I 2016 ble det igangsatt et folkehelseprosjekt i Bydel Grorud, med fokus på kosthold og fysisk aktivitet i samlokaliserte boliger og på aktivitetssenteret for utviklingshemmede. Hensikten var å sikre gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet, slik at brukernes behov ivaretas. Prosjektet ble finansiert av bydelen og Helsedirektoratet, gjennom tilskuddsordningen «Kompetansehevende tiltak i tjenester til personer med utviklingshemming». To prosjektmedarbeidere, Julie Dønnestad og Inger Mari Dale-Western, gjennomførte prosjektet. 

En innledende kartlegging viste at det i stor grad var opp til hver enkelt bolig hvordan de arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet, hvilket medførte store forskjeller i boligenes praksis. Ved manglende rutiner var det økt risiko for at brukernes ernæringsstatus og aktivitetsvaner ikke blir kartlagt, vurdert og fulgt opp. På bakgrunn av kartleggingen ble det våren 2017 utarbeidet felles tiltak, og disse ble implementert over en periode på halvannet år. Tiltakene omhandlet i stor grad systematisering av arbeidet med fysisk aktivitet og kosthold for å sikre at det forblir en del av boligenes og aktivitetssenterets daglige drift, også etter at prosjektet er avsluttet. 

Felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet
De viktigste tiltakene har vært implementering av felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet, som baserer seg på Helsedirektoratets anbefalinger. Ved utarbeidelse av retningslinjen for kosthold ble det tatt utgangspunkt i «god ernæringspraksis», som er en sentral modell i Kosthåndboken fra Helsedirektoratet. Videre har trinnene blitt tilpasset brukergruppen. Retningslinjen innebærer å kartlegge brukerens kosthold for å få en helhetlig oversikt over kostholdet, samt forutsetninger og utfordringer knyttet til kostholdet. Andre trinn er å utarbeide en individuell kostholdsplan der kartleggingen legges til grunn. Hensikten med kostholdsplanen er å sikre at brukerne har et næringsrikt og variert kosthold i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, samtidig som individuelle behov ivaretas. Planen inkluderes i hver brukers FAS-perm. FAS er det fagadministrative systemet som anvendes i bydelen. Trinn tre innebærer oppfølging av kostholdsplanen der endringer gjøres ved behov. 

Retningslinjen for fysisk aktivitet ligner på den for kosthold, og her kartlegges brukernes aktivitetsvaner, behov for aktivitet og interesser. Deretter utarbeides en individuell aktivitetsplan basert på kartleggingen. Hensikten med aktivitetsplanen er å sikre at brukerne, ut fra egne forutsetninger, har et aktivitetsnivå i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.

En viktig del av arbeidet var å bli kjent med brukernes egne ønsker og interesser, og det er av betydning at dette legges til grunn for den individuelle kostholdsplanen og den individuelle aktivitetsplanen. 

I tillegg til retningslinjene er det jobbet med lokale handlingsplaner for kosthold og fysisk aktivitet i boligene og på aktivitetssenteret. Hensikten med lokal handlingsplan er å følge opp arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet, samt sikre progresjon og en klar arbeidsfordeling. Det er en dynamisk plan med lokale målsettinger, tiltak og plan for gjennomføring. Det har videre også blitt gjennomført flere kompetansehevende tiltak. 

Hva har prosjektet bidratt til?
I løpet av prosjektperioden har alle boligene og aktivitetssenteret utarbeidet lokale handlingsplaner, som har blitt revidert og oppdatert med jevne mellomrom. Arbeidet med de lokale handlingsplanene har ifølge ansatte vært et nyttig verktøy for å sikre at fokuset opprettholdes, og den har dannet grunnlag for refleksjon og diskusjon rundt boligenes praksis og progresjon i arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet. 

Da prosjektet ble avsluttet hadde 43 av bydelens 53 brukere individuelle kostholds- og aktivitetsplaner. Der brukerne ikke hadde individuelle kostholdsplaner ble dette i hovedsak forklart med at ansatte opplevde å ha liten oversikt over brukernes kosthold grunnet få vedtakstimer. Ansatte fortalte at det har vært nødvendig å sette av en del tid til arbeidet, hovedsakelig i oppstartsfasen, men at det har vært en nyttig prosess. De kompetansehevende tiltakene har vært nyttige når det gjelder bevissthet og motivasjon i personalgruppen, samtidig som boligenes rutiner og individuelle planer oppleves som mer avgjørende for praksisen. 

I en avsluttende spørreundersøkelse blant ansatte i boligene svarte majoriteten at prosjektet i stor grad har bidratt til økt bevissthet, bedre praksis og økt systematikk i arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet. Ansatte omtalte også prosjektet som spennende, lærerikt, motiverende og inspirerende. Flere nevnte at det har vært en bevisstgjørende prosess, og at det har bidratt til økt kompetanse i personalgruppen. På spørsmål om hva som har vært utfordrende, ble tid til å følge opp prosjektet og ansatte nevnt av flere. 

Du kan lese mer om prosjektet og tiltakene i sluttrapporten fra prosjektet. Her finner du også kartleggingsskjema og retningslinjer.