– Den dagen min far døde, gjorde jeg noe rart. Jeg fikk beskjed klokken halv-fem om morgenen om at han var død og at jeg måtte komme på sykehuset. Da vi så far ligge der virket han så tynn og spe. Det var litt merkelig å se ham helt livløs, men på en annen side så var det fint å se ham. Han var gammel og syk da han døde. Men det rare jeg gjorde var at samme dag, så dro jeg til Sandvika og tittet i butikker. Jeg gikk i en leketøysforretning og kjøpte en robot jeg hadde hatt lyst på lenge. Det var ikke det at jeg ikke var lei meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Jeg dro hjem og bygde den sammen med en som jobber sammen med meg. Da pratet vi, lo og gråt på samme tid. Det var fint å ha noen å være sammen med da.

Historien fortelles i plenum av en deltaker på kurset «Hva er sorg og depresjon/angst». Foredragsholder, Gerhard Heilmann, takker for bidraget. Han er prest og spesialrådgiver i forvaltningsenheten i Bærum kommune. Heilmann har jobbet med sorgarbeid i mange år, blant annet på Hospice Stabekk der alvorlig syke mennesker kan tilbringe sin siste tid. 
– Vi reagerer forskjellig og det finnes ikke en bra eller dårlig måte å sørge på. Det er ingenting som er normalt eller unormalt. Det går for eksempel an å bli sint, uten at man vet hvem man er sint på. Den vanligste måten er å gråte. Og det er bra, da slipper man følelsene ut. Det kan også være godt å snakke med noen, sier Heilmann etter at flere deltakere på eget initiativ har delt sine sorgerfaringer.

 Ny målgruppe
Lærerikt, interessant, spennende og koselig er noen av tilbakemeldingene de 17 deltakerne gir etter den tre timer lange økten.
– «Koselig»? Spør kursarrangør Frøydis Lindseth litt overrasket til forsamlingen.
Hun tenkte at stemningen kunne bli trist når temaene var såpass tunge.  Men tonen viser seg å være lett, humor lyser opp de dystre samtaleemnene. Lindseth, som er vernepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid, har selv ledet diskusjonen om depresjon og angst. Sammen med deltakerne har hun snakket om kjennetegn ved de to utbredte lidelsene og hvordan de kan behandles. Deltakerne diskuterer med sidemannen og i plenum.

– Jeg synes det var god stemning i forsamlingen, men ser nok at vi gapte over litt for mye stoff på kort tid, er Lindseths umiddelbare evaluering etter kurset.
Hun er faglig rådgiver ved Fagenheten / Tildelingskontoret i Bærum kommune og har siden 2009 vært ansvarlig for en Faggruppe vedr.utviklingshemming og psykiske lidelser. Vanligvis står fagkonsulenter og miljøterapeuter i kommunen på invitasjonslista. Men i mars ble det lagt opp til et eget kurs for personer med utviklingshemming.
I forberedelsene til kurset, kontaktet arrangørene Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede i Bærum. Det er en gruppe for og med mennesker med utviklingshemming. De gir råd til politikere og administrasjonen i Bærum kommune og jobber for at innbyggere med utviklingshemming blir hørt i saker som gjelder dem selv.
–Det var medlemmer der som knyttet temaet sorg opp mot psykiske lidelser. Ved Bærum kommunale arbeidssenter,der mange av deltakerne i dag jobber, var det flere som mistet pårørende rundt juletider. En ansatt døde også. Temaet sorg var derfor veldig aktuelt, sier Lindseth.

Engasjerende tema
– I hele min lange virksomhet har jeg aldri opplevd at brukermedvirkning blir tatt såpass på alvor, sier Gerhard Heilmann som ledet temaet sorg i kurset.
Sammen med Lindseth og deltakerrepresentant Martin Eriksen, har han utformet kurset.
– Som regel når man skal holde et foredrag får man noen stikkord for hva man skal prate om. Men jeg måtte legge fram et konsept for rådgivningsgruppa, og da innså jeg at innholdet måtte forenkles. Det er viktig at vi møter deltakerne der de er og ikke fremmedgjør innholdet i kurset. Det er lettere å forberede seg til et slikt foredrag når brukermedvirkningen er satt i system på denne måten. I tillegg så en fagkonsulent gjennom utkastet mitt og ba meg være mer konkret i språket og ikke bruke så mange metaforer, forteller Heilmann.
Han er veldig fornøyd med responsen fra gruppa under de tre timer lange kurset.
– Dette var tydelig et tema som engasjerte. Selv om ikke alle pratet i plenum var det mange som kom bort i pausen og fortalte om sin sorg. Jeg har absolutt lært mye av å være her. Jeg var overrasket over hvor mange dette tydeligvis hadde appell til. Det sier meg at det var riktig å gjennomføre kurset. Det er lett å glemme at denne gruppen har samme utfordringer omkring eksistensielle forhold som alle andre. De må også bli sett, hørt og tatt på alvor, sier Heilmann.
 
Viktig kunnskap
Frøydis Lindseth forteller at Faggruppa for utviklingshemming og psykiske lidelse også hadde sorg på programmet da de møttes tidligere i vår.
– Jeg fikk da bekreftet at det jobbes bra med sorg i tjenesten. Det er viktig at ansatte har kunnskap om sorg og hvordan de påvirker mennesker sin væremåte og handlingsvalg.
Faggruppa for utviklingshemmning og psykiske lidelser har siden 2009 kommet sammen månedlig for å diskutere ulike fagtema. Kursene innledes av et foredrag og deltakerne oppdateres omkring utviklingsarbeid og litteratur innen feltet. Gruppen drøfter alltid en reell case. Områder som har vært gjennomgått så langt er blant annet seksualitet, spiseforstyrrelser, rus, miljøterapi og ulike psykiske lidelser.
– Målet er at temaene og innholdet har nytteverdi og at det formidles videre i tjenesten. Vi har alltid reelle case, slik at innholdet blir aktuelt. At vi også har brukere inn som målgruppe er en videreføring av faggruppas arbeid, sier Lindseth.