Ungdommer som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har rett til videregående opplæring jfr opplæringsloven § 3-1. Ungdommer som har rett til spesialundervisning og som etter sakkyndig vurdering har særlig behov for et bestemt grunnkurs har rett til dette grunnkurset jfr forskrift til Opplæringslova § 6-15, 6-17 og 6-18. Elever med spesialundervisning har altså noen ekstra rettigheter. Foruten at en har rett, etter sakkyndig vurdering, til å komme inn på sitt primærønske, så har de også muligheter til å bruke lengre tid jfr § 3-1. Det vil si de kan bruke fem år på å gjennomføre videregående opplæring. Retten gjelder også for elever som har rett til opplæring i tegn til tale etter § 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10 eller rett til særskilt språkopplæring etter § 3-12.

Det er et mål at videregående opplæring skal ivareta et likeverdig opplæringstilbud, der elevene og lærlingene inkluderes og opplever mestring.

I videregående opplæring er det mange forskjellige programområder som fører frem til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev. Disse kalles lærefag. I lærefag starter man opplæringen i skolen og avslutter som regel med læretid i bedrift, som lærling eller lærekandidat. For elever med store lærevansker kan lærekandidat være et godt alternativ. Lærekandidat innebærer en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve, en såkalt kompetanseprøve. I tillegg erstattes læreplanen med en individuell opplæringsplan og lærekontrakten erstattes med en opplæringskontrakt med en bedrift. Kompetanseprøven skal vise det nivået opplæringen har ført fram til ut fra de målene som er fastsatt for opplæringen. Kompetanseprøven dokumenterer en grunnkompetanse. Det er få elever med utviklingshemming som mottar dette tilbudet. Det er flest elever med utviklingshemming i utdanningsprogrammet studiespesialisering. For elever med utviklingshemming er det ofte ikke samsvar mellom utdanningsprogrammet og opplæringstilbudet de får.

I rapporten overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming av Wendelborg mfl 2017 vises det til at det kan være store forskjeller i foreldres og skolens forventninger til opplæringstilbudet til elever med utviklingshemming og det er indikasjoner på at forventningene til utviklingshemmete sin kompetanseoppnåelse er basert på holdninger, tidligere erfaringer og i mindre grad basert på elevens forutsetninger og evner. 

I denne artikkelen finner du forskning om videregående opplæring for elever med utviklingshemming