Foto: Siv Bjønnum, USHT Vestland (Hordaland) Fotograf: Otto von Münchow.

Som et ledd i arbeidet med menneskerettigheter har senteret organisert et fagnettverk i samarbeid med USHT Vestland (Sogn og Fjordane) med kommunene i Vestland. Målet er å øke kunnskapen om den nasjonale veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» og CRPD. I tillegg jobbes det også med beslutningsstøtte overfor denne gruppen. Les om beslutningsstøtte i kunnskapsbanken. 

– Fagnettverket skal gjøre menneskerettighetene, slik de er nedfelt i den nasjonale veilederen, kjent. Gjennom nettverksarbeidet vil vi gi kommunene støtte og få dem til å bli mer bevisst på eventuelle mangler slik at de kan gjøre noe med det, forteller Bjønnum.

– Fagnettverket skal legge til rette for erfaringsdeling på tvers av kommunene.

CRPD (UN Convention of the Rights of Persons with Disabilities) er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge sluttet seg til konvensjonen i 2007 og ratifiserte den i 2013.

Les om CRPD i kunnskapsbanken. 

Nettverk
CRPD-nettverket i Vestland ble opprettet høsten 2022 med midler fra Bufdir. Bjønnum peker på at hele veilederen fra Helsedirektoratet bygger på CRPD. Hun viser videre til at utviklingssentrene har som oppdrag å bistå kommunene med å gjøre nasjonale føringer kjent og tatt i bruk.

– Vi vil hjelpe kommunene med å gjøre seg kjent med den nasjonale veilederen ved samtidig å gjøre seg kjent med CRPD, hva det innebærer og å få det konkretisert, sier hun.

– Det handler om at menneskerettigheter ikke er en stor, fremmed og overordnet rettighet, men at man gjør det relevant for dem det angår.

I fjor høst innkalte USHT Vestlandet (Sogn og fjordane) og (USHT Vestland Hordaland) de 23 kommunene som ønsket å være med i nettverket til oppstartssamling. Gjennom åtte samlinger får kommunene som deltar, en gjennomgang av de åtte kapitlene som veilederen består av. På hver samling tar en for seg ett kapittel. Dette arbeidet strekker seg over to år. Når dette skrives er nettverket kommet til samling nummer seks.

For fagfolk
– Jobben på disse samlingene er litt å grave seg ned i kapitlene, se hva dette innebærer, hvilke rettigheter det snakkes om, for alt skal forankres i CRPD, sier Bjønnum. Hun legger til at Bufdir er en ressurs i dette arbeidet, delvis gjennom informasjonen som etaten har lagt ut på nettet, og delvis ved å holde innlegg på samlingene.

– Alle foreleserne relaterer temaet sitt både til veilederen og CRPD. Det kan for eksempel være temaer som retten til helsehjelp eller retten til beslutningsstøtte.

Det er fagfolk fra kommunene som deltar i nettverksarbeidet. Bjønnum ser at det gjennomgående er dyktige og dedikerte folk, som har en stemme i kommunene. Samtidig ser hun at dette med CRPD og veilederen er vanskelig å gjennomføre isolert uti tjenestene. Arbeidet må gå på tvers av tjenestene.

– For eksempel retten til å delta i lokalsamfunnet er jo ikke noe én avdeling som etat for tjenester for utviklingshemmede kan fikse alene. Dette arbeidet krever et samarbeid i hele kommunen.

Inspirerer hverandre
Akkurat nå holder kommunene på å kartlegge om tjenestene de gir, er i tråd med de nasjonale føringene. Bjønnum understreker at det er viktig at de henter informasjon også fra andre enn bare dem som jobber i tjenestene for personer med utviklingshemming. Det kan for eksempel være oppvekst eller psykisk helse.

– Det varierer veldig hvordan kommunene jobber. Da er det jo gøy å sette dem sammen i et nettverk. Da kan en få høre hvordan andre har valgt å løse utfordringene, og så blir en inspirert av hverandre. Det er dette som er nettverksbygging, sier Bjønnum.

Ved siden av CRPD-nettverket driver USHT Vestland (Hordaland) et pilotprosjekt på beslutningsstøtte. Det skjer i samarbeid mellom fire lokale utviklingssentre og Senter for omsorgsforskning med midler fra Helsedirektoratet.

– I dette prosjektet setter vi fokus på beslutningsstøtte, noe som er helt grunnleggende i CRPD. Det går på å få støtte til å ta beslutninger slik at en kan bestemme i eget livet, forklarer Bjønnum.

– Her er vi kanskje nødt til å gripe fatt i holdningene våre. Vi vet jo at det er vrient med selvbestemmelse når du har nedsatt kognitiv funksjon. Derfor kan det være behov for å få støtte til å ta og iverksette beslutninger.

Praksisnær forskning
I dette prosjektet er det samlet 23 fagpersoner som skal gjøre seg kjent med begrepet beslutningsstøtte og derigjennom få kompetanseheving. I tillegg får de presentert et rammeverk for beslutningsstøtte som de skal prøve ut i tjenestene sine. Dette rammeverket kommer fra Australia. Underveis får de veiledning fra utviklingssentrene, og så blir det en samling i etterkant der de får dele erfaringene.

– Mens dette foregår, er det fire forskere med som observerer og lytter til dialogene på samlingene. Deretter skal de analysere den informasjonen som de samler inn og vurdere om rammeverket må justeres eller tilpasses norske forhold, sier Bjønnum.

– Dette er moro, for her snakker vi om praksisnær forskning i et samarbeid mellom flere utviklingssentre, et forskningsmiljø og de kommunale tjenestene.

Bjønnum håper at den kompetansen som opparbeides, vil kunne spre seg nedover i de kommunale organisasjonene. – Vi tror at dette er en veldig god måte å bistå kommunene på. Og ikke minst at det kan være med til å bidra til at folk selv får et bedre liv.

En foregangskommune
Hun trekker spesielt frem Austevoll som en kommune som har vært veldig frempå med dette arbeidet. Kommunen har blant annet jobbet tett med det kommunale rådet for personer med funksjonsnedsettelse.

– Det er noe de andre kommunene ikke har gjort i samme grad. Austevoll har jobbet med rådet veldig systematisk og fått til et tett samarbeid. Sentralt i Austevolls arbeid med menneskerettigheter for denne gruppen er ikke minst forankringen helt opp på politisk nivå. Kommunalsjefen er veldig på, sier Bjønnum.

– Alt for ofte ser vi at denne type arbeid produsere mye papir og mange rapporter, men denne gangen i Austevoll kommune får det virkning ut i tjenestene. Det er en veldig god driv i det arbeidet de gjør. Det er helt forbilledlig. Austevoll er blitt en foregangskommune på CRPD.

Bjønnum understreker at det generelt har vært lett å få kommunene med på å sette søkelyset på CRPD, men kommunene jobber veldig ulikt. For eksempel har ikke alle kommuner forankret det helt til topps. I noen kommuner er det mer snakk om kompetanseheving for de fagfolkene som er med i nettverket.

Linn-Beathe Suphammer, leder i miljøarbeidertjenesten i Austevoll kommune, forteller at da hun hørte om CRPD-nettverket, så hun det som mitt i blinken for å få en god innføring i kommunen.

– For meg var ble det viktig at dette ikke ble mitt prosjekt, men at det ble hele kommunen og alle innbyggernes prosjekt. Derfor ønsket jeg å få med én ansatt fra tildelingskontoret fordi det er dem som møter alle søkerne av tjenestene, forteller Suphammer.

Kommunalsjefen signaliserte at dette var en god måte å organisere arbeidet på. Alle tre var enige om at en ikke bare skulle tenke tjenesteområdet helse og velferd. CRPD gjelder på tvers av alle tjenester og hele livsløpet for tjenestemottakerne på alle arenaer.

Forankret til topps
De to som er med i CRPD-nettverket, har lang fartstid og har jobbet med personer med utviklingshemming gjennom mange år. De har lenge snakket om hvor skoen trykker. Men deltakelsen i nettverket er, ifølge Suphammer, en gylden mulighet til å finne ut av om det faktisk stemmer – eller om det er andre ting som må heves.

– Vi ville sikre oss at vi ikke, sånn som det er veldig lett å tenke, går rett på de gøye tiltakene, og så treffer man kanskje ikke egentlig problemstillingen.

Arbeidet er blitt forankret bredt og helt til topps med rådmannsgruppen med kommunalsjef og politisk. Det ble bestemt at det skal gjennomføres en bred kartlegging av alle tjenesteområdene knyttet til alle kapitlene i veilederen. Målet er å finne ut hvordan tilstanden egentlig er i Austevoll.

Alle aktuelle enheter er invitert inn til gruppesamlinger der de legger fram sine data innenfor aktuelt tema. Deretter, i en samling med Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, vil en ta stilling til om kommunen er innenfor lovkravene og om det trengs forbedringer.

– Vi har hatt utrolig gode og nyttige diskusjoner, og det har vært nyttig å sammen se på hva som fungerer eller ikke fungerer, forteller Suphammer.

Hun legger til at når kommunes oppgaver innenfor alle åtte kapitlene er kartlagt og en har konkludert med status innenfor de ulike områdene sammen med Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, begynner arbeidet med å gjøre kommunen enda bedre.