Organisering og mandat
Brukerutvalget i Hadsel kommune er satt sammen av personer med utviklingshemming som selv mottar tjenester. Representantene velges av og blant tjenestemottakere, og varamedlemmer deltar fast på møter. Mandatet deres er å bidra til bedre kvalitet på tjenestene gjennom medvirkning og samarbeid. Brukerutvalget er et rådgivende organ som skal bidra til kvalitetsutvikling på systemnivå. De tar ikke opp saker som gjelder enkeltpersoner. 

Det er utviklet retningslinjer for brukerutvalg i omsorgstjenesten som er politisk vedtatt. Utvalget skal i henhold til retningslinjene blant annet gi råd om utvikling og kvalitet, påvirke strategier, planer og utviklingsarbeid, initiere tiltak for kvalitetsforbedring og sikre god informasjon og medvirkning. 

Avdelingsleder møter også på møtene og fungerer som leder og sekretær. Både tjenestene og medlemmene av utvalget melder inn saker. Det gis også godtgjøring for deltakelse etter kommunens satser for møtegodtgjørelse. 

Representantene NAKU møtte sa at de var blitt spurt om de ønsket å delta i arbeidet med brukerutvalg. 

-Jeg liker å prate, og de synes at jeg har mange fine meninger, og at ... Ja ... Jeg ble spurt, sa en av dem. 

-Vi skal hjelpe hverandre og gjøre tjenesten bedre, det er liksom derfor jeg hadde lyst til å være med, var det en annen som sa. 

Brukerutvalget i praksis
Brukerutvalget har jobbet med flere viktige saker. De var blant annet aktivt med i planleggingen av nye avlastningsboliger og utbygging av andre boenheter i kommunen, og har blant annet gitt innspill på fargevalg og utforming. De fikk informasjon om arbeidet på møter og var også på befaring. 

De har også bidratt til å evaluere en tidligere omorganisering av tjenestene, og også gitt innspill på tjenesteyting i kommunen. Noe som har vært viktig er blant annet at de måtte få beskjed når timer ble avlyst og også få vite hvem som skal komme på jobb. Dette er også sammenlignbart med innspill blant andre Bærum kommune har fått i sitt samarbeid med brukere av tjenestene deres. 

Det er også viktig for brukerutvalget i Hadsel kommune at personalet må lytte, bruke enkle ord og ikke tulle og bruke ironi på en måte som gjør at kommunikasjonen blir vanskelig. 

De har også påpekt i sine møter behovet for bedre opplæring av ansatte og at de må sette seg bedre inn i tjenestepermer for å vite hva som er viktig for den enkelte.

I Hadsel kommune finnes det en egen forbedringsgruppe for implementering av Helsedirektoratets veileder «Gode helse- og omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemming». Brukerutvalget har vært med der og gitt direkte innspill til deres arbeid. 

En faktor som har kommet frem både i møter i brukerutvalget og vårt møte med dem, er at de av og til synes de får for mye hjelp i hverdagen. Det hender at de ikke får prøvd eller gjort aktiviteter selv, men at de får hjelp i stedet. De ønsker heller å gi beskjed når de trenger hjelp og hva de trenger hjelp til. 

-Jeg syns at de er litt bedre, er det en som sier. -Jeg gjør jo mesteparten sjøl, men jeg har litt dårlig hukommelse, så jeg må ha påminnelser. Men det er det eneste jeg trenger.

-Men jeg syns at i begynnelsen så var det veldig mye at folk tok over, sier en annen. -Nå er de flinke til å spørre.

Noen i utvalget har også gitt innspill til kommunen at den bør bli mer digital. Det er for mye papirer å holde styr på. De har også sagt at generell digital informasjon fra kommunen til resten av befolkningen kunne vært bedre.  

-Jeg vet ikke hvor mange ark jeg har, jeg får ikke kontroll på alle, er det et av medlemmene som sier. -Jeg måtte sitte meg ned å sortere dem en kveld, det er mye!

-Men jeg syns det er bra at det er litt papirer, for jeg er ikke så god på sånne digitale greier, er det annen som understreker og viser med det at også brukere av kommunens tjenester er forskjellige og at tjenestene må tilpasses den enkelte. 

Noe brukerutvalget har vært opptatt av over tid, er muligheten til å både få oversikt over og få mulighet til å delta på ulike aktiviteter. Her etterlyser de både informasjon og også flere mulige aktiviteter. Transport er også en viktig faktor her. 

-Ja, for det er veldig lite som vi kan gjøre, sier en. -For det første mangler vi bil og for det andre så er det egentlig ikke så mye her i nærområdet. Så vi må egentlig ha bil for å kunne dra på for eksempel bowling på Sortland. -Det er ikke noe her på Stokmarknes, understreker de. 

CRPD og veilederen
Både funksjonsevnekonvensjonen (CRPD) og veilederen om gode helse og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming har vært viktige grunnlagsdokumenter for brukerutvalgets arbeid. 

Mens NAKU prater med utvalget tar et av medlemmene frem noen papirer. Det viser seg å være den lettleste versjonen av veilederen. Dette dokumentet har utvalget gjennomgått og gitt konkrete tilbakemeldinger på knyttet til tjenestene i kommunen. 

De har også jobbet med CRPD og hva dette betyr for personer i Hadsel kommune. To av medlemmene av utvalget skal også delta på nasjonalt CRPD nettverk og skal jobbe mer med dette i denne forbindelse. Medlemmene er tydelige på viktigheten av å bli hørt og å kunne bestemme selv, noe som er sentrale føringer i CRPD. 

Positive erfaringer
Medlemmene av brukerutvalget forteller utelukkende om positive erfaringer med å delta. -Jeg synes det er viktig å engasjere seg, er det en som sier. De oppfordrer til at andre også kan engasjere seg i samfunnet og si at nå går dere for langt, eller nå gjør dere noe feil, eller nå vil vi ha forbedringer.

Alle er enige om at de opplever å bli hørt og bli tatt på alvor. De har også møtt politikere i kommunen og blant annet snakket om rullestolramper og universell utforming. Også der opplevde de å bli hørt, men tenker også at ting kan ta litt lang tid. 

-Ja, at de skulle prioritere én ting om gangen, men det tar jo evigheter før de gjør noe med det, sier de og fortsetter:  

- Noen ganger er det enkle ting, sette opp en rullestolrampe eller sette opp en sånn overgang til terskelen eller noe der som ikke koster så mye.

Inspirasjon til andre kommuner
Hadsel kommunes modell kan inspirere andre kommuner til å inkludere brukere mer aktivt i tjenesteutforming. Brukerutvalget viser hvordan personer med utviklingshemming kan bidra til bedre tjenester gjennom medvirkning og samarbeid. Ved å lytte til brukernes perspektiver, kan vi alle bli klokere og bedre. 

-Hvis ikke vi hadde engasjert oss, så hadde de ikke visst om det problemet, er det en av medlemmene som sier avslutningsvis.

I NAKU sin Kunnskapsbank har vi flere artikler om hvordan en kan organisere råd og utvalg der personer med utviklingshemming kan komme med innspill til samfunns- og tjenesteutvikling.