Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Seksualitet i alderdommen

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsmarkedstiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Selvbestemmelse
    • Miljøterapi
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
Seksualitet

Seksualitet i alderdommen

I denne artikkelen kan du lese om utviklingshemming, seksualitet og overgangsalder. 

Skrevet av: Wenche Fjeld
26. juni 2023. Sist oppdatert: 26. juni 2023

Bilde av himmel med skyer og hav. Copyright NAKU

Mennesker med utviklingshemming har en høyere forventet levealder enn tidligere (Coppus, 2016; Strydom, AlJanabi, Houston & Ridley, 2016; Kristiansen & Langballe, 2018). Allikevel er det lite kunnskaper og forskning om mennesker med utviklingshemming, overgangsalder og seksuell helse (Walsh, Heller, Schupf, Schrojenstein Lantman-de Valk & Working Group, 2000). Dette på tross av at mennesker med utviklingshemming har de samme ønsker og behov for et seksualliv som de fleste andre (Taylor Gomez, 2012; Fjeld, 2015).

I den generelle befolkningen kan det fortsatt eksistere myter om at eldre ikke lenger har en seksualitet, noe som er tilbakevist i nyere forskning (Træen, Stulhofer, Jurin & Hald, 2019). Å få bukt med mytene er viktig for at eldre skal oppleve tillatelse til seksualliv, uavhengig av funksjonshinder eller ei. Andre faktorer som kan tenkes hindrende for seksualiteten kan være fysiske årsaker som kan oppstå i alderdommen som inkontinens, mobilitetsvansker, muskelsvikt, urinrørprolaps, endret sensitivitet i huden, diabetes, hjerteproblemer og gikt. Psykiske faktorer som hindrer seksuallivet kan være at man føler seg lite attraktiv, depresjon ved å bli gammel, sorg over å miste nettverket sitt ved at mange dør og opplevd ensomhet grunnet at nettverket er borte (Ambler, Bieber & Diamond, 2012).

Kvinner og overgangsalder
Lenge før menstruasjonen opphører kan man få symptomene på overgangsalder. Endringene inntrer som regel i 40-årene, men hos personer med utviklingshemming kan de kroppslige endringene komme tidligere. Vanligste symptomer ved overgangsalder:

  • Hetetokter
  • Tynnere og tørrere slimhinne i skjeden som kan medføre kløe og smertefullt samleie.
  • Urinveisinfeksjoner
  • Tørre, rennende øyne, tørrhet i munn, og tørrere ørevoks som fører til kløe og mulig eksem i øregangene  
  • Søvnvansker
  • Vektøkning
  • Stemningssvingninger, tristhet og depresjon.
  • Kroppslige ubehag. Blodårene kan bli forstørre på armer og ben, og få en følelse av blod strømmer gjennom årene

Legen stiller diagnosen ut ifra symptomer og alder. Hvis kvinnen er under 40 år, kan man ta en blodprøve for å bekrefte overgangsalder (Helsenorge, 2017)

Les også artikkelen, Kvinner med utviklingshemming og overgansgalder

Menn og overgangsalder
Det som definerer overgangsalderen hos menn, og som er det vanligste tegnet på overgangsalder, er synkende testosteronnivå. Mennenes testosteronsnivå faller langsomt over mange år. Noen menn kan få så lavt testosteronsnivå at det gir symptomer og plager som slapphet, vektøkning, redusert seksuell lyst og evne til ereksjon. I tillegg har mennene større sjanse for å utvikle diabetes type 2, hjerte-karsykdommer, psykiske problemer og benskjørhet (Hvas, 2018). Vi har ikke kunnskap om hvordan dette oppleves for menn med utviklingshemming.  Det vil være viktig å informere legen om de observerte symptomene og plagene for å avklare oppfølging og behandling.

Oppfølging
Kvinner og menn med utviklingshemming kan ha vansker med å gi uttrykk for symptomer og plager ved seksuell aktivitet og overgangsalder. Nærpersoner bør være observante og kartlegge mulige symptomer og vansker i seksuallivet i samarbeid med menn og kvinner med utviklingshemming, lege og pårørende. Som et generelt tiltak anbefales å lære utviklingshemmede om bruk av glidemidler ved seksuell aktivitet, da det kan forebygge sårhet og andre plager.

Det å ha et seksualvennlig miljø som er preget av åpenhet og et klima der personer med utviklingshemming kan stille spørsmål, og at spørsmålene blir tatt imot på en respektfull måte, vil være viktig for å kunne avdekke symptomer på overgangsalder og kunne bistå personer med utviklingshemming i overgangsalderen. Les mer om seksualvennlig miljø. 

PLISSIT- modellen kan være et hjelpemiddel for å skape et seksualvennlig miljø, den kan også være nyttig til å avdekke utfordringer og være et verktøy for å synliggjøre ansvaret til ansatte og avdekke behov for kompetanse. Les mer i artikkelen: PLISSIT- Sexologisk rådgivningsmodell. 

Oppsummering
Kvinner og menn med utviklingshemming kan komme tidligere i overgangsalderen enn andre og det kan medføre utfordringer for seksuallivet, både med en partner og ved å ha sex alene. Det er lite forskning om dette, og det er behov for å bruke kunnskapsbaserte helseråd som gjelder alle, til å være veiledende for mennesker med utviklingshemming. Nærpersoner bør være oppmerksomme på at overgangsalderen kan oppstå tidligere, og symptomer og ubehag kan komme til uttrykk gjennom atferdsendringer som også kan oppstå brått. Det er derfor viktig å kartlegge og registrere atferden for å utelukke andre årsaker. I tillegg bør fastlegen kontaktes for å ta prøver som kan bekrefte eller avkrefte at overgangsalderen er i gang. Med riktig behandling, samtaler og støtte kan overgangsalderen bli god, og gi muligheter til opplevelser og gleder med venner og kjærester.

Referanser

Ambler DR, Bieber EJ, Diamond MP. Sexual function in elderly women: a review of current literature. Rev Obstet Gynecol. 2012;5(1):16-27. PMID: 22582123; PMCID: PMC3349920.

Coppus, A.M.W. (2013). People with intellectual disability: What do we know about adulthood and life expectancy? Developmental disabilities research reviews 18:616.

Fjeld, W. (2020). Forelesning på NFSS – konferansen om utviklingshemmede og overgangsalder. Hentet fra: https://nfss.no/wp-content/uploads/2020/04/Wenche-Fjeld.-Aldring-og-seksualitet.-2020.pdf

Fjeld, W. (2015). Seksualitet, også for mennesker med utviklingshemning. Fontene. Hentet fra: https://fontene.no/fagartikler/seksualitet-ogsa-for-mennesker--med-utviklingshemning-6.47.236404.fa7aa446aa

Helsenorge (2017) Overgangsalder: Hva er det? (12.09.2017) Hentet fra https://helsenorge.no/sykdom/underliv/menopause

Hvas, L. (2018). Overgangsalderen. Alt du trenger å vite. Font Forlag.

Kristiansen, L. & Langballe, E.M. (Hva vet vi om aldring og helse blant personer med utviklingshemming i Norge? Aldring og helse. Hentet fra https://www.aldringoghelse.no/alle-artikler/hva-vet-vi-om-aldring-og-helse-blant-personer-med-utviklingshemning-i-norge/

Strydom, A., AlJanabi, T., Houston, M. & Ridley, J. (2016). Best practice in caring for adults with dementia and learning disabilities. Nursing Standard Oct 5;31(6):4251.

Taylor Gomez, M. The S Words: Sexuality, Sensuality, Sexual Expression and People with Intellectual Disability. Sex Disabil 30, 237–245 (2012). https://doi.org/10.1007/s11195-011-9250-4

Træen, B.; Stulhofer, A.; Jurin, T. & Hald, G.M. (2019). Seventy-five years old and still going strong: Stability and change in sexual interest and sexual enjoyment in elderly men and women across Europe. International Journal of Sexual Health.  ISSN 1931-7611.  30, s 323- 336

Walsh, P.N., Heller, T., Schupf, N., van Schrojenstein Lantman-de Valk, H., & Working Group. (2000). Healthy Ageing - Adults with Intellectual Disabilities: WomenZs Health Issues. Geneva, Switzerland: World Health Organization.

Slik refererer du til dette innholdet
Fjeld, W. (2023) "Seksualitet i alderdommen " [nettdokument]. Trondheim: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Sist faglig oppdatert 26. juni 2023, lest 12. mai 2025. Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/seksualitet-i-alderdommen
Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Opplæring om seksualitet: Eksempel
  • E-læring: Dokumentasjon av helsehjelp
  • Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep: Eksempel
  • Veiledning om temaet seksualitet
  • E-plattform for foreldre til barn med utviklingshemming
  • Seksualitet: Eksempel

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

26
nov

Opplæring om seksualitet: Eksempel

Ved Thor Heyerdal videregående skole i Larvik har de utviklet egen kurspakke om temaene kropp, identitet, seksualitet og samliv (KISS). De har kjørt undervisning for elever med ulike [...]

Les mer
7
mar

E-læring: Dokumentasjon av helsehjelp

E-læring om dokumentasjon er utarbeidet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold og Telemark (Vestfold) i samarbeid med Telemark Kompetanse. Du finner den på siden hos KS [...]

Les mer
7
feb

Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep: Eksempel

«Si det til noen. Det tause får ord i Sortland kommune». Dette var tittel på en reportasje i Magasinet Utvikling i 2015. Sortland kommune arbeidet systematisk med å forebygge og håndtere seksuelle [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Linda Barøy 

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2025 NAKU