Med menneskerettigheter på dagsorden
USHT Vestland har det siste året jobbet målrettet med å veilede kommuner i fylket på menneskerettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. – Menneskerettighetene gjelder for alle og det har [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Snoezelen ble utviklet på 1970 tallet i Nederland. Opprinnelig målgruppe var personer med multifunksjonshemming. I dag benyttes Snoezelen innenfor omsorgen for demente, personer med utviklingshemming og psykiatri. Variasjonene på hvordan man ønsker å benytte Snoezelen er også mange og varierte. Her kan en eksempelvis vise til opplæring (bl.a. kommunikasjon og samspill), terapi (bl.a. tidlig stimulering, smertelindring), behandling (bl.a. forebygge utbrenthet) eller som fritidsaktivitet.
Snoezelen er et hus, ett rom eller flere eller et lite hjørne i et rom. Det dreier seg om multisensoriske omgivelser som henspiller til aktiv (snuffelen = snuse) eller passiv (doezelen = døse) bruk av sansene.
Snoezelen
Ideen til Snoezelen ble skapt av forskerne Jan Hulsegge og Ad Verheul, ved en institusjon for personer med utviklingshemming. Senteret ble åpnet med ønske om å bedre livskvaliteten til personer med multifunksjonshemming. Snoezelen miljøet innehar en behagelig og multisensorisk atmosfære. Sansene stimuleres ved hjelp av spesielle kombinasjoner av musikk, lyd, lyseffekter, vibrasjoner, følbare inntrykk og ulike lukter. Ideen bygger på humanistisk filosofi, der man ser mennesket og miljøet i et helhetlig perspektiv (Hulsegge og Verheul 1987).
Snoezelen er navn for en type aktiviteter som tar utgangspunkt i sanselige opplevelser/ aktiviteter. I dette ligger det to dimensjoner. Aktivitetsdimensjonen kan enten knyttes til ”snuffelen” (snuse) som kjennetegnes av en tilstand hvor man er nysgjerrig og aktivt søker spenning og opplevelser. På den andre siden ligger en passiv dimensjon som knyttes til ordet ”dozelen” (døse). Denne dimensjonen kan kobles mot det å passivt la seg bli skylt over med sanseopplevelser hvor formålet er avslapning/ avspenning. Derav ordet Snoezelen.
Det ligger ingen konkret eller ”egen” teori bak Snoezelen, foruten at Hulsegge og Verheul begrunnet ideen i humanistisk filosofi. Humanismens grunnoppfattelse er at det enkelte menneske er unikt. Alle er vi annerledes og enestående. Den humanistiske utviklingspsykologien legger vekt på at vi utvikler oss i et samspill med andre mennesker og omgivelsene. I så måte følger Snoezelen dette med sitt spesielle miljø og atmosfære.
Eller står man fritt til å koble på hvilken som helst teori til Snoezelen, og mange teorier kan la seg praktisk utprøve i Snoezelen.
Enabling er et sentralt prinsipp i Snoezelen. Selve begrepet enabling betyr – å gjøre mulig. I dette ligger det at hjelperen skal gi den Andre rom og tid til å få utforske omgivelsene i Snoezelen miljøet i eget tempo.
Snoezelen innbyr til sansestimulering, ofte i et eller flere spesielle rom. Rommene og effektene i rommene kan stimulere alle sansene. Variasjonene er mange i et Snoezelen miljø, men det de har til felles er at omgivelsene skal være innbydende og ha en behagelig atmosfære. Utstyret som benyttes er ofte høyteknologisk og har multisensoriske funksjoner. Mulighetene finnes konsentrert på et sted og alle effekter kan settes på og stenges av etter individuelle behov. Rommene skal innby til utforskning av sansene.
Snoezelen miljøet kan bestå av flere rom, gjerne mellom 5-7 ulike rom, men det kan også være en avgrenset del av et rom, eks et hjørne hvor man lager en ”sanseverden”.
Bosaeus, M og A. Mossberg (1997). Õppna sinnen. Vita lekrummet. Lycksele: Nya trykkeriet
Dalen, T (1997). Snoezelen. Et opplæringsmiljø for barn med store og sammensatte lærevansker. Hovedoppgave til 3. avd, hovedfagseksamen i spesialpedagogikk, i Oslo.
Flendt, H. (red) (1994). Snoezelen som redskab til et bedre liv? Silkeborg: Solbo
Hulsegge, J. og A. Verheul(1987). Snoezelen- Another World.
Kewin, J. og R. Hutchington (1994). Sensation and disability. Sensory Environments for Leisure, Snoezelen, Education and Therapy. Rompa
Martinussen, I. S.(2002). Basal sansestimulering, SNOEZELEN – del av et undervisningsopplegg. Skriftserie2000/05 fra Høgskolen i Harstad
Moffat, N., P. Parker, M. Garside, C. Freeman (1993). Snoezelen – An Experience for People with Dementia. Chesterfield: Rompa
Skjønberg, V. & Holmeide, M.E. (2022). Sanserom og mulisensoriske miljø – et innblikk i hvordan disse miljøene kan bidra til utvikling og styrke relasjoner. I S.Haugland, U. Berge, A. Gjermstad, K. Høium, & J.A. Løkke (Red.), Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid (s.525 – 548). Universitetsforlaget.
Solum, G.E. (2007) Snoezelen – en kulturpizza? Betraktninger fra personer med utviklingshemming om Snoezelen som fritidsaktivitet. Rapport nr. 42 fra høgskolen i Nord- Trøndelag
Svebak, E.M. (1996). Opplæring av kommunikasjonsferdigheter hos små barn med store og sammensatte lærevansker. Ottestad: Snoezelen - senteret
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».