Lov om pasient- og brukerrettigheter og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, utgjør det juridiske rammeverket for samarbeidet mellom bruker, pårørende og tjenesteapparatet. En høy andel av denne foreldregruppen er i kontakt med barnevernet. Det gjør at også Lov om barnevern er viktig i denne sammenhengen. De nasjonale veilederne fra Helsedirektoratet, Pårørendeveilederen og Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, beskriver lovkrav og anbefalinger for god praksis.

Foreldre med kognitive vansker som pårørende
For foreldre med kognitive vansker som er pårørende, gjelder alminnelige regler for deres rettigheter og tjenesteapparatets plikter knyttet til pårørenderollen. Les mer om pårørenderettigheter i artikkelen Pårørende og familie – Lovverk og statlige føringer.

Pårørendeveileder (pkt. 4.1) vektlegger at tjenesteapparatet skal legge til rette for forutsigbar dialog med pårørende. For pårørende med kognitive vansker vil behovet for tilrettelegging i mange tilfeller være ekstra viktig. Det kan handle om å tilby tettere oppfølging gjennom hyppigere møter og at det settes av mer tid. Det kan bety at informasjon som skal formidles må konkretiseres og tydeliggjøres mer enn det som er vanlig for andre pårørende. Pasient- og brukerrettighetsloven (§ 3-5) vektlegger at informasjonens form skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, og at helsepersonell så langt som mulig skal sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen.  

Barn som pårørende
I Norge fødes det årlig rundt 500 barn der en av foreldrene har kognitive vansker. Av foreldre med utviklingshemming, fødes det ca 120 barn årlig (Tøssebro, Midjo, Paulsen & Berg, 2014). En høy andel av disse foreldrene er i kontakt med barnevernet og mange opplever omsorgsovertakelse av barna. Foreldregruppen er sammensatt. Hvilke utfordringer og hjelpebehov foreldrene har vil være svært forskjellig. Samtidig er det bred enighet om at barna er en risikogruppe. Det er utfordringer knyttet til barnas oppvekstsvilkår og foreldrenes evne til på yte god og utviklingsstøttende omsorg. Les artikkelen Foreldre med kognitive vansker: Forskning for mer informasjon.

Barnevernloven (§1-3) vektlegger at ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Videre presiseres det at hva som er barnets beste, må avgjøres etter en konkret vurdering. Barn har i henhold til barnevernloven §1-5, rett til omsorg og beskyttelse, fortrinnsvis i egen familie. I andre ledd vektlegges det også at barnevernets tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig.

Forskning tyder på at mange av foreldrene har gode muligheter for å utvikle sine omsorgsferdigheter gjennom individuelt tilpassede hjelpetiltak. Stortingsmelding nr. 8 (s. 118, 2022-2023) påpeker at mange foreldre med utviklingshemming eller kognitive vansker kan har utfordringer med blant annet å organisere hverdagen, følge opp skolearbeid, gi barnet tilstrekkelig oppmerksomhet og forebygge ulykker i hjemmet. Mange vil også ha vanskeligheter med å nyttiggjøre seg generelle tiltak fra barnevernet og andre instanser. Det innebærer at mange av foreldrene har behov for tett oppfølging og omfattende hjelp og tilrettelegging for å sikre barnets beste.