Selvbestemmelse henger sammen med og er utgangspunkt for realisering av  god praksis på alle disse områdene. Ivaretakelse av rett til medvirkning og selvbestemmelse er  viktige forutsetninger for god miljøterapi og for praktisering av rettigheter til personer med utviklingshemming.

Et sentralt begrep når vi snakker om muligheter for medvirkning og selvbestemmelse i tilknytning til lovverk er samtykkekompetanse. Samtykkekompetanse betyr å kunne gi samtykke til for eksempel tjenester og er knyttet til forståelse av informasjon om tjenester vi får tilbud om. Samtykke er styrende for alt av tjenester i Norge. Informasjon må gis på en forståelig måte og må være tilpasset den det gjelder.

Mer om samtykke, innholdet i begrepet samtykkekompetanse i kunnskapsbanken.

Konvensjoner
Selvbestemmelse hører til grunnleggende menneskerettigheter forankret i menneskerettighetserklæringen (FN, 1948), konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (FN, 1966) og konvensjon om rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) (FN, 2006). Selvbestemmelsesretten er knyttet til det å bli sett på og behandlet som en borger med like rettigheter (Meld St. 8, 2022-23, s. 20). Organiseringen av tjenester for personer med utviklingshemming må derfor være slik at fagpersoner kan være tett på  og se hvordan hjelp kan legges til rette slik at det i størst mulig grad støtter opp om selvbestemmelse og ønsker til den enkelte (Meld. St. 88,2022-2023, s.20).

I forord til konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) står det at personer med nedsatt funksjonsevner har like rettigheter som alle andre og har krav på de rettighetene og friheter som andre uten forskjellsbehandling. Personer med nedsatt funksjonsevne skal også kunne treffe valg i livene sine som alle andre (FN, 2006, s. 2). Artikkel 12 i CRPD skriver at personer med nedsatt funksjonsevne har på linje med andre rettslig handleevne på alle livets områder (FN, 2008, s. 12). I artikkel 12 skrives det også at det skal treffes hensiktsmessige tiltak som kan støtte den enkelte i utøvelsen av sin rettslige handleevne (FN, 2008, s. 13) som for eksempel gjennom beslutningsstøtte.

Mer om beslutningsstøtte i kunnskapsbanken.

Spørsmål om selvbestemmelse er en del av hele CRPD da den fremmer muligheter for at personer med nedsatt funksjonsevne skal leve sine liv basert på egne premisser, for eksempel at de skal kunne velge bosted (artikkel 19), at de har rett til familieliv (artikkel 23) eller rett til frihet og sikkerhet (artikkel 14) osv. (Rapport, CRPD del 1., 2024). CRPD har ikke blitt inkorporert i Norges lover ennå. CRPD- utvalgets rapport (Rapport, CRPD del 1, 2024) redegjør for hvilke lover som potensielt må endres ved inkorporering av CRPD i norsk lovgivning.

Menneskerettsloven (2014) utgjør i Norge fem konvensjoner med tilleggsprotokoller gjeldende i norsk rett: den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon. Det betyr at dersom det er motstrid mellom en annen norsk lovgivning og disse konvensjonene, skal konvensjonene og tilleggsprotokollene gå foran norsk lov (Store norske leksikon, u.å.).

NOU 2023:13 På høy tid, viser til CRPD-komiteen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne som peker på mangelen av tilgjengelige mekanismer for at funksjonshindrede barn kan realisere sine rettigheter, bli hørt og få sitt syn tatt hensyn til i saker som vedrører dem, spesielt i skolen (NOU 2023:13, s. 102). Kapittel 13 i den samme utredningen beskriver hindringer knyttet til samfunnsdeltakelse, det kan være hvordan tilbudet er organisert, hvor mye usynlig arbeid personer med funksjonsshindringer må gjøre for å kunne delta på ulike samfunnsarenaer eller tilgang til ulike sosiale arenaer (NOU 2023:13).

Grunnlov
Kapittel E i den Norske Grunnloven handler om menneskerettigheter. Kapitlet ble en del av Grunnloven i 2014 etter forslag fra menneskerettighetsutvalget oppnevnt i Stortinget i 2009. Kapitlet tar opp/beskriver mange menneskerettigheter som er utformet på bakgrunn av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. § 92 i grunnloven sier at statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i grunnloven og andre bindende dokumenter. Selv om grunnloven ikke nevner selvbestemmelse legger den viktige føringer for hvordan statens myndigheter skal sikre menneskerettigheter til sine borgere som for eksempel rett til utdanning, rett til arbeid, prinsippet om barnets beste osv. § 98 i grunnloven sier at alle er like for loven og ingen skal utsettes for usaklig forskjellsbehandling (lovdata, u.å.).

Pasient og brukerrettighetsloven
Formålet med pasient og brukerrettighetsloven er å sikre tilgang på tjenester av god kvalitet samt bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient, bruker og helse- og omsorgstjenesten og ivareta respekten for den enkelte brukers liv, integritet og menneskeverd (§ 1-1).

Kapittel 3 i pasient og brukerettighetsloven fokuserer på rett til medvirkning og informasjon ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Kapitlet beskriver at pasienter har rett til å medvirke ved valg av tjenester. Informasjon om tjenestene skal tilpasses den enkelte, både barn og voksne (§ 3-1).

§ 3-1 i pasient og brukerrettighetsloven setter videre fokus på pasientens rett til medvirkning. Medvirkningen skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse er det pårørende som har rett til å medvirke sammen med pasienten og hvis person som mottar tjenester ønsker å ha med seg støttepersoner skal det imøtekommes (§ 3-1).

§ 3-2 beskriver rett til informasjon. Pasienter skal få informasjon som er nødvendig, også informasjon om mulige risiko og bivirkninger. Forvaltningslovens § 17 skriver at forvaltningsorganet skal innhente synspunkter til de saken gjelder (§17).

Helsetilsynets rapport fra 2017 viser at synspunkter til personer med utviklingshemming er lite vektlagt når det gjelder utforming av helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming (Helsetilsynet, 2017). NOU 2016:17 På lik linje, peker også på at vi har lite helhetlig kunnskap om medvirkning og selvbestemmelse for personer med utviklingshemming i tilknytning til helse- og omsorgstjenester. Selv om noen enkeltstående rapporter viser at personer med utviklingshemming er fornøyde med medvirkning i hverdagslivet, peker NOU 2016:17 på at det ikke er foretatt en systematisk statlig gjennomgang av muligheter for selvbestemmelse og medvirkning hos denne brukergruppen (NOU 2016:17, s. 110). Rapport fra Likestillings og diskrimineringsombudet (LDO) (2022) som gjennomgikk 117 klager til statsforvalterembeter som gjaldt helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, peker også på at medvirkning eller om og hvordan medvirkning er ivaretatt ikke er synliggjort. I over halvparten av sakene finnes det ikke dokumentasjon på medvirkning fra personen selv, deres pårørende eller verge. Saksvedtak var ofte basert på samtaler med tjenesteytere, ikke personene selv (LDO, 2022, s. 8).

Helsedirektoratet har utformet et rundskriv og kommentarer til pasient og brukerrettighetslovens kap. 3. 

Helse- og omsorgstjenesteloven
Kapittel 3 i helse- og omsorgstjenesteloven beskriver kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Kommunen har ansvar for å sikre tjenester til alle pasient og brukergrupper og den må sikre at tjenestene er i tråd med gjeldende krav fastsatt i lov og forskrift (§ 3-1).

Veilederen «Gode helse og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming»
Veilederen  forplikter kommunene til å sørge for nødvendig kompetanse i tjenester til personer med utviklingshemming. Et sentralt kompetanseområde definert i veilederen er selvbestemmelse, beslutningsstøtte og brukermedvirkning hos personer med utviklingshemming. Veilederen bygger på CRPD (Helsedirektoratet, 2021).

Kapittel 3 om personsentrerte og individuelt tilrettelagt tjenester løfter frem viktighet av å støtte selvbestemmelse hos personer med utviklingshemming. Beslutningsstøtte er et verktøy for hvordan tjenesteytere kan støtte utøvelse av selvbestemmelse og beslutningstaking hos personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet, 2021).

Beslutningsstøtte kan gis på ulike måter som for eksempel ved:

• støtte til å uttrykke egne ønsker og behov
• tolke og respondere på personens uttrykksmåter og signaler
• råd og veiledning om dagligdagse beslutninger
• hjelp til å finne gode kilder til informasjon og beslutningsstøtteverktøy
• formalisert beslutningsstøtte, med avtalt tid og sted
• lærings- og mestringskurs om spesielle tema, alene eller i gruppe (Veileder gode helse- og omsorgstjenester, 2021, s. 24).

Mer om modeller og eksempler for beslutningsstøtte. 

Arbeid med selvbestemmelse knyttes i veilederen også til andre temaer, for eksempel forebygging av atferd som utfordrer (Helsedirektoratet, 2021, s.54).

Folkehelseinstituttet har utviklet en kort ressurs som setter fokus på brukermedvirkning og selvbestemmelse som en del av helsefremmende praksis. 

Helsedirektoratets veileder viser til må, skal og bør krav. På NAKU sine sider kan det leses mer om disse føringene.  

Som en hjelp til kommune i å innfri krav og føringer i veilederen har NAKU utviklet Temasider om helsedirektoratets veileder. Les kapitlet om Selvbestemmelse. 

Begrensninger i utøvelse av selvbestemmelsesretten
Innskrenking av selvbestemmelsesretten må være hjemlet i lov. Eksempler på lover som under strenge forhold tillater bruk av tvang og dermed begrenser muligheter for utøvelse av selvbestemmelse er; pasient- og brukerettighetsloven kapittel 4A som omhandler helsehjelp for pasienter uten samtykkekompetanse (Pasient- og brukerrettighetsloven, kap. 4 A) og helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9 som omhandler rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming.

Mer om bruk av tvang.