E-læring om sorgstøtte
For å nå ut til flest mulig tjenesteytere med informasjon om sorgteori og sorgstøtte, har Aldring og helse utviklet e-læringskurset Sorgstøtte til personer med utviklingshemming.
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
En av samfunnets viktigste oppgaver er å tilby relevante og tilgjengelige helsetjenester til innbyggerne. I internasjonal målestokk er norske innbyggere generelt godt sikret. Likevel vil det være et mål for norske myndigheter og helsevesen stadig å forbedre helsetjenestene, med fokus på kvalitet, helhet, tilgjengelighet og effektivitet innenfor rammene som til enhver ti d er tilgjengelig. Noen grupper, som personer med utviklingshemming, kommer imidlertid dårligere ut enn befolkningen generelt.
Hva er helse?
Helse handler om mer enn fravær av sykdom. Det påvirker livskvalitet og leveutsikter. Helse kan beskrives på mange måter, for eksempel som helhetlig, somatisk (kroppslig) og psykisk (mental) helsetilstand. Ulike oppfatninger av helse påvirker hvordan helsetjenester organiseres og lovreguleres.
Hvordan skapes helse?
Helse formes i samspillet mellom individet og omgivelsene, som inkluderer både nærmiljø og samfunnet generelt. Dette omfatter både fysiske, materielle, sosiale og opplevelsesmessige forhold. Helse må forstås innenfor en bio-, psyko- og sosial ramme:
Bio: Biologiske eller somatiske temaer.
Psyko: Psykiske, opplærings- og opplevelsesmessige temaer.
Sosial: Forutsetninger for livskvalitet i vid sosial forstand, inkludert kvalitet i omsorgsapparatet og formelle helsetjenester.
Internasjonal klassifikasjon av funksjon (ICF)
ICF er et rammeverk utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO) for å beskrive helse og funksjonshemming. Det gir en helhetlig forståelse av hvordan ulike faktorer påvirker en persons funksjonsevne og helse, og brukes som et verktøy for å planlegge og evaluere helsetjenester.
Helse og livsstil
Helsetilstanden påvirkes ofte av en persons livsstil og egeninnsats. Mange personer med utviklingshemming trenger imidlertid støtte gjennom hele hverdagen for å leve et sunt og meningsfullt liv. Dette inkluderer hjelp til daglige aktiviteter, ernæring, fysisk aktivitet og sosial deltakelse. Det er viktig å vurdere hvilke forutsetninger personen har for å ivareta egen helse og om de får nødvendig støtte i hverdagen til å forebygge helseproblemer.
Oppdage helseavvik
Det er avgjørende å oppdage og reagere på helseavvik tidlig. Dette krever at omsorgs- og helsetjenestene er proaktive og rustet til å identifisere tegn på helsesvikt. Tjenestene må ha systemer og rutiner på plass for å overvåke og vurdere helsetilstanden til personer med utviklingshemming. Det er også viktig at helsepersonell er godt trent i å gjenkjenne symptomer og signaler som kan indikere helseproblemer, selv når personen selv har vansker med å formidle ubehag og usikkerhet om egen helse.
Omsorgs- og helsetjenestene har et ansvar for å sikre at personer med utviklingshemming får nødvendig støtte og oppfølging. Dette inkluderer regelmessige helseundersøkelser, tilrettelegging for kommunikasjon og samarbeid med spesialisthelsetjenester ved behov. Ved mistanke om helseavvik må tjenestene raskt initiere nødvendige utrednings- og behandlingsoppgaver for å sikre best mulig helseutfall.
Økt risiko for helseavvik
Personer med utviklingshemming har økt risiko for sykdom og helseavvik. Risikomønsteret varierer gjennom livet, og aldring hos utviklingshemmede har fått økt oppmerksomhet de senere år. Økt sykdomsrisiko kan også være en følge av svake levekår og dårlig livskvalitet i bred forstand.
Funksjonshemming og sykdom
Funksjonshemming må forstås i en tverrfaglig sammenheng, og samfunnets tilpasning er avgjørende for graden av funksjonshemming. Utviklingshemming er ikke i seg selv tegn på sykdom, men kan gi økt sårbarhet for sykdom både på grunn av forhold hos det enkelte individ og på grunn av forhold i samfunnet.
Helsetjenester og tverrfaglig samarbeid
Helsetjenestene har oppgaver innen forebygging, kontroll og behandling. For barn utføres innsats innen alle disse kategoriene, mens voksne ofte må ta initiativ selv. For personer med utviklingshemming er det viktig med oppmerksomhet og innsats fra nærmiljøet, samt rutinemessig samarbeid mellom omsorgstjenester og helsetjenester. Kommunale helse- og omsorgstjenester har et viktig ansvar og fastlegen spiller en sentral rolle i medisinsk koordinering. Det er viktig med klar oppgavefordeling og koordinering av tjenester.
Spesialisthelsetjenesten bør i samarbeid med fastlegen bidra til koordinering av sammensatte medisinske oppgaver. Dette kan inkludere å sikre oversikt over involverte spesialistinstanser og koordinering av sykehusinnleggelser eller polikliniske innsatser. Habiliteringstjenestene for barn og voksne, samt spesialiserte kompetansesentra, spiller en viktig rolle i dette arbeidet.
Helsedirektoratet har laget en veileder om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming som gir et viktig grunnlag for tjenester til denne befolkningsgruppen.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».