Foto: Ida Runge

I studien har jeg gått ut ifra at foreldreskap omhandler det som foreldrene forteller er foreldreskapet. Det betyr at jeg har fokusert på å forstå relasjonene og mellommenneskelige samspill, hendelser og prosesser som foreldrene forteller om. Jeg har hørt på deres fortellinger og tolket dem gjennom teori. I ettertid har analysen dannet mønster og strukturer i teksten, og slik har den endelige teksten blitt til. Gjennom hele studien har jeg reflektert omkring etikk. Det handler både om hvordan jeg har utformet studien, at de deltagende foreldrene har fått informasjon og gitt sitt samtykke, og hvordan jeg i den endelige teksten har beskyttet deres identitet.

Tidlige erfaringer i livet
Foreldrene forteller at deres egen barndom har hatt en stor betydning for deres foreldreskap. De tar spesielt frem to områder. Det første handler om forholdene i sin egen oppvekstfamilie og relasjoner til deres egne foreldre. Noen har hatt en trygg barndom som de kan bruke som rollemodell i eget foreldreskap. Slik beskriver en mamma i studien relasjonen til sin egen mamma:

«[…] min mamma, jeg skjuler ingenting for henne, hun har alltid vært som en venn for meg, på en måte. Jeg forteller alt til henne. Min pappa også, har vært kjempesnill. [...] De har vært liksom, at man skal være snill. Man skal behandle andre mennesker bra..»

Andre beskriver det motsatte. Slik beskriver en pappa i studien  sin mamma:

«Hun ville ikke ha et handikappet barn, hun ville ha et friskt barn. Jeg var ikke det. Hvis jeg gjorde noe som min bror kunne, så sa hun: «Gå vekk med deg din ungjævel, du klarer det ikke» Så jeg ble kuet av min mor. Så slo hun meg og min bror mye.»

Det andre området handler om erfaringer i møte med andre barn på skolen. Foreldrene merket at de ble betraktet som annerledes og at de hadde en lav status blant klassekameratene. Slik forteller en av mødrene i studien om minnene fra sin tid i skolen:

«Jeg hadde jo gått ut av grunnskolen og ingen kunne forstå hvorfor det var noe feil med meg. Det var jo det de sa til meg: ”Du er syk, du er hemma»

Sette spørsmålstegn ved evne til foreldreskap
Under graviditeten og den første tiden med barnet har foreldrene forstått at myndighetene oppfattet at deres foreldreskap kunne være en risiko for barnet. En mamma i studien forteller om et minne fra hun var på et møte på barneverntjenesten da hennes sønn var nyfødt:

«Da sa de; «Ja, dere skal på, dere må på Sentre for foreldre og barn i åtte uker. Hvorfor det? Ja, for å se at jeg klarer foreldrerollen. Ettersom jeg hadde gått på Åby [spesialskole]. Det var slik det begynte.»

Flere forteller at deres barn har blitt utredet av barnevernet. Foreldrene opplevde at de behøvde å bevise at de klarte foreldreskapet og at de ville bli tilstrekkelige foreldre. Det framkommer at myndighetene hadde høye forventninger til mødrenes foreldreskap. For de fleste har disse utredningene blitt avsluttet med omsorgsovertakelse av barna.

Et ansvarsfullt foreldreskap
Trusselen om at barnet skal bli tatt fra dem, er en redsel som mange av foreldrene kjenner. De opplever at de behøver å kontrollere hvilken informasjon om seg selv og barnet som omgivelsene får ta del i. Slik beskriver en mamma sin erfaring av hvordan omsorgsovertakelsen av sine eldre barn påvirker hennes nåværende hverdag.

«Jeg blir veldig stresset når det er rotete hjemme, når jeg liksom ser at det er på tide å vaske og rydde, for da blir jeg stresset for at, selv om jeg ikke har med barneverntjenesten å gjøre, og de ikke er hos meg, så finnes de der i bakhodet.»

I hverdagen må foreldrene vite hva personer i omgivelsene oppfatter som «normalt» for å tilpasse seg selv etter det. Foreldrene uttrykker at barnets ve og vel er målet for omsorgen og at de er veldig påpasselige med å være gode og omsorgsfulle foreldre. Omsorg for små barn er ofte ganske praktisk. Det handler om gjøremål for å ta seg av barnets fysiske behov og om å stimulere barnet i nærmiljøet sammen med pårørende. For eldre barn får omgivelsene og samfunnets normer og strukturer større betydning for omsorgen. Foreldrene har ikke samme muligheter til å selv styre over omsorgen og tilpasse den etter hva de selv kan og har ressurser til. Omsorgen for eldre barn krever ofte mer av foreldrenes økonomiske ressurser, noe som påvirker familiens totale økonomi. Dessuten behøver foreldrene oftere å være deltagende i sammenhenger som de selv ikke kan så mye om. Mange beskriver dette som en stor utfordring. Slik beskriver en mamma hvordan hun opplever at relasjonen til datteren har endret seg i forbindelse med at hun har blitt eldre:

«Hun [datteren] forholder seg mer til [pappaen] nå og spør og sånt. Er sammen med han. Men hun er sammen med meg også.
Ida: Hvordan merker du det? Finnes det en forskjell i at hun forholder seg...?
Mammaen: Ja det er det. Altså det er veldig mye jentesnakk med meg. Hun begynner å komme i puberteten nå [...] Men ellers når det gjelder datamaskiner eller greier og slike ting og spørsmål om skolen, da er det jo mest [pappaen[ hun spør, for jeg kan ingenting om det der. Det er jo vanskelig for meg som ... ikke kan så mye..»

Autonomi i foreldreskapet og støttende sosiale nettverk
Det er veldig vanlig at foreldrene får støtte fra andre i sitt foreldreskap. Støtten kommer hovedsakelig fra to hold: fra pårørende og offentlige tjenester via profesjonelle støttepersoner (hjelpere). Begge typer støtte er viktige, men de beskrives på ulike vis. De pårørendes praktiske hjelp og økonomiske tilskudd til famlien er ofte veldig viktige for at barna skal ha tilfredstillende levekår. Samtidig fører det med seg følelser av avhengighet og å stå i skyld til sine pårørende. Tjenester fra det offentlige beskrives mer i termer av berettiget støtte som ikke innebærer følelser av skyld, men forbindes med følelser av å bli gransket. I fortellingene fremkommer det at tilliten og den personlige relasjonen til støttepersonen er veldig viktig for at de skal oppleve at støtten har  god kvalitet. En pappa forteller hva hans støtteperson betyr for ham slik:

«Thomas [støtteperson] har jo hjulpet meg veldig mye. Han er, jeg regner ikke han som barnevernet. [Som] ansatt, han regnes nesten…som familie. Han støtter meg, og, til og med kan man ringe han for å spørre hva man skal gjøre med Ella [datteren] om hun ikke spiser eller om hun blir syk når jeg er alene med henne. Da sier han: Ja, men du klarer det David. Klarer du det ikke, så har du søsteren din, dit kan du ringe og spørre om råd.»

Orden, rutiner og kjønnsroller i tid og rom
Å ha god orden hjelper foreldrene i deres foreldreskap. Mange har en veldig strukturert hverdag som er ordnet rundt barnet. Tydelige rutiner gjør livet forutsigbart. Det reduserer følelsen av stress og uro og styrker opplevelsen av å være selvstendig og kapabel. Slik forteller en mamma om hva som er viktig for at hun skal kunne gi sine barn god omsorg:

«Ja man må ha rutiner. Og det er vanskelig det.
Ida: Det er foreldrene som skal stå for rutinene. Er det det du mener?Mamman: Ja, men det er vanskelig.»

Blant dem som lever i parrelasjoner har foreldrene ofte delt opp ansvaret i familien mellom seg. Dette innebærer at kvinnene tar det største praktiske ansvaret for barnet. At foreldrene deler opp ansvar mellom seg bidrar til orden og stabilitet. Dette kan være viktig for å kunne vise for omgivelsene at familien fungerer og at barnet har det bra. På lenger sikt betyr det dog at kvinnene har dårligere mulighet til et yrkesliv og å forsørge seg selv. Slik forteller en mamma om hvordan hun opplever sin arbeidslivssituasjon:

«Nå har jeg gått ned til todagers [arbeid i uken]
Ida: Er det du selv som valgt det?
Mammaen: Nei, det er jo Hjulet [Arbeidsmarkedsbedrift] som har gjort det. Jeg vil jo ha flere dager, men de sier; Holder det ikke med to dager?»

Å være forelder med kognitive vansker
Oppsummert viser studien at foreldreskap er en veldig viktig del av livet. Foreldrene er påpasselige med å være gode og tilstrekkelige foreldre for sine barn. Foreldrenes muligheter til å leve opp til disse målsettningene beror i høy grad på forutsetninger i omgivelsene. Studien viser at foreldreskapet i stor utstrekning påvirkes av omgivelsenes holdninger, behandling og støtte.

Qr-kode til avhandlingen,"Jag vill gärna ha hjälp, men ta inte mina barn": Föräldraskap hos föräldrar med intellektuell funktionsnedsättning.