Foreldreskap hos foreldre med kognitive vansker
"Jeg vil gjerne ha hjelp, men ta ikke barna mine." Foreldreskap hos foreldre med kognitive vansker. Det er tittel på avhandling fra Ida Runge. I denne avhandlingen forteller 23 svenske foreldre [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Sarpsborg kommune ønsker å dreie de pårørendestøttende tjenestene i retning av tidlig innsats og forebygging. Et av tiltakene kommunen har satt i gang er etableringen av Uteteam Barn og Unge. De ansatte reiser hjem til familier med hjemmeboende barn med utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelser og bidrar med veiledning, praktisk bistand og støttesamtaler på familienes egen arena.
Bilde, fra venstre: Eirin Helene Stenshorne, Nina Christin Kjernmoen Sivertsen, Ole Jørgen Ekran og Marianne Nordstrand.
Tjenestene fra Uteteam Barn og Unge retter seg mot foreldre med barn med ulike kognitive funksjonsnedsettelser. Utviklingshemming, autismespekterforstyrrelse, AD/HD og andre mer sjeldne diagnoser. Den største andelen av familiene teamet er i kontakt med har barn med autismespekterforstyrrelse.
-Vårt hovedfokus er barnets og familiens hjemmearena. Det kan være svært krevende å være foreldre til et barn med utviklingshemming eller autisme. I de fleste tilfeller trenger barnet tettere og mer tilrettelagt oppfølging fra sine foreldre enn andre barn. I tillegg vet vi fra forskning at det å ha et barn med funksjonsnedsettelser ofte fører til at man må samarbeide med mange instanser med alt det innebærer av møter og administrering, sier Marianne Nordstrand, avdelingsleder for det nystartede teamet.
Gjennom Uteteam Barn og Unge er målet for kommunen å bidra med veiledning på konkrete utfordringer i hjemmet for å få hverdagene til å fungere bedre. De ønsker å være en støtte for foreldrene i møte med andre instanser og bidra til varige endringer i samspillet med barnet.
Etablering av tjenesten
Idéen om Uteteam Barn og Unge begynte som en del av et fagutviklingsprosjekt som så på hvordan kommunen kunne videreutvikle tjenestetilbudet til foreldre med hjemmeboende barn med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser.
-Vi så et behov for å ha flere tjenesteformer å kunne tilby foreldre med et krevende omsorgsansvar. Avlastning er et kjempeviktig tjenestetilbud for mange. Som et tillegg til avlastningstiltak, ville vi ha fokus på familiens og barnets hjemmearena. Gjennom å etablere et godt samarbeid med foreldrene tidlig og bistå dem med det de selv opplever som krevende i samspillet med barnet, ønsket vi å bidra til å redusere belastningen for familiene, sier André Paulsberg, tidligere prosjektleder for fagutviklingsprosjektet.
Tidligere ble som regel opplæring og veiledning gitt sporadisk i forbindelse med ansvarsgruppemøter og i samarbeidsmøter der det ofte er mange instanser til stede.
- Det er et langt skritt for de fleste foreldre å ta med seg råd og tips over bordet på et samarbeidsmøte og deretter gjøre konkrete og varige endringer i samspillet med barnet i eget hjem. I de fleste tilfeller trengs det tettere oppfølging og støtte over tid for å få til endringer, forteller Paulsberg.
Etter en pilotperiode der man testet ut hjemmeveiledning i praksis med gode resultater og gode tilbakemeldinger fra foreldrene, ble det etter hvert prioritert inn økonomiske midler til å etablere et eget team.
Organisering
Uteteamet består i dag av en avdelingsleder og tre fulltidsansatte. To er vernepleiere, og to er utdannet førskolelærer. Alle har ulike relevante videreutdanninger og lang erfaring i arbeid med pårørende, barn og voksne med ulike kognitive funksjonsnedsettelser.
-I rekrutteringsprosesser er vi opptatt av å få tak i erfarne fagfolk som har god kompetanse på autismespekterforstyrrelser og som har jobbet med målgruppen noen år. Vi møter på mange forskjellige problemstillinger i familiene og samarbeider med mange instanser både internt i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at de ansatte har en stor faglig verktøykasse og har god oversikt over tjenesteapparatet og hvordan det fungerer. I tillegg må man kunne stå støtt i møte med familier som kan ha det svært vanskelig, sier Nordstrand.
For å unngå at det å motta tjenester fra uteteamet skal oppleves som en ekstrabelastning har de ansatte fleksitidsordning. Kjernetiden er fra klokken åtte til halv fire, men de ansatte har anledning til å tilpasse seg familiens behov mellom klokken syv om morgenen og åtte på kvelden.
-Det er viktig for mange foreldre at de ikke må ta seg fri fra jobben for å møte oss. Ofte har de ansatte oppmøte hos familiene på ettermiddagene eller tidlig på morgenen. Tilgjengelighet og fleksibilitet er viktige stikkord for tjenesten vi tilbyr. Vi skal være lett å få tak i for foreldrene og vi skal strekke oss langt for å tilpasse oss familiene, sier Nordstrand.
Vedtaksstyrt tjeneste
Tjenester fra uteteamet er vedtaksstyrt, men skiller seg fra typiske tjenestevedtak ved at tjenesten ikke er tidsavgrenset og at innholdet i vedtaket i stor grad utformes gjennom et samarbeid mellom tjenesten og foreldrene.
-Hva en familie trenger varierer over tid. I perioder kan det være behov for tett oppfølging. For eksempel hvis man skal etablere bruk av kommunikasjonsverktøy sammen med foreldrene. Mens i andre perioder, når tiltak har fått virke og situasjonen for familien er roligere, er behovene mindre. I stedet for å avslutte saken, avtaler vi med foreldrene at vedtaket omgjøres til et ringevedtak. Det betyr at foreldrene kan ta kontakt med oss om situasjonen skulle endre seg eller de trenger noen å snakke med, forteller Nordstrand.
Veiledning og praktisk bistand
Tilbudet til familiene tar utgangspunkt den enkelte families behov.
-Vi starter alltid med et oppstartsmøte med foreldrene. Vi setter av godt med tid og foreldrene får anledning til å fortelle om hjemmesituasjonen, hvilke utfordringer de opplever i samspillet med barnet og hva de har behov for hjelp til. Etter det kontakter vi de andre instansene som er involvert og som kjenner barnet. Både spesialisthelsetjenesten og andre kommunale instanser. Ofte har barnehagen eller skolen fulgt barnet over tid og har god kjennskap til barnet eller ungdommen. De har ofte satt i gang gode tilretteleggingstiltak som i mange tilfeller også kan overføres til hjemmet, forteller Nordstrand.
Når de ansatte har fått bred kjennskap til utfordringene familien opplever, starter prosessen med å utvikle tiltak sammen med foreldrene. Eksempel på tiltak kan være etablering av kommunikasjonsverktøy eller dag- og uketavler. Det kan være å bistå med å etablere nye samspillsmønstre med barnet i ulike situasjoner. Hjelpe til med å finne en god balanse mellom hvile og aktivitet. Det kan også være støttesamtaler med barnet eller ungdommen eller å bistå foreldrene med å søke på hjelpemidler eller andre tjenester det kan være behov for.
-Vi er en tjeneste som tar sikte på å være der for familiene så lenge de trenger det. Vi er ikke en akutt- eller avlastningstjeneste, men er praktiske støttespillere for familiene i hverdagen, avslutter Nordstrand.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».