingshemming.

– Jeg fikk en henvendelse fra enheten min om å lage en handlingsplan for bydelen med utgangspunkt i å være skeiv og som skulle omfatte våre tjenester. Et poeng er at den ikke bare skal gjelde for personer med utviklingshemming, men for hele enheten, både ansatte og brukere, forteller Unnemark.

– Vi så at det ikke er så mye om seksualitet generelt, og ønsker derfor også å innarbeide tiltak og opplæring knyttet til seksualitet i handlingsplanen.

Kompetanseheving og tilrettelegging
Unnemark peker på at den vedtatte handlingsplanen til Oslo kommune er ganske generell og har lite fokus på gruppen personer med utviklingshemming. Han valgte å følge formen til «Stolt og fri», men tilpasset tiltakene til brukergruppen. Resultatet ble 17 tiltak under kategorier som opplæring og kompetanseheving, inkludering og vern mot diskriminering; og synliggjøring. Du kan laste ned handlingsplanen her

I utarbeidelsen av handlingsplanen innhentet Unnemark innspill fra en rekke organisasjoner som Fri, Skeiv kunnskap, Pust ut og hjemmetjenesten i bydelen Alna. Fagplanen ble til slutt sendt til Rådet for kjønn- og seksualitetsmangfold i Oslo, blant annet for kvalitetssikring og for at den skulle bli forankret høyt opp.

Planen videre har vært å presentere handlingsplanen for enheten blant annet på fagkafeer i bydelen, men på grunn av koronaen er dette foreløpig ikke blitt noe av. Derfor ligger det fortsatt en del arbeid i å få den ordentlig ut ifølge Unnemark.

Fagplanen omfatter alt fra markeringer, for eksempel gjennom å bruke Oslo Pride som en markeringsmulighet, til å utrede om det er behov for å ansette en sexolog, til samarbeid med spesialisthelsetjenesten for eksempel omkring opplæring. Fagplanen legger videre opp til at alle ansatte skal gjennomføre kurs i kjønns- og seksualitetsmangfold.

– Handlingsplanen tar både for seg den hverdagslige tilretteleggingen og har et eget fokus på kompetanseheving, sier Unnemark.

– I bunn og grunn handler det om å få lov å være seg selv gjennom hele livet. Og at seksualitet tas opp i samarbeidsmøter. Poenget er å begynne tidlig for eksempel fra tenåringsstadiet.

Forskjell på seksualitet og sex
Han peker på at det er mange ulike holdninger som går omkring seksualitet, det å være skeiv og samtidig har nedsatt funksjonsevne eller utviklingshemming. Han understreker også at det å legge til rette for seksualitet ikke betyr seksuell omgang med andre, men det kan være så enkelt som å få lov å være naken eller å være i seg egen kropp.

– Det er forskjell på seksualitet og sex.

Unnemark opplever at handlingsplanen blir tatt positivt imot av ansatte og brukere, selv om det fortsatt eksisterer en del gamle holdninger og antakelser blant mange. Det går blant annet på språk og hvordan snakke om kjønn og seksualitet med et kjønnsnøytralt språk. Språk har en stor definisjonsmakt.

– Seksualitet er et vanskelig tema fordi seksualitet er så nært oss. Det er en del av oss, og det er et veldig personlig tema. Både ansatte, pårørende og ikke minst brukerne selv, har selv ulik historikk i forhold til seksualitet, i hvor stor grad en selv er frigjort, om en har opplevd noe som påvirker egne holdninger, konstaterer Unnemark.

– Seksualitet er så sårbart på mange områder, så det må tas på alvor. I hvert fall som ansatt må man klare å skille seg selv fra den rollen man har. Det er kanskje ikke alle som skal gjøre alt, men en kan ikke avvise at det ikke er noe man har noe med å gjøre. Jo du har noe med det, det er en del av jobben. Det er en del av jobben å tilrettelegge. Det er en del av jobben å møte uten fordommer.

Utfordringer og etikk
Han understreker at dette er veldig tillitsbasert, der ansatte er premissleverandører. De må kunne legge til rette for og ha kunnskap om seksualitet slik at de som mottar tjenestene, har mulighet og rom for å kunne leve ut seg selv. Derfor har det vært viktig å inkludere de ansatte i handlingsplanen.

Når det gjelder å legge til rette for god seksuell helse for denne gruppen er det en rekke utfordringer, ikke minst med grensesetting peker Unnemark på. Det kan også gå på i hvor stor grad en skal legge til rette for seksualitet. Loven legger også begrensninger på hvor langt en kan gå i tilretteleggingen.

Det vil alltid være etiske vurderinger, men for Unnemark er det viktigste å sørge for kunnskapsheving og at en snakker om seksualitet. Når ikke kunnskapsnivået strekker til, må en søker kunnskapen andre steder der den fins. Det er hans klare konklusjon.

Unnemark trekker også frem at veilederen fra Helsedirektoratet dekker litt av dette med seksualitet, selv om den ikke er veldig konkret. Den har et helseperspektiv, mens handlingsplanen til Alna psykisk helse og miljøarbeidertjeneste også dekker inn fordommer, stigma og sosiale aspekter ved seksualitet.

Kan ikke være avhengig av ildsjeler
Slik han ser det, blir det oftest snakk om forebygging og å hindre overgrep overfor personer med utviklingshemming. Og det er kjempeviktig understreker Unnemark, men hva med den positive delen av seksualiteten? Den føler han ofte blir glemt og noe han har ønsket å få med i handlingsplanen som han har jobbet frem.

– Handlingsplanen prøver både å dekke kunnskap og kompetanseheving, hvordan man tar hensyn til mangfoldet, og også hvordan man får lov å uttrykke seg annerledes, sier Unnemark. Han legger til at det er viktig med forankring i ledelsen, at den både tar initiativ, støtter opp under det praktiske arbeidet og tør å sette fokus.

– Det kan ikke være opp til ildsjeler, men dette må bli en del av strukturen i en kommune.

Les også artikkelen om seksualvennlig miljø.

Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2021) "Tilrettelegging for seksualitet: Eksempel" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 6. januar 2023, lest 11. mai 2025). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/tilrettelegging-seksualitet-eksempel
Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Psykisk helse: Forskning
  • Opplæring om seksualitet: Eksempel
  • Utviklingshemming og rus
  • Rus: Lovverk og statlige føringer
  • E-læring: Dokumentasjon av helsehjelp
  • Nasjonale og regionale sentre for rus og psykisk helse

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

10
mar

Seniorkurs for personer med utviklingshemming

Nasjonalt senter for aldring og helse arrangerer seniorkurs for personer med utviklingshemming, og de tilbyr også kommunene støtte til å arrangerer slike kurs selv. 

Les mer
6
mar

Statistikk om utviklingshemming

To nye verktøy gir detaljert innsikt i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester for personer som har mottatt habilitering i spesialisthelsetjenesten. – Et viktig skritt mot likeverdige helse- og [...]

Les mer
11
feb

Livsstilsteamet i Sandnes kommune: Fremmer god helse og livskvalitet

Livsstilsteamet i Sandnes kommune er et eksempel på hvordan målrettet arbeid med ernæring og fysisk aktivitet kan forbedre helse og livskvalitet for personer med utviklingshemming. Deres innsats [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Linda Barøy 

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2025 NAKU