ASK sin betydning i hverdagen for Robert
Robert Gjertsen kommer på aktivitetstilbudet om morgenen. Det er tydelig at han har noe på hjertet. Han har ikke så mye verbalt språk, men han kan gjøre seg litt forstått med noen ord og lyder. Han har en spesiell lyd for bading/basseng, og det er denne lyden han i dag bruker for å fortelle oss noe. Vi lurer da på om han skal på hytta og bade, for det er noe familien gjør jevnlig. Der har de boblebad. Han svarer ikke direkte bekreftende på dette, men avkrefter det heller ikke. Utover dagen fortsetter Robert å lage denne lyden, og vi fortsetter å snakke om hytta og boblebad. Når dagen går mot slutten kommer noen inn til oss og forteller at han skal på Pirbadet etter jobb. Det var dette han hadde forsøkt å fortelle oss hele dagen! Dette er nok en kjent situasjon for mange som har utfordringer med kommunikasjon. Misforståelser og frustrasjon blir en del av hverdagen. I slike tilfeller er det lite som skal til for at en slik misforståelse kunne vært unngått. Hadde denne informasjonen vært tilgjengelig for oss, så hadde hele dagen hans vært totalt annerledes. Da hadde vi forstått med en gang, og han hadde sluppet frustrasjonen ved at vi ikke oppfattet hva han mente.

Robert vil være avhengig av hjelp fra personer rundt seg til kommunikasjon. Jo bedre folk kjenner han, jo lettere vil det være å forstå. Dette fordi man kjenner til ord han bruker, deres betydning  og hvilke tema han er opptatt av. Vår oppgave som nærpersoner blir å legge til rette for at Robert skal få kommunisert på best mulig måte. Dette kan være å holde oppdatert og bruke hans Tobii talemaskin, ved hjelp av oppdaterte kommunikasjonsbøker, mobiltelefon, situasjonsark, kommunikasjonspass og samarbeidsmøter om kommunikasjon på tvers av arena. Kommunikasjon foregår gjennom hele døgnet, og derfor må det tilrettelegges for det. Det er viktig at hjelpemidlene blir tatt i bruk, og at Robert alltid har mulighet til å uttrykke det han ønsker å fortelle. Robert bør kjenne til hjelpemidlene, og nærpersoner bør kjenne hjelpemidlene. Det er ved mengdetrening gjennom hele døgnet man blir bedre.

ASK gruppa i Trondheim
Frode Sigstad, Bente Frøseth Andersen, Per Ove Ringlund er deltakere i ASK gruppa, Trondheim kommune. Elin Marie Berg, koordinator ressursgruppe ASK Trondheim kommune og Jan Roger Wevang (mangler på bilde), seniorrådgiver Trondheim kommune. Deler av denne artikkelen er tidligere publisert i Dialog nr 1 2024.

Hva er ASK?
Noen personer kan, på grunn av medfødte tilstander, skader eller sykdom, ikke kommunisere ved hjelp av talespråk. Å kommunisere på andre måter enn gjennom talespråk kalles alternativ og supplerende kommunikasjon, forkortet ASK (Statped).

Les også om ASK i artikkelen; Hva er ASK? 

ASK kan være bruk av håndtegn, fotografi, grafiske symboler og konkreter. Handlinger, væremåter og kroppslige uttrykk som må fortolkes og tillegges mening av andre kan også omtales som ASK. For at personen skal forstå og bli forstått, vil det i noen tilfeller være hensiktsmessig å ta i bruk hjelpemidler. Dette kan være kommunikasjonsbøker, tematavler eller talemaskiner.  Hjelpemidlene kan brukes for både tekst- og symbolkommunikasjon. 

Mer informasjon om digitale kommunikasjonshjelpemidler på NAV sine sider. 

Veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming om ASK
Helsedirektoratets veileder (2021) viser til kommunens ansvar for å legge til rette for at barn, unge og voksne kan bruke ASK og kommunikasjonshjelpemidler på arenaene de oppholder seg på. Den viser videre til ledernes ansvar for å sikre at tjenesteytere har kompetanse og ferdigheter knyttet til individuelle kommunikasjonsmåter og bruk av kommunikasjonshjelpemidler. 

Les mer om Helsedirektoratets veileder og føringer om ASK på NAKUs nettressurs, Temasider om helsedirektoratets veileder.

Lovverk og sentrale føringer om ASK finner du i kunnskapsbanken. 

Etablering av dagens organisering
Trondheim kommune har en strategiplan, “En bedre hverdag for alle” (Trondheim kommune 2019), som bl.a. omtaler tiltak for hvordan en skal jobbe med kommunikasjon. Videre har kommunen et beslutningsdokument “ASK i fremtiden” (Trondheim kommune 2020) som beskriver arbeidet med ASK i kommunen. Arbeidet blir forankret hos ledere og kommunalsjef i BOA gjennom årlig rapportering og møter. Organiseringer av arbeidet skal bidra til å gjøre ASK mer tilgjengelig i hverdagen. 

Mange utviklingshemmede har mange tanker og mye de ønsker å formidle, men de har ikke hatt redskapen til å gjøre det. Da ender de ofte opp med at kommunikasjonen blir begrenset til det som nærpersoner klarer å tolke av lyder og kroppsspråk. I en slik situasjon er det lite man får formidlet. ASK-gruppa på Heimdal BOA har siden tidlig på 2000-tallet jobbet for å hjelpe mennesker med behov for hjelp til kommunikasjon. Dette er et byomfattende aktivitetstilbud for voksne med utviklingshemning som har behov for alternativ eller supplerende kommunikasjon. ASK-gruppa ønsker at alle skal ha muligheter til å kunne øke sitt vokabular og bli mer deltakende i eget liv. Personalet på ASK- gruppa jobber for å kunne gi mennesker mulighet til å kommunisere utover grunnleggende behov. I dag er det 13 tjenestemottakere som har tilbud hver uke, fordelt på ukens fem dager. Ansatte følger også opp andre tjenestemottakere i kommunen gjennom veiledning og deltagelse på møter, samt holder framlegg og kurs om ASK i hverdagen. 

ASK skal være et viktig fokus for alle ansatte, ikke bare på ASK-gruppa, men i hele kommunen. Derfor har Trondheim kommune over lengre tid hatt fokus på å bygge og sikre kompetanse hos tjenesteytere i bo- og aktivitetstilbudene (BoA) om ASK for personer med utviklingshemming. I 2015 ble det opprettet et by-omfattende fagnettverk for alternativ og supplerende kommunikasjon for å samkjøre arbeidet bedre. Det var en målsetning at ASK ikke bare skulle være knyttet opp mot aktivitetstilbudet, men inngå som en helhet i den enkeltes liv uavhengig av arena. Det ble derfor behov for kompetanse om ASK på alle arenaer. Målsetningen til fagnettverket var å sikre at alle bydeler har god kunnskap om ulike metoder for kommunikasjon og sansestimulering. Dette for å kunne bistå tjenestemottakere, uavhengig av diagnose, og gi veiledning til ansatte og pårørende om dette. I 2020 ble ASK-gruppa og fagnettverket slått sammen til en ressursgruppe og dette er den løsningen vi har i dag. Gjennom felles koordinering får vi som kommune mer igjen for ressursene og tjenestemottakerne bedre tjenester. 

Som en utvikling av de politiske føringene har Ressursgruppen siden 2021 arbeidet for å etablere en ASK-kontakt i hver bolig og aktivitetstilbud. ASK-kontakten vil være et direkte bindeledd mellom ressursgruppen og primærkontakt på den enkelte enhet i kommunen. ASK kontakten har et særskilt ansvar for å fremme ASK på sin arbeidsplass. Primærkontakten har ansvar for den kontinuerlige oppfølging med tjenestemottaker og de skal tilrettelegge for at tjenestene til enhver tid tar utgangspunkt i hva som er viktig for tjenestemottaker. I 2022 startet ressursgruppen implementeringen av ASK-kontaktene.

Hvorfor etablere ASK-kontakter?
Ressursgruppen tar imot enkelthenvendelser, men har ikke kapasitet til å følge opp alle ASK-brukere i kommunen. Over tid er det sett behov for å bedre forankringen av kompetanse og sikre kompetansebygging på den enkelte enhet, for å ha god tjenestekvalitet til tjenestemottakere som har behov for ASK. Et samarbeid mellom ASK-kontakt og primærkontakt vil medføre et fagmiljø på ASK, i og med at det er to personer som har ansvar for oppfølging av tjenestemottakerens  kommunikasjon. Videre anser vi også ASK-kontakter som første steg mot å etablere flere ASK-tilbud på alle bydeler. På den måten kan kommunen sikre gode tilbud til målgruppen, uavhengig av bosted og hvor de mottar tjenester. 

Ved å etablere en indre struktur med ASK-kontakt på hver bolig og aktivitetstilbud, er målet at oppfølgingen skal bli mer synlig og ivaretatt (Se figur nedenfor). ASK-kontakten vil være et bindeledd mellom ressursgruppen og de ulike enhetene. På den måten kan ressursgruppen overføre verktøy for å identifisere og kartlegge behov for hjelp til kommunikasjonen og løfte frem ASK i hverdagen. Fokuset er hvordan man kan jobbe med kommunikasjon og ASK gjennom daglige gjøremål og i naturlige settinger. Fagnettverket vil ha ansvar for å følge opp ASK-kontaktene i hverdagen, mens ASK-gruppa vil ha ansvaret for fagseminarer. Samtidig bistår de hverandre ved behov. På denne måten blir også ressursgruppas arbeid og kompetanse synliggjort i kommunen, og gjør det enklere for ansatte å ta kontakt hvis de har spørsmål vedrørende tjenestemottakere som har behov for eller benytter ASK. 

Oversikt over struktur ressursgruppe ASK
Skjemaet under viser en illustrasjon over strukturen til ressursgrppen til ASK. 

Etter at vi startet dette arbeidet, har antall henvendelser til nettverksmedlemmene og ASK-gruppa med ønske om hjelp til å komme i gang med kommunikasjon økt. Før innføringen av ASK-kontakter så hadde vi få henvendelser. Dette ser vi på som en direkte positiv virkning av arbeidet med å heve kompetanse gjennom et slikt system.  

Vårt utgangspunkt er at de fleste tjenestemottakere i BOA har behov for hjelp til ASK og kommunikasjon. Selv om noen kan ha verbalt språk, så vil de som regel ha behov for et supplement for å øke ordforrådet. Et slikt supplement er viktig slik at de får økt sitt vokabular og får kommunisert mer enn bare basale behov og innenfor tema som er kjent for nærpersoner. 

Ved at vårt fokus er ASK i hverdagen, jobber vi med at ASK ikke trenger å være vanskelig. Det kreves ikke mye kompetanse og det krever ikke mye tid. Det må gjøres enkelt og ufarliggjøres for at folk skal begynne å jobbe med det. Blir det for avansert og vanskelig, vil terskelen for å begynne med det, bli høyere. Det må gjøres så enkelt at alle kan begynne å jobbe med ASK.

For å lykkes er mengdetrening viktig. For å lære seg et språk må man settes i situasjoner der man bruker det ofte. Dette gjelder alle som vil lære et nytt språk. Går vi på et språkkurs to timer pr uke, men ellers ikke snakker språket med noen andre, vil vi mest sannsynlig ikke bli god i dette språket. Flytter vi til det landet språket snakkes, og må snakke språket hver dag for å gjøre oss forstått, vil vi mest sannsynlig bli gode til det. 

Det er viktig at alle samarbeidspartnere samarbeider om bruk av ASK og får en felles forståelse for hvordan det skal jobbes med språket. I de fleste tilfeller vil bruken av ASK - hjelpemiddelet være et samspill mellom bruker og nærperson. Det vil derfor være viktig for å lykkes at også nærpersonene lærer seg bruken av hjelpemiddelet. Det er også nødvendig med samarbeid mellom ulike arenaer, slik at bruken av ASK - hjelpemiddelet skjer gjennom hele døgnet. Hjelpemiddelet skal være tilgjengelig for brukeren hele tiden. 

Nedfor følger bilde av et blissbrett som benyttes til å kommunisere. 


Kommunikasjonshjelpemidler
Kommunikasjonsbok og bilder er et veldig godt utgangspunkt for kommunikasjon. Når man snakker om kommunikasjonsbok tenker man ofte på en bok med symboloppsett, f.eks PODD, bliss eller widgit-symboler. En kommunikasjonsbok også være en bok med historier som tjenestemottaker har lyst til å fortelle fra dagliglivet sitt. I denne boken skal det kun være nedskrevet det vedkommende er opptatt av og selv ønsker å formidle. Vi mener slike bøker er et godt og enkelt hjelpemiddel i den daglige kommunikasjonen. De som har utfordringer med kommunikasjon skal ha samme mulighet som alle andre til å fortelle det de ønsker, og man unngår unødvendige misforståelser. Hadde Robert for eksempel hatt med seg en kommunikasjonsbok der det sto at han skulle på Pirbadet, så ville vi unngått misforståelsen med hytta og jacuzzi.I tillegg kunne vi lagt inn dette på talemaskina hans slik at han selv kunne fortelle at han skulle til Pirbadet og gledet seg veldig til det. En bok gjør også at man raskt kan komme i gang med kommunikasjon når tjenestemottaker beveger seg mellom arenaer. 

Et annet nyttig hjelpemiddel, som de fleste av oss bruker hver dag, er mobiltelefon. Dette er en enkel og rask måte å kommunisere på. Her kan det brukes bilder, skrives tekst og søkes på nett for å få formidlet det vedkommende ønsker å si. Hvis man bruker mobiltelefon i tillegg til annet kommunikasjonshjelpemiddel, så kan vokabularet økes på en enkel måte.



Odd Inge’s bruk av ASK
Odd Inge Bostad Kirknes har tilbud på ASK-gruppa. Han har begrenset vokabular og utydelig uttale. Han er avhengig av hjelp til kommunikasjon. Til vanlig gjør han seg greit forstått når han snakker om kjente tema til de som kjenner han godt. I tillegg til tale har han noen tegn og en Tobii-maskin med TD Snap. Han kan også bruke pc eller mobiltelefon for å forklare hva han mener. 

For en tid tilbake var aktivitetstilbudet plaget med at mus kom seg inn i huset via en glipe under utgangsdøren. I den forbindelse ble det montert en ny dørstokk.  Dette løste problemene med mus, men gjorde det ubehagelig for de i rullestol å komme seg inn. Dette tok Odd Inge opp som sak på et ASK-møte. De andre på gruppa var enig i at dette var et problem og noe som burde utbedres.

Odd Inge ønsket å ta saken videre på vegne av seg selv og de andre på ASK-gruppa. Ansatte på ASK-gruppa hjalp Odd Inge med å komme i kontakt med avdelingsleder for å avtale et møte. I forkant la vi inn spørsmål angående dørstokken på Tobii-maskina slik at Odd Inge kunne gjennomføre dette møtet alene. Avdelingsleder var ikke klar over at den nye dørstokken var et problem for dem i rullestol. Etter møtet med Odd Inge kontaktet hun de som hadde montert dørstokken slik at denne kunne bli forbedret. Kort tid etter ble dørstokken endret slik at den ikke var så skarp å kjøre over med rullestol. Odd Inge og de andre på ASK-gruppa ble veldig fornøyd med resultatet.

I en slik situasjon hadde det vært enkelt for personalet å ta denne saken opp med avdelingsleder for å få det ordnet. Da hadde vi imidlertid tatt fra Odd Inge muligheten til å delta og påvirke. Her kunne han selv ta kontroll over situasjonen og ordne opp på egen hånd ved hjelp av sitt kommunikasjonshjelpemiddel.



Utfordringer
ASK er ressurskrevende arbeid, og i en travel hverdag er det mange oppgaver som ansatte må prioritere. Disse utfordringene må sees opp imot rammer for helsesektoren. Det krever tid, kompetanse og motivasjon for å få godt utbytte av ASK-kontakter,primærkontakter,  fagnettverket og ressursgruppen. Valget har falt på denne organiseringen fordi den utnytter ressursene på en god måte. Vi mener at små endringer vil ha betydning for videre arbeid. Det er likevel en bekymring at det forventes en økning av tjenestemottakere i kommunen fremover, noe som også innebærer flere personer med behov for ASK og som da trenger oppfølging.

Veien videre
Ressursgruppen ønsker å fortsette å arbeide for at ASK prioriteres i tjenestene i større grad. En viktig del av dette er samarbeid med kommunens forvaltningskontor om enkeltvedtak, for å sikre at ASK blir en større del av hverdagen. ASK-kontaktene har løftet frem kommunikasjon og hjelpemidler blant egne kollegaer, og dette er tema som har blitt en større del av hverdagen ute på utførerenhetene. Ved å fortsette å ha oppfølgingsmøter og samarbeid mellom ressursgruppen og ASK-kontaktene er målet å utvikle kompetanse til alle ansatte, og bidra til bedre kartleggingsrutiner og en mer aktiv bruk av kommunikasjonsverktøy. 

Primærkontakten har en viktig oppgave med å kartlegge tjenestemottakers kommunikasjon i journalsystemet. Dette krever kompetanse om ASK og hvordan anvende journalsystemet for at tjenestemottaker skal bli riktig kartlagt og følges opp med tiltak etter ferdig kartlegging.

Det å kunne kommunisere egne ønsker og behov er helt grunnleggende for god livskvalitet (NOU 2016:17). Det er et ansvar Trondheim kommune tar på alvor innen rammene for tjenestene. Ressursgruppen mener det er viktig med oppfølging av arbeidet med ASK opp mot politisk nivå for å sikre videre prioritering.

Takk til Robert Gjertsen og Odd Inge Kirknes som har gitt oss lov til å fortelle deres historier.

Se også artikkel som viser til materiell og nettressurser om ASK i kunnskapsbanken.