Seksuelle rettigheter
Seksuelle rettigheter er menneskerettigheter som ivaretar rettigheter omkring seksuell helse, og respekt for og beskyttelse av enkelte menneskerettigheter må ligge til grunn for å kunne oppnå seksuell helse. Rett til seksualitet er omfattet av flere menneskerettigheter, som fore eksempel artikkel 17 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 12 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og flere av artiklene i FN-konvensjonen om rettigheter til personer mer nedsatt funksjonsevne (CRPD) 

Regjeringens strategi om seksuell helse, Snakk om det, viser til at Verdens helseorganisasjon har laget en arbeidsdefinisjon om menneskerettigheter relatert til seksuell helse

Oppnåelse av seksuell helse er knyttet til graden av respekt, beskyttelse og oppnåelse av menneskerettigheter. Seksuell helse omfatter visse menneskerettigheter som allerede er anerkjent i internasjonale og regionale menneskerettighetsdokumenter og andre konsensus-dokumenter og i nasjonal lovgivning (Helse- og omsorgsdepartementet 11/2016)

Rettigheter som er avgjørende for å virkeliggjøre seksuell helse inkluderer:

• Retten til likhet og likebehandling
• Retten til å være fri fra tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff
• Retten til privatliv
• Retten til den høyest oppnåelige helsestandard (inkludert seksuell helse) og sosial trygghet
• Retten til å gifte seg og grunnlegge en familie og til å inngå ekteskap med begge fremtidige ektefellers fulle samtykke, og til likhet i ekteskapet, inkludert ved oppløsning av ekteskapet
• Retten til å bestemme om man vil ha barn, hvor mange og når man vil ha barn
• Retten til informasjon og til utdanning
• Retten til ytrings- og uttrykksfrihet
• Retten til et effektivt rettsmiddel når grunnleggende rettigheter er krenket (WHO 2006a, Helse- og omsorgsdepartementet 11/2016)

Meld st. 45 (2012-2013) frihet og likeverd viser til at målsetting om full deltakelse og likestilling for personer med utviklingshemming skal gjelde for alle områdene i livet, herunder også retten til privatlivet. Meldingen påpeker videre at det er viktig at personer med utviklingshemming får tilpasset kunnskap om kropp, seksualitet og identitet.

NOU 2016: 17 På lik linje beskriver at den enkelte skal ha et sunt og harmonisk forhold til seksualitet og seksuelle opplevelser, og forholdene må legges mest mulig til rette for at dette kan oppnås. Retten til seksualliv er en sentral del av retten til å bestemme over eget liv.

Les også: Seksualvennlig miljø

Kommunens ansvar for bistand til seksualitet
NOU 2016: 17 påpeker også at tjenesteytere skal ivareta veiledning og tilrettelegging i temaet seksualitet på en ikke diskriminerende måte. Den viser til at tjenesteyterne kan gi generelle og enkle råd og informasjon på seksuelle behov og problemer, og at tjenesteyterne må selv vurdere sin egen kompetanse og vurdere når det eventuelt er behov for kompetanse fra spesialisthelsetjenesten.

Les mer om vurdering av kompetanse i artikkelen om PLISSIT -modellen.

For at seksuell bistand kan klassifiseres som helsehjelp, må den utføres profesjonelt og forsvarlig, og den som utfører bistanden skal gjøre det i kraft av sin stilling som helsepersonell, og at bruker defineres som pasient (NOU 2016: 17).  

Dette knyttes til forsvarlighetskravet i Helse- og omsorgstjenesteloven (§ 4) og Helsepersonelloven (§ 4). Leder har overordnet ansvar for at virksomheten arbeider forsvarlig, og ansatte har et selvstendig ansvar for at tjenestene som ytes er faglig forsvarlige og at hjelpen ytes på en omsorgsfull måte. Les mer i artikkelen: Faglig forsvarlige tjenester- hvem har ansvaret?

Når bistand til seksualitet klassifiseres som helsehjelp forankres dette i helselovgivningene. Les mer om Helse- og omsorg: Lovverk og statlige føringer.

Dette legger videre føringer og krav til dokumentering av helsehjelpen. Du kan lese om dokumentasjon i tjenestene til personer med utviklingshemming i egen artikkel i kunnskapsbanken.

Bistand og dokumentering av seksualitet krever etisk refleksjon. I Temasider om Helsedirektoratets veileder er det et eget kapittelside om etisk refleksjon. På siden ligger det en film om etisk refleksjon som også videre refleksjonsmodell for praktisk øving, og du vil finne andre ressurser og materiell i temaet.