Uståsen barnebolig er en institusjon, som ligger på Kattem i Trondheim. Her bor det fem barn mellom fem og 17 år. I tillegg kommer noen barn på avlastning ved behov. Avdelingsleder Jostein Johansen ble varslet den 30.april 2020 om at et av barna ved barneboligen hadde testet positivt for Covid-19.

- Men selve smittespredningen i avdelingen hadde skjedd i dagene før den 30.april. Barnet var inne til avlastning helgen før, og vi begynte å spore smitte og sette i karantene i samarbeid med smittevernkontoret i Trondheim. Helt konkret laget vi lister over hvem som hadde vært i kontakt med barnet.

I løpet av den tiden barnet hadde vært på Uståsen barnebolig hadde hen vært i kontakt med ni av 12 ansatte, og de ni vart satt i karantene. Til sammen ble ni personer smittet av Covid-19, seks ansatte og tre brukere. I tillegg ble 25 ansatte satt i karantene.

- I smittesporingsprosessen erfarte vi at vi måtte spore smitte lenger tilbake i tid. 24 timer var ikke langt nok tilbake i tid, forteller Johansen.

Symptomer
Barnet som var smittet under oppholdet viste ingen tegn på å være syk.

- Det var ingen tegn på sykdom eller endringer i atferd. Det var først tirsdagen etter helgeoppholdet at barnet viste symptomer på smitte, som igjen førte til at barnet ble testet, forteller enhetsleder for helse- og avlastningstjenesten for barn og unge, Erlend Ellefsen.

Han forteller at de samarbeidet tett med smittesporerne til Trondheim kommune.

Rekruttering av ansatte
Etter hvert som smittesporerne jobbet ble flere og flere satt i karantene. Dette utløste et behov for hjelp utenfra.

- Vi testet ansatte og mange ble satt i karantene 1.mai-helga. Vi rekrutterte ansatte fra andre avdelinger i egen enhet til å begynne med. Seinere i uka hentet vi inn ytterligere noen ansatte fra andre enheter i Trondheim kommune gjennom det offisielle systemet til kommunen for overføring av personal. Det gjorde at vi hadde ansatte fra mandag morgen, forteller avdelingsleder Jostein Johansen.

Med så mange nye personer inn i boligen ble det viktig at det var tett kontakt mellom leder på hjemmekontor og mulighet for å kontakte ansatte som jobber barna til vanlig.

- De som kom inn fra andre enheter og boliger jobbet med hjelp fra ansatte som satt i karantene, fortsetter Johansen.

Ellefsen og Johansen fikk også hjelp fra ledere i andre avdelinger for å spre arbeidsbelastningen. I løpet av det første døgnet hadde Jostein 142 samtaler på telefon. Informasjonsbehovet var stort.

Smittevern
I 1.mai-helga ble fullt smittevernregime innført i boligen.

- Vi fikk med oss en erfaren sykepleier, som etablerte reine og ureine soner. De ansatte gjennomgikk e-læring om smittevern. Det var også mange praktiske oppgaver som måtte gjøres. Boligen måtte ryddes, flere oppheng til nøkler og flere søppelkasser. I tillegg ble hele boligen ryddet for å kunne gjennomføre godt nok renhold, forteller Ellefsen.

Sykepleieren de fikk med seg var Thomas Chytra. Han har gjennom pandemien jobbet ved flere enheter med smittevern og rutiner.

- Jeg jobber til vanlig i et kommunalt psykiatrisk helseteam, men har gjennom fjoråret jobbet ved blant annet Luftveisklinikken og flere sykehjem. Når jeg kom inn ved Uståsen satte jeg i gang med å organisere og lage rutiner i samarbeid med avdelingsleder Jostein Johansen. Jeg begynte med å dele boligen inn i ureine og reine soner, finne områder for på -og avkledning og desinfisering av visir. Vi måtte også rydde og vaske hele boligen. Garderobene ble ryddet og ting og tang man kunne unnvære ble fjernet. Vi merket ulike områder, kasser med arbeidstøy og søppeldunker. Vi laget også en kasse med smittevernsutstyr, som står klar til et eventuelt nytt utbrudd.

Det var en krevende situasjon for de ansatte. De måtte arbeide i fullt smittevernsutstyr og forholde seg til nye smittevernsrutiner.

- Det er tøft og mye å tenke på. De måtte jobbe i heldekkende drakt med visir. Det er også utfordrende å forstå for barna, som ikke er vant til at det er en barriere mellom dem og de ansatte ved avdelingen. Det kan også være krevende ved utfordrende atferd.

De nye smittevernrutine var også utfordrende å forstå for de ansatte.

- Smittevern er en del av helseverdenen. Vi tenker mer på smitte og det å skape barrierer. Et eksempel er at vi måtte ha et sett med nøkler til dørene både i rein og urein sone, altså på hver side av døra.

Chytra peker også på at det å måtte jobbe i smittevernutstyr tar på.

- Noen orket å jobbe i 1 eller 2 timer før de trengte en pause. Det betyr at det er behov for en god avløsningsordning.

Ressurser
Dette erfarte også ledelsen.

- Det viktigste er å få god tilgang på folk og ressurser. Det er vanskelig å se for oss konsekvensene for mindre kommuner. I Trondheim har vi et system for rekruttering av ansatte og tilgang på ressurser. Det har de kanskje ikke andre steder, sier Ellefsen.

Fagarbeider Hege Brujordet var en av de som meldte seg frivillig til å jobbe ved Uståsen. Hun jobber til vanlig ved en annen avdeling i enheten.

- Vi fikk en forespørsel om å hjelpe til. Jeg så på det som en utfordring og så kjente jeg noen av barna fra tidligere.

Brujordet forteller at det var veldig travelt den første dagen.

- Den første dagen var fullstendig kaos. Jeg hadde ikke drømt om at det var så mye å holde styr på. Vi måtte forholde oss til helt nye rutiner på alle områder og det var mange detaljer som skulle på plass.

Hun forteller at de fra første dag fikk opplæring av sykepleier Thomas Chytra.

- Hva er en rein og urein sone? Hvordan skal vi behandle skittentøy? Hva gjør vi ved måltidene? Det er selvsagt ingen oppskrift på alt og mye falt også på plass undervegs, men opplæringen i grunnleggende smittevern og rutinene var veldig nyttig. Vi måtte også lære oss å arbeide i smittevernutstyr og hvordan vi skulle jobbe med brukerne i ulike situasjoner.

Brujordet synes det å jobbe i fullt smittevernutstyr er krevende.

- Det er viktig å få nok pauser og da er det viktig å ha nok folk til å rullere, slik at alle klarer å stå i arbeidssituasjonen.

Oppfølging
De ansatte ved Uståsen brukte hverandre for å takle situasjonen.

- Vi fikk ikke noen spesifikk oppfølging, men snakket med hverandre og vi fant løsninger i situasjoner hvor vi trengte det. Ledelsen hørte etter hvert også på oss når det gjaldt å få flere folk inn i turnus.

Brujordet mener også det er veldig viktig at ansatte som kommer inn for å avhjelpe situasjonen kan ta kontakt med friske ansatte i karantene.

- Vi kunne ringe primærkontaktene ved behov og situasjoner hvor vi trengte hjelp. Det fungerte godt. Vi brukte ellers walkietalkie, dersom vi trengte hjelp av andre på jobb.

Kom seg igjennom
- Vi opplever at vi kom oss helberget igjennom. Barna hadde ok dager selv om vi skiftet ut personalet. De fleste ble fort friske igjen også, forteller Johansen.

Ved Uståsen barnebolig har ledelsen og sykepleier Thomas Chytra utarbeidet et erfaringshefte, som er tilgjengelig på hjemmesidene til Statsforvalteren i Trøndelag.

Les mer: Koronautbrudd Uståsen barnebolig- et erfaringshefte

- Vi laget i etterkant av utbruddet et erfaringshefte for andre i tjenestene. Vi var en av de første som opplevde et koronautbrudd og ønsket å dele våre erfaringer. I tillegg har vi blitt bedre på kohort-tenking, og våre ansatte fyller ut et smittesporingsskjema. Vi var også veldig heldige som kunne få hjelp av en sykepleier med erfaring, sier Ellefsen.

Han forteller at de også har deltatt på nettreff for tjenesteområdet arrangert av Statsforvalteren i etterkant.

Se video: Statsforvalterens intervju med Jostein Johansen

God planlegging
Chytra er opptatt av at det er viktig å være godt forberedt.

- Man må begynne før man står der. Hvert barn trenger en individuell plan for hva som skal skje i en krisesituasjon. I tillegg må man heve smittevern-tanken. Det må legges en plan for bytting av arbeidstøy og smittevernrutiner i hverdagen.

Han viser til at det er øvelser både når det gjelder brannvern og førstehjelp minst 1 gang i året.

- Vi må øve på smittevern på lik linje med førstehjelp og brannvern. I tillegg må alt som ikke er nødvendig bort fra gulv og fellesareal for å klare å holde et generelt godt nivå på ryddighet og renhold. Det betyr kanskje at ansattes eiendeler må ryddes bort fra fellesareal. Det er også viktig med gode rutiner for renhold av leker. Hverdagssmittevernet har ligget litt nede, men nå har vi en ny hverdag hvor dette er viktig.

Kristiansand
I november 2020 blir en beboer syk i et bofellesskap i Kristiansand. Korona-testen er positiv. En ansatt har i forkant testet seg og får også positivt svar.  I bofelleskapet bor det 9 personer hvorav noen har et komplisert atferds-bilde.

- Vi hadde en ansatt som gikk hjem søndag kveld, testet seg tirsdag og fikk positivt svar fredag. I mellomtiden blir en av våre beboere syk og vi frykter at det kan være covid-19, forteller Elin Lode, avdelingsleder ved Bispegra bofellesskap.

Etter at smitten er et faktum setter de i gang smittesporing.

- Vi setter raskt i gang smittesporing. Mange ansatte ender i karantene eller isolasjon. Våre beboere er avhengig av kjente personer i hjemmet. Vi søker derfor tidlig om dispensasjon fra kravet om å være hjemme i karantenetiden. Vi samarbeider tett med kommunelege og fagforeningene for å finne løsninger.

Ringerunden til de ansatte tar tid. Det er 50 fast ansatte, 70 inkludert vikarer.

- Jeg satt utover kvelden. Det er mange spørsmål i en slik prosess og arbeidet tar tid, sier Ingjerd Jørgensen, som er enhetsleder for habilitering voksne i Kristiansand øst.

Til sammen fikk 3 beboere og 10 ansatte påvist smitte. 25 ansatte ender i karantene.

- Vi spurte også andre enheter i Kristiansand om hjelp, og flere meldte seg frivillig for å jobbe.

System
I begynnelsen handlet mye om å få oversikt, og de satte i gang et systematisk arbeid med å omorganisere hverdagen.

- Vi etablerte reine og ureine soner. Det kom jo brått på, men vi kastet oss rundt, fortsetter Jørgensen.

De sperret av leiligheter og fellesareal. Et skiftested ble opprettet utenfor boligen med pauserom og toalett.

- Vi etablerte rein sone i et partytelt utenfor hvor det også var en del til påkledning.

De ansatte gikk 12 timers vakter i fullt smittevernutstyr. De fant fort ut at de ikke hadde øvd nok på bruken av smittevernutstyr.

- Vi hadde øvd, men ikke nok. Vi skulle ha øvd mye mer. Det har vi tatt lærdom av. Men i situasjonen fikk vi raskt på plass et smitteteam, som hjalp oss med smittevern og opplæring i News 2, forteller Lode.

Smitteteamet hjalp til med opprettelsen av urein og rein sone, søppelhåndtering og etablering av personalbaser.

- Etter hvert fungerte arbeidsdagen helt ok med de nye rutinene, men vi var veldig uheldig med været. Vi måtte stenge av boligen og bruke verandadørene, og det førte til at det ble mye venting ute. Men dugnadsånden var på topp og vi fikk låne partytelt og varmelamper, fortsetter Lode.

Helseoppfølging
I Kristiansand har de et primærhelseteam som følger opp de som bor bofellesskapene.

- Vi hadde et tett samarbeid med primærhelseteamet som fulgte oss opp, fortsetter Lode.

Når koronapandemien kom til landet gjorde avdelingsleder Elin Lode og primærhelseteamet et lurt grep. De tok målinger av beboerne. De sjekket puls, blodtrykk og oksygenmetning.

- På den måten visste vi hva som var normale verdier for beboerne i tilfelle sykdom.

Bispegra 54 er knyttet til to primærhelseteam.

- De kom til boligen og fulgte oss opp gjennom videosamtaler. Da vi fikk sykdom i boligen gjorde de en fantastisk jobb og beroliget de ansatte. Det var veldig trygt og godt å ha de med oss.

De har også lært at de har for lite kompetanse på sykdomsobservasjon.

- Vi hadde behov for å følge tett opp beboerne som ble syke. Vi lærte derfor de ansatte opp i News 2- målinger. Vi fikk hjelp av en sykepleier til opplæringen.

News 2 er målinger og vurdering av respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, puls, blodtrykk, bevissthetsnivå og temperatur.

- Dette gjøres for bedre å kunne vurdere om beboernes tilstand ble forverret og om de trengte legehjelp. Denne kunnskapen burde alle inneha, og opplæring burde være prioritert, mener Lode.

Beredskapsplaner
Før koronautbruddet hadde de laget en beredskapsplan, men opplevde at mye måtte gjøres undervegs.

- Vi hadde beredskapsplaner, men vi så ikke for oss dette scenarioet. Vi måtte løse mye på sparket, sier Jørgensen.

Men de gjorde likevel mye planlegging og analyserte hendelsesforløpet.

- Vi gjennomførte en ROS-analyse. Hva er gjort og hva gjenstår? Det var viktig å få ned på papiret hva vi skulle gjøre ved smittesporing og kontakt med koronasenteret, og ikke minst hvordan vi skulle sikre at personalet hadde oversikt over smittevern og kontakt med pårørende, fortsetter Jørgensen.

Les mer: ROS- analyse under koronautbrudd i Kristiansand kommune

Gjennom ROS-analysen dekket de alle områder i krisesituasjonen. De gikk også igjennom lovverket om for eksempel bruk av tvang og smittevernloven for å kunne vurdere hvilken lov som gjaldt i ulike situasjoner. Kanskje måtte de søke om utvidede fullmakter? Et annet punkt var arbeidstid, turnusendringer og dialog med fagforeningene. I tillegg vurderte de ulike etiske dilemmaer- kan man pålegge noen å jobbe ved et koronautbrudd?

Administrasjon
Lode og Jørgensen fikk også hjelp av andre ledere i kommunen.

- Det er veldig mye administrativt arbeid som skal gjøres i en slik situasjon. Det er derfor viktig med nok administrativt personale. Vi fikk hjelp fra andre avdelingsledere. Det var gull verdt med støtte i arbeidet, sier Jørgensen.

Ansatte
Lode tror ikke hun ville ha vært denne erfaringen foruten.

- Jeg ville nesten ikke ha vært denne erfaringen foruten. Vi har lært mye faglig og blitt mer sammensveiset.

De ansatte var positive, men det ble også litt gnisninger.

- De var stort sett positive, men med endringer undervegs kan det bli noen gnisninger. Det er også krevende å gå 12 timers skift i smittevernutstyr. Vi ser i ettertid at vi kunne av og til ha gjort ting annerledes, sier Lode.

De ansatte inne kommuniserte med de ansatte ute med walkietalkie.

- Det gjorde at kommunikasjonen fungerte godt mellom de ansatte.

Hun er også imponert over hvordan de ansatte håndterte situasjonen.

- Dugnadsånden har vært på topp, og de ansatte har fått levert esker med godteri og frukt, varme fiskekaker. Det betyr mye i en slik situasjon at de ansatte blir sett og tatt vare på.

Samtidig ser Lode og Jørgensen i ettertid at de burde ha informert de ansatte, som ikke jobbet med de koronasmittede beboerne, litt bedre.

- De ble ikke ivaretatt på samme måte. De fikk bare høre hva som skjedde. Vi har erfart at informasjonsbehovet øker ved mye usikkerhet, som en slik krisesituasjon medfører. Dess mer informasjon man deler, dess bedre er det, sier Jørgensen.

Psykolog
De ansatte fikk også tilbud om å snakke med psykolog ved behov.

- Informasjonsbehovet er stort og også behovet for å snakke med noen om situasjonen. De fikk derfor tilbud om å snakke med noen ved behov.

Pårørende
De hadde også tett dialog med pårørende og verger gjennom sykdomsperioden.

- Det var mye bekymring og mange følelser. Da er det viktig å betrygge og følge opp med informasjon.

De oppfordret også til mindre besøk.

 Vi kan ikke nekte pårørende å besøke beboere i deres eget hjem, men vi oppfordret dem til færre besøk. De viste forståelse for det og vi ringte jevnlig for å fortelle hvordan det gikk.