Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Loven pålegger kommunene å tilby helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Formålet er blant annet å forebygge, behandle og legge til rette for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Videre så går det også fram at tilbudet skal være tilpasset den enkeltes behov og ha god kvalitet. Kommunen skal sikre at tjenestene er i samsvar med lov eller forskrift ved å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten (§ 3-1). 

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskriften regulerer virksomheten på ulike nivå i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, spesialisthelsetjenesten og private virksomheter som tilbyr helse- og omsorgstjenester. Formålet med den er å bidra til faglig forsvarlige tjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Det vises til at det er den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, det vil si øverste leder, som har det overordnede ansvaret for styringssystemet. Med styringssystem menes den del av virksomhetens styring som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.

Veilederen ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Denne handler om hvordan ledere i helse- og omsorgstjenesten kan forstå og etterleve krav i forskriften for ledelse og kvalitetsforbedring (Helsedirektoratet, 2017a). En finner korte innføringer til forskriftens krav med forklaringer på hva dette innebærer i praksis. Det er øverste leders ansvar at alle tjenestemottakere mottar trygge og forsvarlige tjenester. Selv om det er øverste leder som har det overordnede ansvaret for styringssystemet, må også andre i virksomheten sørge for at kravene i styringssystemet følges. Oppgavene i styringssystemet vil ofte være delegert. Hvem som skal gjøre hva vil dermed variere etter hvilke oppgaver som er innenfor virksomhetens ansvarsområde, hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver er delegert.

Veileder for gode helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming
Bakgrunnen for denne veilederen er ulike rapporter de senere årene som har pekt på utfordringer og mangler i helse- og omsorgstjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og deres familier (Helsetilsynet, 2021). De fleste av de områdene som omhandles i denne, vil berøre oppgaver som ledere av tjenestene vil ha et ansvar for å sikre blir ivaretatt. Eksempler på dette er å sikre at tjenestene har tilstrekkelig kvalifiserte ansatte, som svarer til det behovet som foreligger. Et annet eksempel er å sørge for tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom ulike aktører. Leder/faglig ansvarlig for virksomheter som yter tjenester til personer med utviklingshemming bør både ha vernepleierutdanning eller annen relevant helse- eller sosialfaglig høyskoleutdanning, og lederkompetanse. 

Oppfølgning av personer med store og sammensatte behov
Veilederen retter seg mot ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. (Helsedirektoratet, 2017b). Det fremgår en rekke anbefalinger som vil være sentrale grep for å sikre bedre oppfølgning av personer med store og sammensatte behov. 1) Øverste leder skal sikre systematisk kvalitetsforbedring i tjenesten. 2) Pasienter og brukeres medvirkning må styrkes. 3) Organisering av tjenestene må ta utgangspunkt i pasienter og brukeres behov. 4) Kommunene må sikre systematikk og god praksis for tverrfaglig utredning av behov. 5) Observasjonskompetansen i tjenestene bør styrkes. 6) Legge til rette for bruk av kompetanse på tvers av organisatoriske enheter. 7) Kommunene og spesialisthelsetjenesten må samarbeide om et helhetlig og koordinert tjenestetilbud slik at det ikke oppstår brudd i forløp. 8) Kommunene må legge til rette for at pasienter får nødvendige fastlegetjenester. 9) Sterkere lederforankring av koordinering og teamarbeid. 10) Kommunene bør ta i bruk velferdsteknologi.

…og bedre skal det bli
Det rettes søkelys på valg og aktiviteter som kan bidra til å fremme kvalitet i helse- og omsorgstjenestene (Sosial- og helsedirektoratet, 2005). Behovet for å kontinuerlig utvikle og forbedre tjenestene blir sett i sammenheng med at samfunn, kunnskap, kompetanse og teknologi er i stadig endring og utvikling. Det er også slik at tjenestemottakernes forventninger og krav til medvirkning endrer seg. I noen tilfeller kan det være slik at tjenestene ikke alltid virker etter hensikten, og at de ikke er så trygge og sikre som de bør være. Tjenestene kan være dårlig samordnet, og at det er rom for forbedring av ressursutnyttelse og fordeling. I forbedringsarbeid må det ikke bare fokuseres på hva som gis av tjenester, men også på hvordan tjenestene ytes, hvordan tjenestene er organisert og hvordan de blir ledet.