Habiliteringsforskning er forskning som fokuserer på å forstå, evaluere og forbedre tjenester for personer med ulike funksjonsnedsettelser eller habiliteringsbehov. Denne typen forskning tar sikte på å identifisere beste praksis, utvikle nye metoder og tiltak, samt evaluere effekten av ulike tilnærminger innen habiliteringsfeltet.
Tjenester til personer med habiliteringsbehov gjennomføres på ulike arenaer både i kommune og spesialisthelsetjeneste. Habiliteringsenhetene i kommunen skal sammen med Habiliteringstjenestene i helseforetakene bidra aktivt i å sikre at personer med habiliteringsbehov blir møtt av helsepersonell som har tilstrekkelig kompetanse til å løse sine oppgaver. Det er derfor viktig at blant annet oppdatert forskning alltid er lett tilgengelig.
Forskning er også en viktig del i Kunnskapsbasert habilitering eller kunnskapsbasert praksis, som forutsetter at praksis er basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Det krever også at man kontinuerlig vurderer om den kliniske praksisen er i tråd med ny kunnskap og om deler av praksis bør endres. Det er blant annet en kjent utfordring at ny forskning enten ikke tas i bruk eller at det tar lang tid før den blir implementert i praksis. Det at praksis ikke i tilstrekkelig grad bygger på forskning og at forskning ikke medfører endringer er dermed et betydelig problem (Forskningsrådet 2018-2019).

Habiliteringsforskning innebærer ofte tverrfaglig samarbeid mellom forskere, helsepersonell, pedagoger og andre fagpersoner både innenfor primærhelse- og spesialhelsetjenesten som begge arbeider for å forbedre habiliteringstjenestene og livene til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Generelt kan en si at forskning på forhold rundt personer med utviklingshemming er mangelfull. For å bøte på dette, er det etablert et eget forskningsnettverk «Norsk akademi for habiliteringsforskning». Dette nettverket er basert på samarbeid mellom representanter for habiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten og ved universitet og høgskoler i Norge.
Nettverket stimulerer til forskning på fagfeltet og arrangerer årlige forskningskonferanser (helse-bergen.no).

Forskingsnettverket har følgende målsettinger:
- skape en nasjonal møteplass der pågående forsking innen habilitering kan bli presentert og synliggjort.
- være en arena for kontakt mellom fagpersoner som driv med forsking innen habilitering.
- være kontaktpunkt mellom nasjonale og internasjonale forskingsmiljø
- være pådriver for formidling av forskingsresultat
- stimulere til prosjektutvikling og prosjektsamarbeid gjennom årlige møter i forskingsnettverket

I tillegg drives det forsknings og utviklingsarbeid på en rekke andre regional og nasjonale kunnskapssenter.

Individuell plan og koordinerende tjenester
En individuell plan (IP) er en strategi som brukes innenfor ulike områder, som helse- og omsorgssektoren. Hovedmålet med en individuell plan er å koordinere tjenester og tiltak på en måte som møter de spesifikke behovene til en person. Dette er spesielt viktig når en person har komplekse behov som krever samarbeid mellom ulike fagpersoner og tjenesteområder (les mer om Individuell plan her)

I januar 2012 ble samhandlingsreformen innført i Norge (St.meld. nr.47 (2008-2009)). Reformen er ment å imøtekomme behovet for helhetlige og koordinerte tjenester. I samhandlingsreformen er det nedfelt at etatene skal samkjøre hjelpetiltakene, og at IP er tiltenkt å avklare ansvarsforhold mellom tjenesteytende aktører. Funn fra Holm og Toverud (2022), viser at IP ikke i nevneverdig grad bidrar til slik avklaring. I deres forskningsartikkel presenteres sentrale funn på bakgrunn av 4 aktuelle forskningsprosjekter.
Funn peker på viktigheten for å oppnå en velfungerende plan, er at:
- en har en stabil koordinator som har legitimitet og en god relasjon til.
- at brukernes ønsker og har forutsetninger for å delta.
- gode rammebetingelser

Les mer om denne artikkelen her

Forskningsrådet (2019) har systematisert og oppsummert funn fra nyere forskning om koordinerte tjenestetilbud til personer med sammensatte behov i Norge.
Funn viser at det først og fremst tjenestesystemenes representanter som kommer til uttrykk i studiene, mens brukernes erfaringer i langt mindre grad blir hørt. Det generelle bilde som tegnes av disse studiene, er at koordinering og/eller samhandling er mangelfull, eller at tjenestene som ytes ikke henger sammen. I veilederen «gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» påpekes det at det den koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering skal ha en sentral rolle i nettopp å tilrettelegge for koordinerte tjenester og gode overganger. Enheten har overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator, utarbeidelse av prosedyrer mm. (Helsedirektoratet 2021)

Evaluering av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, 2017-2019, ble evaluert av Helsedirektoratet.
I rapport fra denne evalueringen poengteres det at tidligere mangler ikke er blitt bedre.  Det er fortsatt manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester, manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, svikt i koordinering av tjenester, og et behov for bedre kvalitetsindikatorer. 

Det pekes på at forholdene ikke vil bedres, uten at det skjer en fundamental endring i form av en reform. Her følger en gjengivelse av 6 faktorer som fremheves som bidrar til å opprettholde utfordringene på området:
- Manglende tilrettelegging og insentiver for en mer enhetlig nasjonal tilnærming.
- Lite hensiktsmessig og uklar fordeling av ansvar.
- Dagens lovfestede ordning med individuell plan og koordinator fungerer dårlig.
- Budsjett- og ansvarsfordeling legger ikke til rette for kost-effektiv oppgaveløsning. 
- Svak styring og manglende lederforankring på nasjonalt nivå.
- Svake systemer for erfaringsutveksling og læring.

Evalueringsrapporten legger fram flere anbefalinger for å få en endring og tydeligere fordeling av roller og ansvar mm.
Anbefalinger:
- Utarbeid og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering
- Revider nasjonal veileder for å gi en mer enhetlig tilnærming i kommunene og spesialisthelsetjenesten
- Avklar ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
- Revider tilnærmingen til individuell plan
- Utarbeid et system for å kartlegge total-kostnader og insentivere kost-effektive løsninger.
- Satsning på teknologi for tjenestelevering
- Styrk registerdata og forskning

Evalueringsrapporten viser til at gjennomføring av anbefalingene kan være med på å oppnå en kursendring i Habilitering/rehabiliteringsfeltet, med det resultatet at tjenesteleveringen kan bli mer enhetlig og ha bedre kvalitet og kostnadseffektivitet.

Les mer i rapporten: Evaluering av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019)