Avlastning er et tilbud til familier og personer som i følge lovteksten har et «særlig tyngende omsorgsarbeid». Begrepet særlig tyngende legger føringer for tildeling av tjenesten. Samtidig er det viktig å understreke at opplevelsen av hva som er særlig tyngende er individuell.  Faren kan være at lista legges høyt for mange.  

Ansvarsdeling
Omsorgen vi gir hverandre i familie, vennekrets og nabolag bærer i seg viktige verdier og er et nødvendig fundament i et solidarisk samfunn der vi tar ansvar for hverandre. Bortsett fra foreldreansvaret for barn, som er hjemlet i Lov om barn og foreldre, er omsorgsansvaret mellom familiemedlemmer i hovedsak basert på frivillighet og sosiale og etiske normer. Det er verken ønskelig eller mulig å erstatte denne omsorgen med offentlige tjenester. Et samspill mellom frivillig innsats og offentlig hjelp er derfor både et mål og en bærebjelke i pleie- og omsorgspolitikken. For noen vil rollen som pårørende være et heldøgns ansvar som kan strekke seg over måneder eller flere år. Pårørendepolitikk må ha øye for dette og se på avlastningsordninger som en nødvendig investering for at pårørende ikke brenner ut og selv blir brukere av andre velferdsstatlige ordninger. (NOU 2011:11).

Avlastningsbolig
Avlastningsbolig er et tilbud om avlastning til familier med hjemmeboende barn. Barnets faste bopel er hos foreldrene og avlastningsboligen ivaretar for kortere eller lengre perioder foreldrenes daglige omsorgsoppgave, ved at barna oppholder seg i en avlastningsbolig. Når barnet er på avlastning i bolig kan foreldrene ta vare på seg selv, hverandre eller ha mer tid til søsken. En avlastningsbolig er en bolig som er spesielt tilrettelagt, hvor personalet jobber i turnusordning. Noen foreldre kan vegre seg for å sende barnet på avlastning. Hvordan har barnet det der? Får det dekket alle behov? 

«Datteren min på 15 trives veldig godt i avlastningsbolig», sier Jens Petter Gitlesen, leder i NFU. «Hun gleder seg og er stolt når hun skal dit. Boligen har en liten personalgruppe og utskiftningene er små. Hun kjenner alle som jobber der og er midtpunkt». 

De fleste opplever at de er tilfredse med avlastningsboligen. Det er imidlertid mange viktige krav som må oppfylles. Avlastningsboligen skal blant annet dekke barnets sosiale behov og gi mulighet for samvær og sosial kontakt gjennom varierte og tilpassede aktiviteter. Det er også lagt veiledende føringer for den fysiske tilretteleggingen av avlastningsboligene. De bør være mest mulig lik et vanlig hjem, de bør ligge gunstig til for blant annet fritidsaktivitet og lekeareal og de bør være eneboliger eller rekkehus i den vanlige boligmassen. Man ser at det noen steder bygges avlastningsboliger som i større grad er institusjonspreget for å sikre enklere drift og hvor det også er andre tjenester i samme bygg med en lokalisering langt fra andre boliger. «Barnet får da en opptrening i institusjonsliv», sier Gitlesen. 

Kommunen har ansvar for å sikre kvalifisert personell og ha oversikt over kompetansebehov. Kommunen er også ansvarlig for den nødvendige opplæring i forhold til ulike oppgaver som til enhver tid utføres i avlastningsboligen og skal ha fokus på kvalitet i tjenesten. Opplæringsansvaret vil være kontinuerlig da det noen steder kan være hyppig utskifting av personell og endring i barnas behov. God kommunikasjon mellom foreldre, barnet og personalet i boligen er en forutsetning for å dekke viktige behov.

Privat avlastning
En annen form for avlastning innebærer at en privat avlaster kommer hjem til familien og er sammen med barnet der. Foreldrene kan da selv velge om de er hjemme eller drar ut. Avlastning i privat avlasters hjem er også et alternativ. Avlaster har da barnet boende hjemme hos seg, eksempelvis 1 gang i måneden til faste, avtalte tider avhengig av hva som er det beste for familien. Dette er en form for avlastning som fungerer godt for mange familier, spesielt de som har kjent avlaster over lengre tid. Utfordringer til denne tjenesten vil være knyttet til kvalitetssikring; hvilke krav skal man stille når det eksempelvis gjelder utdanning hos avlaster? Hva med stabilitet og fare for oppsigelse av avtalen? En høyesterettsdom fra 2017 endret definisjonen på private avlastere fra oppdragstagere til arbeidstagere. Dette medfører at avlastningsoppholdet hos private avlastere får ytre grenser definert av arbeidsmiljøloven.

Hjemmebasert avlastning
Avlastende tjenester og ordninger i hjemmet, hvor avlaster overtar omsorgsoppgaver som husvask, middagslaging, barnevakt, morgenstell eller sørger for å følge barnet på fritidsaktiviteter på ettermiddagen, kan være et nyttig alternativ for mange. Kommunen kan sammen med foreldrene utvikle fleksible og alternative løsninger til døgnavlastning slik at tjenesten blir mer tilpasset den enkelte families behov.

BPA
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere tjenestene på. Denne ordningen gir brukeren av tjenestene en større innflytelse og kontroll over egen hverdag. Det er en alternativ form for organisering av praktisk og personlig bistand for personer som trenger assistanse både i og utenfor hjemmet. BPA er et verktøy for likestilling og et alternativ til hjemmehjelp og institusjoner. Ordningen med BPA gir brukeren mulighet til å selv bestemme hvem som utfører hjelp og når assistansen skal gis. Assistenten er på denne måten et praktisk verktøy for at brukeren skal kunne delta i samfunnets arenaer på egne premisser. For foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse betyr dette at de fungerer som arbeidsledere for assistenten, noe som kan gi avlastning fra praktiske oppgaver og mulighet for at barnet har med seg en assistent når det deltar i aktiviteter eller er på reise med familien. Å organisere og lede en slik ordning kan imidlertid for noen foreldre oppleves som belastende heller enn avlastende, da den krever planlegging og tilrettelegging. BPA er rettighetsfestet, men oppleves forskjellig avhengig av hvor i landet man bor. Det å ha faste assistenter som kan bistå barnet i daglige aktiviteter kan skape trygghet og åpner for at barnet kan bo hjemme og være deltakende i eget miljø. Slik er BPA et verktøy for likeverdig samfunnsdeltakelse og reduserer behovet for institusjonstilbud for barn, da det både gir mulighet for avlastning og assistanse. Om en familie får tilbud om BPA kan barnet bo hjemme og vokse opp i sin familie. Barnets behov for å bo sammen med og vokse opp i sin egen familie er vesentlig, samtidig som foreldrenes behov for avlastning er viktig og også må ivaretas. Dette sikrer at prinsippet om «barnets beste» også fullt ut gjelder funksjonshemmede barn. Du kan lese mer om BPA i kunnskapsbanken.

Mer informasjon om avlastningstiltak
NAKU hadde avlastning som tema i magasinet Utvikling utgave nr. 1, 2014. I dette nummeret kan du lese mer om avlastningstjenester.
NOVA (2014) har gitt ut en rapport som viser at tjenesteområdet har vært preget av standardløsinger, mens behovet er fleksible avlastingstjenester. 
Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra KS foretatt en kartlegging av hvordan kommunene bruker og organiserer støttekontakter og avlastere. Rapporten "Kommunenes bruk av avlastere og støttekontakter" kan du lese her.