Bildetekst: Gunn Elisabeth Sandnes trives svært godt med jobben sin på Laake kafé. Her i samtale med vernepleier og jobbspesialist Marlene Roskifte, jobbspesialist og konstituert seksjonsleder Liv-Ingjerd Volden og fagkoordinator Elisabeth Antonsen.

– Det er veldig kjekt å jobbe her, sier Gunn Elisabeth Sandnes. Hun jobber i Laake kafé som holder til i et nydelig, gult hus i utkanten av Lillestrøm.  I disken foran henne er det fullt av nysmurt mat og bakverk som hun er med og lager. Sandnes er en av flere som er i varig tilrettelagt arbeid i kafeen.

Et første, mindre VTA-prosjekt ble et springbrett for kommunen til å komme i gang forteller Elisabeth Antonsen, i dag fagkoordinator i Lillestrøm. Med utgangspunkt i dette første prøveprosjektet så Tilrettelagt arbeid i kommunen på hvordan det var mulig ta det enda lengre enn kommunens allerede eksisterende arbeids- og aktivitetssenter.

– Vi jobbet også mot arbeid i disse sentrene og hadde avtaler med ulike bedrifter. Og vi jobbet tett med vekstbedrifter. Men vi hadde en drøm om å komme videre, sier Antonsen.

– Vi ønsker å få folk ordentlig ut i jobb, ikke bare i VTA, men ut i ordinære bedrifter.

Etter at det før nevnte prosjektet med vekstbedrifter ble avsluttet, innledet kommunen et samarbeid med Nav. Målet var blant annet å sørge for at dem som stod uten arbeid etter prosjektet, ikke måtte tilbake til arbeids- og aktivitetssentrene. Hvordan kunne de bli bedre ivaretatt?

– Gjennom prosjektet hadde de fått en ny mulighet, og vi så en stor fremgang. Vi ville ikke at de skulle tilbake til noe som ikke lenger føltes godt nok for dem, sier Antonsen.

VTO-hjemler
I 2022 fikk Lillestrøm en avtale med Nav om 40 VTO-hjemler, det vil si tilrettelagte arbeid i ordinære arbeidsplasser. De rundt 20 personer som hadde vært med i vekstprosjektet, ble de første til å dra nytte av disse hjemlene. Etter hvert ble alle hjemlene fylt. I dag kunne kommune ha fylt opp mange flere hjemler.

– Vi ser at vi er flinke på dette. Vi er flinke til å være døråpnere ute i bedriftene og få folk ut i arbeid, konstaterer Antonsen.

Marlene Roskifte, vernepleier og jobbspesialist i Tilrettelagt arbeid, skyter inn at de som jobber med å tilrettelegge arbeid for personer med funksjonshemming i kommunen, ser en klar verdi av at denne gruppen får jobbe ute i bedrifter. Det å komme ute i samfunnet generelt og følelsen av å bli inkludert, samt å kunne ha ulike valgmuligheter, bidrar til mestringsfølelse og medbestemmelse.

– Vi så at vi tidligere hadde veldig mye kantiner, noe som begrenset hva en kunne jobbe med, sier hun.

Tidligere hadde Lillestrøm organisert jobbene og oppdragene internt i kommunen. Etter hvert så en at det ville være fornuftig å finne arbeidsplasser utenfor kommunens egne rekker, i bedrifter i samfunnet.

Bildetekst: Fagkoordinator Elisabeth Antonsen, vernepleier og jobbspesialist Marlene Roskifte og Liv-Ingjerd Volden, jobbspesialist og konstituert seksjonsleder.

Tilpasset, individuell jobbstøtte
Seksjonen tok i bruk en tilnærming som kalles Supported Employment (SE) for tilpasset, individuell jobbstøtte. Liv-Ingjerd Volden, jobbspesialist og konstituert seksjonsleder i Tilrettelagt arbeid, viser til at SE nettopp handler om å tilrettelegge og jobbsnekre for personer med sammensatte behov. Det er en veldig konkret tilnærming.

– Dette fungerer kjempebra for vår målgruppe. I SE er det dessuten prinsipper og verdier som vi har kopiert direkte. SE gir involvering ute i bedrifter, men det går også på alt fra brukermedvirkning og verdighet til å ivareta menneskerettigheter, forteller hun.

– Så har vi brukt en verktøykasse som er utarbeidet av SE internasjonalt, og som vi har gjort om slik at den passer i Lillestrøm kommune med tanke på ansettelse, oppfølging, dokumentasjon og lønn.

Lillestrøm har laget sin egen modell som med spesiell tett oppfølging. Den gjør kommunen ganske enestående i landet ifølge Antonsen. Hun peker blant annet på at det er mange som ikke helt vet hva de vil jobbe med. Gjennom det som kalles jobbsmak, får de prøve seg på en jobb før de blir fast ansatt.

Veien ut i arbeid
Roskifte forklarer:
– Vi starter prosessen med et informert møte om kommunens jobbtjeneste for at brukerne skal kunne ta et informert valg, og slik at de vet hvordan prosessen vil se ut. Deretter er det en innledende kontakt som i første omgang handler om å bli litt kjent og skape tillit og relasjon.

– Her legger vi vekt på at den enkelte skal ha én person å forholde seg til og at dette skjer på hans eller hennes premisser, om vi for eksempel kommer hjem til dem eller om de vil ut på en tur, innskyter Volden.

Dette følges opp med en bli-kjent-samtale. Det er en kartlegging av deres ressurser, tidligere erfaringer, skole, hva de kunne tenke seg å jobbe med og hva de eventuelt trenger av tilrettelegging eller tilpasninger i jobben. Antonsen trekker frem at det også er viktig at de må få lov til å ha noen drømmer i forhold til jobb og yrkesvalg, for dette er en gruppe som ikke er vant til å få lov å drømme.

– Vi ser at mange begrenser seg selv. «Jeg har egentlig lyst til det, men det funker ikke.» Da må vi ta tak i noe av det. Kan en for eksempel gjøre slik at han eller hun kommer innom et sted hun eller han drømmer om? sier Volden.

På mange måter er de som jobber i tjenesten drømmefangere. Deres oppgave er å se om drømmene reelt er noe som ønskes – og om det er mulig å få til. Det er dermed snakk om å bevisstgjøre den enkelte. Som Roskifte påpeker, dersom noen ønsker å bli sykepleier, så kreves det en utdanning. Det er derfor også viktig å være realistisk.

Medbestemmelse
Etter kartlegging får de tilbud om å prøve seg på en arbeidsplass gjennom jobbsmak. Dette er en tidsavgrenset prøveperiode med etterfølgende evaluering. I denne prosessen er et sentralt element å sørge for utvikling i deres vei mot jobb. Dersom en ser at veien blir for lang, må det settes inn andre tiltak.

Ifølge Volden har denne gruppen ikke alltid blitt tatt på alvor i veien mot jobb – hvis de i det hele tatt har fått sjansen til å prøve.

– Vi må sørge for at det blir en ryddig prosess, sier hun og legger til at det er den enkelt som eier hele prosessen, ikke ansatte.

– Vi tar ingen telefoner uten at de vet det. Vi tar ingen avgjørelser uten at de selv har gjort det. De kan selvfølgelig mange ganger trenge masse støtte rundt det å ta en avgjørelse, men ingenting foregår over deres hoder.

Roskifte understreker at det lages en avtale i forkanten av hele prosessen som blant annet avklarer hva tjenesten forventer og hva den enkelte kan forvente av tjenesten. Der er det klart slått fast at ingenting skjer uten tjenestemottakerens beslutning.

– Jeg kan jo ha mine tanker om hva en person kunne passe til, men det er ikke opp til meg å ta den beslutningen. Jeg kan spille inn forslag, og så kan de få teste det selv.

Til hjelp når Roskifte eller Volden skal hjelpe noen til å finne en passende jobb, har de det som kan kalles en jobbkoffert, eller Jobpics. Det er et visuelt verktøy for både studie- og karrierevalg. I tillegg kan brukeren besøke bedrifter og få prøve seg. Tjenesten har over tid opparbeidet seg et stort kontaktnett både i kommunen og i det private bedriftsmarkedet.

Involvering
Over tid opplever Tilrettelagt arbeid en økt forståelse for hva de gjør blant bedrifter. Det har ikke vært vanskelig å få med bedrifter på dette tiltaket. Spesielt det private har vært positive. Å få med kommunen har til tider vært en seigere materie erkjenner Antonsen.

Noe som skiller tiltaket i Lillestrøm fra andre VTO-tiltak, er at de som får jobb ute i vanlige bedrifter, fortsatt er ansatt av kommunen. Arbeidsplassen er imidlertid deres arbeidsplass og likt med de andre i bedriften. De skal bli sett som en del av kollegiet, for eksempel bli invitert med på julebord eller ha medarbeidersamtaler.

– Vi er opptatt av at involvering når de kommer ut i jobb. Det er viktig å ha et kollegium og være inkludert i arbeidsmiljøet, sier Roskifte.

Oppfølging er også viktig. Tjenesten besøker bedriftene én gang i måneden eller en møtes et annet sted der ulike temaer tas opp. Roskifte og Volden opplever at det er nødvendig med denne type oppfølging. Dette er tross alt et nytt tiltak og fortsatt uvant for mange av bedriftene.

Den beste form for selvutvikling
I forlengelse av at en VTO-ansatte faktisk er ansatt i Lillestrøm kommune, får han eller hun tilgang til de samme goder og rettigheter som andre i kommunen. Det betyr blant annet tilgang til Teams og Gat og det kan også bety tilgang til støttenettverk. Mange dokumenter som er tilgjengelige, er blitt gjort mer tilgjengelige og enklere å forstå. Vanskelig ord som brukes i arbeidslivet, er blitt forklart.

Det er tre kriterier som må være oppfylt for å få en fast arbeidsavtale med kommunen. Det er at en må jobbe minimum 20 prosent, at en etter opplæring og oppfølging blir selvstendig i de oppgavene som en har fått på arbeidsplassen og, til slutt, at en kommer seg til og fra jobb selv. Om nødvendig gir Tilrettelagt arbeid ekstra oppfølging og kan være til stede for blant annet for å bistå i tilretteleggingen.

Jobbtiltaket har vært en stor suksess. Alle de 40 VTO-hjemlene er i dag tatt i bruk i Lillestrøm. Kommunen har bedt om flere hjemler, men får ikke flere fra Nav. Begrunnelsen er at kommunen allerede har en stor del av de 500 hjemlene som er tilgjengelig i Viken fylkeskommune. Samtidig er bedriftene mer klare enn noensinne, de vil gjerne ta imot flere VTO-ansatte.

– Nå ser vi om vi kan jobbe på en annen måte der vi ikke trenger VTO-hjemlene, forteller Antonsen.

De som jobber i Tilrettelagt arbeid, er ikke i tvil om at disse tilrettelagte arbeidsplassene fremmer selvutvikling, kanskje den beste selvutviklingen som finnes.

Det er Laake kafé et godt eksempel på. Den gir mulighet for dem som vil jobbe eller prøve seg i en kafé. Kafeen holder til i et eldre trehus i tilknytning til Stalberg bo- og behandlingssenter på Strømmen i Lillestrøm. I kafeen er det fem ansatte. Ikke alle jobber full tid, og noen av dem jobber også ute i en ordinær bedrift.

– Skal du ha en kopp kaffe med bollene? spør Gunn Elisabeth Sandnes. For henne er Laake kafé den beste arbeidsplassen. Det å kunne stå i jobb, er noe av det beste for henne forteller hun.