E-læring om likestilling, inkludering og mangfold
Bufdir, i samarbeid med KS, har utviklet e-læringskurs om likestilling, inkludering og mangfold.
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
For Kristiansand kommune har implementeringen av Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, vært utfordrende. Grunnen er både størrelsen på kommunen, prosessen med å slå sammen tre kommuner til én og pandemien. I tillegg har Kristiansand valgt en ambisiøs tilnærming.
Noe av det første Kristiansand kommune gikk i gang med, var å sette opp skal- og må-punkter med utgangspunktet i Helsedirektoratets vurderingsskjema. I det videre arbeidet med å innføre Veilederen, har kommunen jevnlig flikket på direktoratets mal forteller Linda Torsvik (f.v), rådgiver i Kommunalsjefområde Livsmestring.
– Etter hvert fant vi ut at det er klokt å ha med bør-punktene. Men det er en vanskelig balansegang fordi det blir omfattende, sier hun.
I dialog med NAKU, som tok det videre med Helsedirektoratet, laget Kristiansand et forslag til en utvidet mal. Men Helsedirektoratet ønsket, inntil videre, og beholden den opprinnelige malen med begrunnelsen at det er viktig at Veilederen ikke fremstår som uttømmende.
– Og det kan en jo forstå, men vi har selv valgt å gå videre med det som vi har utarbeidet. Noe av grunnen til at vi har valgt å gjøre det så omfattende og detaljert, er at vi kan benytte denne kartleggingen som en del av kunnskapsgrunnlag, til revidering av kommunens handlingsplan for tjenester til personer med kognitiv funksjonsnedsettelse.
Tidkrevende
Enhetsleder Merethe Ulvnes forteller at kommunen har samlet avdelingsledere over to samlinger der en har jobbet med alle punktene i vurderingsskjemaet. Gruppevis har en jobbet seg gjennom Veilederen. Hver gruppe har tatt for seg hvert sitt kapittel.
– Vi er ikke ferdig. Vi skal ha en dag til over sommerferien, og da skal vi avslutte denne delen av arbeidet med vurderingsskjemaet.
Torsvik legger til at en i det videre planarbeidet vil se på hva en nå har og hva en fortsatt trenger å jobbe med. En vil også vurdere om noe skal inn i en kvalitetsrutine og eventuelt om det er behov for innskjerping av rutiner, om noe må inn i en opplæringslogg, om det må etableres kurs, om det er behov for økt kompetanse og andre behov på de ulike tiltakene.
Hun legger til at Veilederen er såpass bred at for eksempel helseoppfølging, som Kristiansand allerede har jobbet lenge med, også er en del av implementeringen.
– Det tar tid å implementere endringsarbeid i en så stor organisasjon som Kristiansand kommune. Det er mange avdelinger. Samtidig er det også vår fordel sammenliknet med en veldig liten kommune. Vi kan dele avdelingsledere opp i grupper der noen bare jobber med ett kapittel, og så formidler vi til hverandre.
Ulvnes skyter inn at mange avdelinger bruker samme modell når de på personalmøter, kapitel for kapitel, lager en systematikk i gjennomføringen. Hun forteller at de fleste, om ikke alle, avdelingene er godt i gang med å få dette på plass.
Pårørende og brukere
Kristiansand har det siste året hatt høy aktivitet på tjenesteområdet. Det skyldes blant annet besøk av sivilombudet som har utarbeidet en besøksrapport med funn og anbefalinger. Kommunen er nå i gang med å følge opp rapporten fra sivilombudet.
I tillegg har Kristiansand hatt en forvaltningsrevisjon som også følges opp. Dette oppfølgingsarbeidet går parallelt med innføringen og arbeidet med Veilederen. Det er nemlig flere punkter som går i hverandre. Forvaltningsrevisjonen brukte for eksempel Veilederen som et verktøy i utforming av spørsmål, undersøkelser til ansatte og i vurdering av tjenestene.
Fortsatt gjenstår det å kartlegge pårørende og brukernes innspill i forbindelse med innføringen av Veilederen.
– I oppfølgingen av sivilombudets rapport og Veilederen er noe av det vi har jobbet mye med nå, en sjekkliste for kapittel 9-vedtak. Der ser vi at vi har forbedringsområder i forhold til utformingen av disse vedtakene, i tillegg til at vi ser svakheter i malen, forteller Torsvik.
Det handler blant annet om å kvalitetssikre at vurderingene er med i vedtakene. Torsvik trekker frem et eksempel med tre vedtak om tvang der en ikke har vurdert etisk og faglig forsvarlighet og forholdsmessighet på hvert enkelt vedtak, men at det kun er vurdert samlet.
Læringsnettverk
Et annet område som det har vært jobbet med, er ernæring. Her har en opprettet et læringsnettverk på tvers av avdelingene. Nettverket, som har jobbet kompetansehevende, er for ressurspersoner og avdelingsledere.
Torsvik viser til at Veilederen oppfordrer kommunene til å ha ernæringsfysiologer som jobber med ernæring. Men hverdagen er ikke slik at en har en ernæringsfysiolog på hver avdeling konstaterer hun. I Veilederen anbefales det at en da skal ha en ernæringskontakt. Kristiansand har sett på hvordan en kan styrke kompetansen til denne ernæringskontakten eller ressurspersonen.
– Det var stor rift for å bli med i nettverket, så vi fikk ikke plass til alle, konstaterer Torsvik som derfor håper at dette kan gjentas.
I forhold til brukermedvirkning på systemnivå forteller Ulvnes at de har sendt ut henvendelse om samarbeid til flere av brukerorganisasjonene. Det er etablert faste møter med NFU to ganger årlig, og en har vært på besøk hos CP-foreningen for å bli litt kjent med dem.
Det er også under planlegging et brukerråd i tjenesten, som vil ha oppstart i løpet av høsten 2022.
– Kanskje vi tenker for stort. Jeg var på SOR-konferansen og ble inspirert av en foreleser som snakket om samtalegrupper. Vi er jo fire enheter i habilitering her, og vi er veldig opptatt av at vi skal gjøre alt sammen for ikke å utvikle oss i hver vår retning. Men akkurat på dette tror jeg at vi må gjøre det hver for oss, ellers blir det for stort, for eksempel i et brukerråd.
Brukermedvirkning er mer i fokus ute i organisasjonen understreker hun. Mange avdelinger har allerede etablert husmøter hvor brukerne er med og kan påvirke. Det er også satt ned ulike faggrupper og nettverk på tvers av tjenesteområdene. Recovery et av områdene det jobbes med brukermedvirkning.
– For denne faggruppen har vi laget noen refleksjonskort som egentlig er for personalet, men veldig mye går på å få frem brukerstemmene. De har vi fått mye god tilbakemelding på.
Gir retning
Sett under ett opplever Ulvnes at innføringen av Veilederen har gitt Kristiansand en standard å jobbe etter og bidratt til en positiv utvikling. Den hever kvaliteten på tjenestene. Samtidig har det vært utfordrende fordi den er så omfattende og tidkrevende.
– Men vi må ta den tid det trenger. Vi skal gjøre det ordentlig, få det ordentlig under huden. Og selv om vi ikke er ferdig med skjemaet, bruker vi Veilederen.
Ifølge Ulvnes har ikke minst arbeidet med Veilederen hjulpet kommunen med å sette kurs. – Og det er så viktig, understreker hun.
– Vi har en tydelighet i det vi gjør. Det gjelder også den vurderingen vi jobber med nå. Det blir så tydelig hva vi skal gjøre, og det er godt for alle. Vi er jo en svær organisasjon, men med en gang vi har en retning, får vi ting til.
Habilitering er som nevnt fire enheter og består av rundt 50 avdelinger. Det er et område som betjener 600 brukere, i tillegg til 200 som er på privat avlastning, og så er det rundt 1000 ansatte. – Så vi trenger en tydelighet på det vi driver med, slår Ulvnes fast.
Etterlengtet reform
Torsvik skyter inn at det gode med Veilederen er ikke at det er et internt plandokument. Det er nasjonalt og derfor er likt for alle kommuner. Hun trekker frem at det eies på lik linje av både pårørende, brukerne og tjenestene. Veilederen er også viktig i samhandlingen med spesialisthelsetjenestene.
– Noe av det som gjenstår i kartleggingsarbeidet vårt, er brukerne og pårørende. Så langt har vi brukt mye tid på avdelingslederne og ut i avdelingene. I neste runde må vi ha møte med pårørende og brukerne.
Både Torsvik og Ulvnes understreker at det snakkes om Veilederen i alle settinger. Samtidig understreker de at det ikke alltid er sånn at når det kommer en ny veileder fra direktoratet, sitter det en jublende bølge i kommunene og venter. Men denne har vært etterlengtet. Den har fått på plass noe som lenger har vært etterspurt.
– Dette er et verktøy eller rammeverk i samhandlingen for å sikre gode nok helseoppfølginger, ikke bare inne somatikken, men også innen psykisk helse. Den gjør at vi alle er på samme siden av det vi skal samarbeide om, konkluderer Torsvik.
Les også:
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».