Leder ved senter for foreldre og barn i Trondheim, Karin Bele (f.h)  forteller at noen av de som kommer til senteret er diagnostisert, mens andre ikke er det. For de foreldrene som er diagnostisert, er det ofte snakk om psykiatri eller i noen tilfelle lettere utviklingshemming. Blant denne gruppen er det mange som ikke er enige eller kjenner seg igjen i sin diagnose.

– Ved senteret diagnostiseres ingen. Hvis det er behov for det, er det spesialisthelsetjenesten som gjør det. Vi ser på hva som skal til for at omsorgen for barnet ditt blir best mulig eller god nok, sier Bele.

Overfor dem som strever kognitivt, er det viktig at vi sikrer at de har forstått budskapet i veiledningen som er gitt. Noen kan ha lært seg strategier slik at det kan virke som om vi når frem, at de forstår og nyttiggjør seg veiledningen selv om dette ikke er tilfelle.

Skape trygge rammer
Miljøterapeut Nina Christin Solbakk skyter inn at de ved senteret ser mange ulike utfordringer. En ting er utviklingshemming, men de kan også erfare funksjonsfall. Det kan være andre tidsavgrensede utfordringer, som traumer, men også generelle lærevansker, ADHD og liknende som gjør at foreldrene har funksjonsnedsettelse i både voksenfungering og sin omsorgsutøvelse.

– Jeg er opptatt av at man ikke ser og fokuserer på selve diagnosen, men det å se fungering til hver enkelt i sin helhet. Vi prøver å tilpasse intervensjonen individuelt. Det er noe vi har hatt fokus på og er blitt bedre på, sier Solbakk.

Alle familier som kommer til Senter for foreldre og barn i Trondheim er søkt inn av kommunal barneverntjeneste. Den første tiden går med til kartlegging på alle områder i forhold til barnet og barnets utvikling og fungering, og de voksnes voksenfungering og ferdigheter i omsorgsutøvelsen.

– Ofte når de kommer hit så er foreldrene uenig med barnevernet og i bekymringen. Senteret bruker tid på å bygge relasjon og skape trygghet. Første fokus er ofte å prøve å jobbe frem en felles forståelse om hva barnevernet er bekymret for, og ta utgangspunkt i det, sier Solbakk.  

PYC (Parenting young children)
Solbakk bruker foreldreveiledningsprogrammet PYC. Det er et program som baserer seg på sosialpedagogiske prinsipper. Programmet egner seg til foreldre som har behov for konkret, individuell og hjemmebasert veiledning og støtte for å styrke samspill og omsorgskompetanse for barn. Programmet har som mål å gi støtte til innlæring og utvikling av foreldreferdigheter i samspill og praktisk omsorgkompetanse. Fordi programmet er konkret egner det seg også godt for foreldre som har vansker med betydning i norsk språk, og har problemer med hukommelse, struktur, tidsplanlegging og generelle lærevansker.

Ved hjelp av metoden utformer man målene sammen med foreldrene. Hensikten er at foreldrene skal ha eierskap til det som de skal jobbe med. Programmet hjelper med å omforme det som er abstrakt til å bli konkret og at brukeren selv utformer målene, sier hun.

Alt er veldig konkret og operasjonalisert ned til den minste detaljen for å skape forståelse og for å sikre at det ikke snakkes over hodet på foreldrene.  

Må forstå
PYC-programmet går over flere trinn og det starter med foreldrene og utarbeiding av målet. Neste trinn er læring ved trening og tilføring av kunnskap. Trinnet deretter er rollespill med foreldrene, og i siste trinn er barnet til stede under veiledningen. I noen tilfeller er barnet med fra starten. Løpet er individuelt tilpasset den enkelte.

– Det er helt sentralt at foreldrene kan være med å utforme målene, si hvordan de lærer best og hvordan de ønsker at tiltak skal tilrettelegges. Det handler både om å få eierskap til prosessen og få forståelse, sier Solbakk.

En hovedlinje i PYC er at en beskjed ikke er gitt før den er forstått.

– Vi må sikre oss at foreldrene forstår hvorfor de skal gjøre noe, eller hva som er hensikten med det de skal gjøre, Vi må bruke et språk som de forstår og sjekke at de forstår språket vårt.  Hvis vi ikke lykkes i dette kan det være av vi som veiledere må legge om intervensjonen.  

Små, detaljerte steg
Bele skyter inn at senteret er opptatt av at i alt arbeid skal være transparent. Det handler om å skape trygghet. En del av det er at beskjeder blir mottatt og forstått. – Men vi sitter ikke på informasjon som har betydning og som vi ikke deler. Det ville gi stor utrygghet i relasjonen.

Hun legger til at det er viktig å forenkle og ikke bruke mange ord overfor foreldre med kognitive vansker.

For å oppnå et mål ved hjelp av PYC kan det være brutt ned i fem ferdigheter som foreldre øver på.

Et eksempel er å leke med en baby – eller samspill i våketimen til babyen. Der kan en terapeut ha vist beboerne å legge babyen på matten, sette seg i fin posisjon, ha fint lys, avstanden til ansiktet til babyen. For å få til dette er det viktig å gi tydelige beskjeder og veiledning slik at de samspiller med babyen når de har blikk-kontakt. 

Hjelper til de blir gode nok
Solbakk legger til at før snakket en om at foreldre ikke var veiledningsbar, men hun håper at det begrepet ikke brukes lenger, for alle er veiledningsbar. Det er ikke alltid at omsorgssituasjonen blir bra nok for barnet, men det er alvorlig å si at noen ikke er veiledningsbar, påpeker hun.

Bele legger til at det av og til kan være foreldre ved senteret som ikke klarer å gi tilstrekkelig utviklingsstøtte til barnet sitt. I slike tilfeller må vi dele våre vurderinger om at barnet ikke får det omsorgen det trenger. Det kan være at noen foreldre har nyttiggjort seg noe av veiledningen, men at det fortsatt ikke er godt for barnet.

– Målet vårt er jo at vi skal finne de måtene vi kan hjelpe foreldrene med slik at det blir godt nok. Etter at de har vært hos oss er det førstelinjen i barnevernet som følger dem videre opp.

Når det for en familie nærmer seg slutten av oppholdet ved senteret, har de vanligvis en samtale med ledelsen. Der blir det snakket om hvordan det har vært å være ved senteret, hvilken nytte de har hatt, og så blir de spurt om de kunne ha fått denne hjelpen hjemme.

– Denne målgruppen er blant dem som oftest sier at, nei, det kunne de ikke. Det som har vært viktig for dem, er at ansatte har vært der når de har trengt det, og at de kunne fått veiledning i situasjonen, forteller Bele.

Bele understreker at dette er en gruppe som ofte trenger mer tid enn andre. Det er viktig å trene, repetere og sikre at de har fått denne forståelsen som er så viktig.  

Under omlegging
Senter for foreldre og barn i Trondheim er en del av Bufetat og ett av 13 sentre i Norge. Det har som hjelpetiltak vært drevet i snart 30 år. Ifølge Bele er hovedformålet å gi hjelp til målgruppen for at de skal kunne gi god nok omsorg for barnet sitt.

– Nå er vi inne i en endring som følge av ny barnevernslov og barnevernsreform. Vi går fra å være et hjelpetiltak til å bistå kommunen med utredning i undersøkelsesfasen. Senteret har fått lov å holde på en flik av hjelpetiltaket der kommunen ikke har den spisskompetansen som skal til, og der det vil gjøre en forskjell for barnet, forteller Bele.

Tidligere har det kunnet bo seks familier ved senteret. Med den nye modellen skal fire familier kunne bo ved senteret, samtidig som terapeutene ved senteret skal kunne jobbe mer hjemme hos familier. Det blir også mer poliklinisk arbeid.  

Les også: Gjør foreldre med kognitive vansker bedre i omsorgen av barna sine

----------
Foto: Miljøterapeut Nina Christin Solbakk og leder Karin Bele ved Senter for foreldre og barn i Trondheim.