Foreldreskap hos foreldre med kognitive vansker
"Jeg vil gjerne ha hjelp, men ta ikke barna mine." Foreldreskap hos foreldre med kognitive vansker. Det er tittel på avhandling fra Ida Runge. I denne avhandlingen forteller 23 svenske foreldre [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
PYC (Parenting Young Children) er et foreldreveiledningsprogram som er tilpasset foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser. PYC er nå oversatt fra australsk språk og kultur til norsk språk og kultur i et prosjekt gjennomført av Anne Thronsen og Ellinor Young ved Høgskolen i Sørøst-Norge (Thronsen & Young, 2015). PYC legger vekt på familiens deltakelse. Programmet bygger på opplæringsmetoder som blant annet rollespill, bilder og sjekklister.
PYC - Parenting Young Children
PYC er utviklet ved Parenting Research Centre (PRC) i Australia og er et foreldreveiledningsprogram i hovedsak for foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser som har barn under 7 år. Målet er å utvikle og styrke foreldrenes kompetanse i praktiske ferdigheter og samspill med barnet. Programmet gjennomføres i hjemmet eller i det miljøet hvor foreldreferdighetene brukes. Prosjektet ved Høgskolen i Sørøst-Norge startet i 2008 med fokusgruppeintervju av barnevernsarbeidere på 6 ulike barnevernskontor om foreldre med kognitive vansker (Gundersen & Young, 2010, Gundersen, Young & Pettersen, 2012). Et av funnene var mangel på tilrettelagte tiltak overfor foreldre med kognitive vansker. Etableringen av PYC i Norge er et ønske om å få fram virkningsfulle tiltak for nettopp denne foreldregruppen.
PYC – Fire moduler
PYC består av 4 moduler. Modul 1 handler om hvordan man etablerer et samarbeid med familien. Modul 2 handler om vurdering av ulike undervisningsstrategier. Utgangspunktet er om foreldrenes mangelfulle ferdigheter handler om teoretisk kunnskap eller praktiske ferdigheter, og undervisningen skjer gjennom blant annet rollespill og veiledning med bruk av bilder og sjekklister. Modul 3 består av to deler. En del handler om praktisk omsorgskompetanse og har som mål at foreldrene skal få kunnskap om barnets grunnleggende behov og de oppgaver alle foreldre har. Modulen ser på praktisk omsorgskompetanse og omsorgen foreldre har for barnet. Her brukes sjekklister for ulike situasjoner for barn i ulike aldre. Den andre delen handler om samspill mellom foreldre og barn. Her trener foreldre i forskjellige situasjoner med barnet. Målet er å styrke relasjonen mellom foreldre og barn, og trygge foreldrene på hvordan de kan gi barnet ros, gi oppmerksomhet og ta ledelse. Det legges vekt på konkret undervisning i ulike situasjoner som kan stimulere til samspill mellom foreldre og barn. Modul 4 handler om hvordan de ulike delene av programmet settes sammen.
PYC vektlegger og bygger på et samspill mellom familien og tjenesteyteren. I dette ligger at begge parter er enige om mål og hensikt for samarbeidet. Man har en felles forståelse om hverandres forventninger og roller. Å gjennomføre programmet sammen med foreldrene gir en god mulighet til å vurdere og kartlegge deres omsorgskompetanse. Man ser også på hvilke områder foreldrene ikke klarer å lære nye ferdigheter eller eventuelt ikke forstår de forventninger som stilles til foreldrerollen. Gjennom dette er PYC med på å gi et godt faglig grunnlag til å vurdere foreldrenes omsorgskompetanse og om denne er god nok til å ha den daglige omsorgen for barnet.
Læringsstrategier i PYC
PYC bygger blant annet på Feldmans læringsstrategier som er tilpasset personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Det legges vekt på praktisk og konkret læring, med praktiske læringsmetoder som bruk av bilder og symboler, rollespill og praksislæring som er tilpasset familiens funksjonsevne. Feldman (2014) viser til en undersøkelse med 33 familier med kognitive funksjonsnedsettelser som gjennomførte et opplæringsprogram bygd på disse prinsippene. Her lærte 80 prosent av foreldrene 80 prosent ferdigheter på samme nivå som med andre foreldre. Feldman viser også til forskning som viser at foreldreferdigheter kan bedres hos foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser ved bruk av selvhjelpsprogram som er tilpasset, med forenklet tekst og bruk av lyd og bilder (Feldman 2004, Feldman 2010). Det viktigste er at foreldrene blir møtt på sitt kognitive utviklingsnivå. PYC kan brukes av helse- og sosialarbeidere som i sitt arbeid møter foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser eller andre som opplever vansker i foreldrerollen. Fordi programmet er så detaljert og konkret viser det seg også hensiktsmessig i flerkulturelle familier hvor språk kan være et problem. Grunnopplæringen i PYC gis over tre sammenhengende dager som følges opp med metodestøtte hver mnd. i 7 måneder.
Resultater fra bruk av PYC
Forskningsresultater fra Australia viser at foreldrene opplever at de får nødvendig hjelp og støtte som er tilpasset de behov de har. De er fornøyde og opplever færre situasjoner med stress og uro i familien (Mildon, Wade & Matthews, 2008). I Sverige har det siden 2010 pågått et nasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt for å utvikle PYC til svensk kultur. Forskningsresultatene fra Sverige bekrefter foreløpig det samme; tilpasset opplæring gir foreldre en bedre mulighet til å utvikle sin foreldrekompetanse. Slik ivaretas også barnets beste. Resultatene viser blant annet at PYC utvikler kunnskap og forståelse for de spesielle behov hver familie har og at dette reduserer muligheten for misforståelser (Starke et al., 2013).
Artikkelen er godkjent av Anne Thronsen ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Feldman, M.A.(2010).Parenting Education Programs. I: Llewellyn,G., Traustdóttir,R., McConnell,D. & Sigurjónsdóttir, H.B. Parents with Intellectual Disabilities. Past, Present and Futures. West Sussex:Wiley-Blackwell
Gundersen, A., & Young,E (2010). Barnevernsarbeideres erfaring med mødre som har intellektuelle funksjonshemminger. HIT-Skrift - 5: 43.
Gundersen, A., Young,E., Pettersen,K.T. (2012). "Good enough care? A study of teh difficulties Norwegian child welfae workers experience in working with mothers who have intellctual disabilities." Scandinavian Journal of Disability Research: 15.
Mildon, R., C. Wade, et al. (2008). "Considering the Contextual Fit of an Intervention for Families Headed by Parents with an Intellectual Disability: An Exploratory Study." Journal of Applied research Disabilities 21: 377-387.
Starke, M.,Wade ,C. ,Felmand, M. & Mildon,R. (2013). Parenting with disabilities: Experiences from implementing a parenting support programme in Sweden, Journal of Intellectual Disabilities published online20 March,pp 1-11
Thronsen A. og Young, E. PYC i Norge (2015). Foreldreveiledning til foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med barnevernet 2014-2016. HiT rapport nr. 17.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».