En studie fra 2006 (Wendelborg 2006) viste at SFO for familier med barn med funksjonsnedsettelser i mindre grad framstår som et frivillig tilbud enn for andre familier. Foreldre beskrev at behovet for SFO ofte var vedvarende gjennom hele opplæringsløpet, og at variasjon i foreldrebetaling og kommunal dekning kunne få store økonomiske konsekvenser. Studien viste også at familier med barn med funksjonsnedsettelser i mindre grad kunne velge bort SFO, og at tilbudets kvalitet og tilrettelegging derfor fikk særlig stor betydning.

Den nasjonale evalueringen av SFO i 2018 (Wendelborg et al. 2018) bekreftet at variasjon fortsatt er et hovedtrekk ved ordningen. Evalueringen viste store forskjeller mellom kommuner og SFO-er når det gjaldt organisering, innhold, foreldrebetaling, kompetanse og bemanning. Foreldre var gjennomgående positive til trivsel og sosialt miljø, men foreldre til barn med særskilte behov vurderte tilbudet mer negativt enn andre foreldre, særlig når det gjaldt bemanning, kompetanse, aktivitetstilbud og tilrettelegging. Evalueringen viste også at ressurser som barnet får i skoletiden, bare unntaksvis videreføres i SFO, og at dette kan svekke muligheten til deltakelse og gjøre SFO til en mer oppbevaringspreget arena enn en reell fritids- og inkluderingsarena.

Evalueringen av innføringen av ny rammeplan viser at rammeplanen har gitt et tydeligere verdigrunnlag for SFO, men at den i stor grad oppfattes som en videreføring av arbeid og prioriteringer som mange allerede mente at de hadde (Caspersen et al. 2024). I 2022 oppga 95 prosent av lederne og 65 prosent av de ansatte at de hadde god kjennskap til rammeplanen. Samtidig oppga rundt 70 prosent at de hadde hatt egne prosesser knyttet til rammeplanen, men arbeidet var ofte løst koblet til skolens øvrige arbeid. Tid, press på personalet og manglende bemanningsnorm ble trukket fram som sentrale hindre for implementering (Caspersen og Utmo, 2022).

Delrapporten fra 2023 viser at rammeplanen mange steder fungerer mer som et bakteppe enn som et aktivt utviklingsverktøy. Informantene rapporterte at rammeplanen i prinsippet harmonerte godt med praksis, men at rammebetingelser og tilgjengelige ressurser i liten grad gjorde det mulig å følge opp utviklingsarbeid over tid. Rapporten peker også på at inkludering i stor grad forstås som tilstedeværelse, og i mindre grad som arbeid med innhold, deltakelse og tilhørighet i et videre perspektiv (Caspersen et al, 2023).

Sluttrapporten fra 2024 (Caspersen et al. 2024) viser at inkludering i SFO fortsatt i stor grad skjer gjennom lek og aktiviteter, men at dette krever god voksentetthet og kompetanse. Rapporten viser også at færre ansatte enn tidligere mener at barn med behov for særskilt tilrettelegging deltar på lik linje med andre barn, og at foreldre til disse barna vurderer tilbudet lavere enn andre foreldre, særlig når det gjelder samarbeid og aktiviteter. Flere SFO-er peker på lav bemanning og for lite ressurser til å kunne gi et tilfredsstillende tilbud til alle barn, særlig barn med behov for særskilt tilrettelegging.

Samlet peker kunnskapsgrunnlaget på at SFO har stort potensial som inkluderingsarena, men at dette forutsetter kompetanse, tilstrekkelige ressurser, aktiv tilrettelegging og tett samarbeid mellom SFO, skole, hjem og andre relevante tjenester.

SFO som arena for lek, vennskap og deltakelse
Rammeplanen og nyere evalueringer løfter fram lek, vennskap, deltakelse og trivsel som kjerneområder i SFO. Rammeplanen understreker at SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter ut fra barnas alder, funksjonsnivå og interesser, og at alle barn skal få mulighet til aktiv deltakelse (Utdanningsdirektoratet, 2021). For barn med utviklingshemming er dette særlig viktig, fordi SFO kan gi andre muligheter for samspill, relasjoner og deltakelse enn skoledagen. Samtidig viser evalueringene at deltakelse i lek og aktiviteter ikke skjer av seg selv, men ofte forutsetter voksne som kan støtte, strukturere og tilrettelegge slik at flere barn faktisk kan være med (Caspersen et al., 2023; Caspersen et al., 2024).

Bemanning og kompetanse
Flere evalueringer viser at bemanning og kompetanse har stor betydning for kvaliteten i SFO. Dette gjelder særlig i arbeidet med barn med behov for særskilt tilrettelegging. Evalueringen av innføringen av rammeplanen viser at ansatte og ledere peker på tid, ressurser og bemanning som sentrale forutsetninger for å kunne følge opp planens ambisjoner i praksis. Når voksentettheten er lav eller kompetansen utilstrekkelig, blir det vanskeligere å støtte barns deltakelse i lek og aktiviteter. Når bemanningen er god og de ansatte har relevant kompetanse, styrkes mulighetene for deltakelse, trygghet og meningsfull fritid (Wendelborg et al., 2018; Caspersen & Utmo, 2022; Caspersen et al., 2024).

Samarbeid mellom skole, hjem og SFO
Et gjennomgående tema i forskningen er betydningen av samarbeid. Barn med utviklingshemming har ofte behov for at informasjon, strategier og støtte følger barnet mellom skole og SFO. Evalueringene av rammeplanen viser samtidig at utviklingsarbeidet i SFO mange steder har vært svakt koblet til skolens øvrige arbeid, og at samarbeid med andre tjenester varierer. Dette gjør sammenhengen i tilbudet sårbar og i større grad avhengig av lokale prioriteringer og enkeltpersoner enn av faste strukturer (Caspersen & Utmo, 2022; Caspersen et al., 2023; Caspersen et al., 2024).