Seksuelle rettigheter
Seksuelle rettigheter er menneskerettigheter som ivaretar rettigheter omkring seksuell helse, og respekt for og beskyttelse av enkelte menneskerettigheter må ligge til grunn for å kunne oppnå seksuell helse. Rett til seksualitet er omfattet av flere menneskerettigheter, som fore eksempel artikkel 17 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 12 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og flere av artiklene i FN-konvensjonen om rettigheter til personer mer nedsatt funksjonsevne (CRPD) 

Regjeringens strategi om seksuell helse, Snakk om det, viser til at Verdens helseorganisasjon har laget en arbeidsdefinisjon om menneskerettigheter relatert til seksuell helse

Oppnåelse av seksuell helse er knyttet til graden av respekt, beskyttelse og oppnåelse av menneskerettigheter. Seksuell helse omfatter visse menneskerettigheter som allerede er anerkjent i internasjonale og regionale menneskerettighetsdokumenter og andre konsensus-dokumenter og i nasjonal lovgivning (Helse- og omsorgsdepartementet 11/2016)

Rettigheter som er avgjørende for å virkeliggjøre seksuell helse inkluderer:

• retten til likeverd og ikke-diskriminering
• retten til å være fri fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
• retten til privatliv
• retten til den høyeste oppnåelige helsestandarden, inkludert seksuell helse, og sosial velferd
• retten til å gifte seg og stifte familie, å inngå ekteskap med fullt og fritt samtykke fra begge parter, og retten til likeverd i ekteskapet og ved skilsmisse
• retten til å selv bestemme om, når og evt. hvor mange barn en vil ha
• retten til informasjon og undervisning, inkludert helhetlig og målgruppetilpasset seksualitetsundervisning
• retten til menings- og ytringsfrihet
• retten til effektive rettsmidler ved brudd på grunnleggende rettigheter (Helsedirektoratet, 2023)

Meld st. 45 (2012-2013) frihet og likeverd viser til at målsetting om full deltakelse og likestilling for personer med utviklingshemming skal gjelde for alle områdene i livet, herunder også retten til privatlivet. Meldingen påpeker videre at det er viktig at personer med utviklingshemming får tilpasset kunnskap om kropp, seksualitet og identitet. Meld St 8 (2022-2023) påpeker også at personer med utviklingshemming har rett til god seksuell helse. NOU 2016: 17 På lik linje beskriver at den enkelte skal ha et sunt og harmonisk forhold til seksualitet og seksuelle opplevelser, og forholdene må legges mest mulig til rette for at dette kan oppnås. Retten til seksualliv er en sentral del av retten til å bestemme over eget liv.

Les også: Seksualvennlig miljø

Kommunens ansvar for bistand til god seksuell helse
Snakk om det! Strategi for seksuell helse skal bidra til å sikre god seksuell helse i hele befolkningen. Og et viktig delmål for å nå dette er å sikre at mennesker i alle aldre får nødvendig kompetanse og kunnskap for å ivareta egen seksuell helse. Grunnlaget for god seksuell helse legges tidlig i småbarnsalder. Barn oppdager og utforsker sin egen seksualitet og stiller spørsmål relatert til kropp, kjønn og reproduksjon allerede fra 3-4 årsalderen.  (Strategi for seksuell helse 3.1) 

Barnehagen 
Kunnskap om kropp, følelser og relasjoner er viktige forutsetninger for at barnet utvikler mestringskompetanse for egen helse. Det legger grunnlaget for en helsefremmende livsstil og valg senere i livet (Strategiplan for seksuell helse). FNs barnekonvensjons §12 stadfester at barn har rett til å bli hørt. For at dette skal være reelle rettigheter er det viktig at barn kan sette ord på og utrykke seg også om temaer som seksualitet, grenser og egen kjønnsidentitet.

Rammeplanen for barnehager inneholder forpliktende mål som barnehagen skal arbeide i retning av. Barn skal blant annet få kjennskap til menneskekroppen og bli trygg på egen kropp. I rammeplanen under området kropp, bevegelse, mat og helse vises det til at barnet skal blir kjent med egne følelser og sette grenser for egen kropp og respektere andres grenser.  Rammeplanen påpeker også at barnehagen skal også fremme fysisk og psykisk helse. 

Helsestasjonen har også et ansvar. De skal veilede foreldre om barns seksualitet og hvordan barna kan sette egne grenser (Helsedirektoratet, 2021)

Grunnskolen
Kropp, grenser, og seksualitet inngår i flere fag i skolen. Naturfag, samfunnsfag og KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) på ulike klassetrinn. Læreplanen i naturfag har en biologisk og analytisk tilnærming og innfallsvinkel til temaet. Samfunnsfaget har en mer sosial og samfunnsorientert tilnærming. I KRLE drøftes temaene i tilknytning til etikk og filosofi og ulike kulturelle verdier. Det er i 2, 4, 7 og 10 trinn at teamet har størst fokus (Utdanningsdirektoratet). 

For å nå målet om økt seksuell autonomi og mestring, må læringsmateriell være tilpasset alle elever inkludert elever med nedsatt kognitivt nivå. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig med mer individtilpasset undervisning eller undervisning i mindre grupper, for eksempel i samarbeid med skolehelsetjenesten. (Strategi for seksuell helse 8.5)

Kommunale helse- og omsorgstjenester
Helsedirektoratet sin veileder om Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming stadfester at barn, ungdom og unge voksne med utviklingshemming har behov for tilrettelagt og konkret opplæring og veiledning om kropp, seksualitet, seksuell helse og kjønnsidentitet. (Helsedirektoratet, 2021). 

NOU 2016: 17 påpeker også at tjenesteytere skal ivareta veiledning og tilrettelegging i temaet seksualitet på en ikke diskriminerende måte. Den viser til at tjenesteyterne kan gi generelle og enkle råd og informasjon på seksuelle behov og problemer, og at tjenesteyterne må selv vurdere sin egen kompetanse og vurdere når det eventuelt er behov for kompetanse fra spesialisthelsetjenesten.

Les mer om vurdering av kompetanse i artikkelen om PLISSIT -modellen.

For at seksuell bistand kan klassifiseres som helsehjelp, må den utføres profesjonelt og forsvarlig, og den som utfører bistanden skal gjøre det i kraft av sin stilling som helsepersonell, og at bruker defineres som pasient (NOU 2016: 17).  

Dette knyttes til forsvarlighetskravet i Helse- og omsorgstjenesteloven (§ 4) og Helsepersonelloven (§ 4). Leder har overordnet ansvar for at virksomheten arbeider forsvarlig, og ansatte har et selvstendig ansvar for at tjenestene som ytes er faglig forsvarlige og at hjelpen ytes på en omsorgsfull måte. Les mer i artikkelen: Faglig forsvarlige tjenester- hvem har ansvaret?

Når bistand til seksualitet klassifiseres som helsehjelp forankres dette i helselovgivningene. Les mer om Helse- og omsorg: Lovverk og statlige føringer.

Dette legger videre føringer og krav til dokumentering av helsehjelpen. Du kan lese om dokumentasjon i tjenestene til personer med utviklingshemming i egen artikkel i kunnskapsbanken.

Bistand og dokumentering av seksualitet krever etisk refleksjon. I Temasider om Helsedirektoratets veileder er det et eget kapittelside om etisk refleksjon. På siden ligger det en film om etisk refleksjon som også videre refleksjonsmodell for praktisk øving, og du vil finne andre ressurser og materiell i temaet.