Supported Employment - «place then train»
Forberedelse til arbeidslivet for personer med behov for bistand for å komme ut i arbeidslivet, har frem til de siste årene i stor grad vært preget av en gradvis tilnærming til deltakelse og det man har kalt «train then place», altså arbeidstrening først, deretter utplassering på en ordinær arbeidsplass. Tradisjonelle arbeidsrettede tiltak i Norge har da også hatt fokus på arbeidstrening, klargjøring og kvalifisering, i skjermede omgivelser, med sikte på gradvis overgang til ordinært arbeid. Parallelt med dette har det vært prøvd ut en alternativ modell som vektlegger rask utplassering av per­soner med bistandsbehov på ordinære arbeidsplasser. Tilnærmingen omtales gjerne som Sup­ported Employment (SE). Den har frem til de siste årene i liten grad vært tatt i bruk i Norge. I nyere satsing i arbeids- og velferdsforvaltingen vektlegges imidlertid at brukere med sammensatte bistandsbehov skal gis et tettere, enklere og bedre individtilpasset tilbud i den arbeidsrettede oppfølgingen (Meld. St. nr. 33, 2015-2016). I løpet av de siste årene har man ved lokale NAV-kontor og arbeidsinkluderingsbedrifter begynt å tilegne seg kompetanse på SE-metodikken.

Fokus på arbeid i ordinære virksomheter
Supportet Employment er jobbstøtte tilpasset personer med omfattende og sammensatte støttebehov for å kunne få og beholde jobb. SE har et større fokus på at den enkelte så raskt som mulig skal utplasseres på en ordinær arbeidsplass («place then train») og få opplæringen der. Dette er en metodisk tilnærming som ser ordinært arbeid som både det viktigste målet og virkemidlet, med utgangspunkt i empowerment og brukers eget ønske (EUSE 2010). Arbeidssøkingen skal med andre ord skje ut fra den enkeltes egne ønsker og preferanser. SE-metoden innebærer å få personen raskt i ordinært, betalt arbeid (personen skal motta ordinær lønn), for så å følge opp med nødvendig opplæring og støtte. Både arbeidstaker og arbeidsgiver skal gis profesjonell oppfølging og tilpasset støtte over tid. I SE-metoden er individuell tilrettelegging gjennom samarbeid med arbeidstaker, arbeidsgiver og andre relevante personer sentralt. Arbeidsrelasjonen står i fokus.

Historikk og en økt vektlegging av Supported Employment-tenkning hos NAV
Supported Employment ble først utviklet i USA og Canada på 1970- og 1980-tallet med bakgrunn i økt fokus på menneskerettigheter og funksjonshemmedes situasjon i arbeidslivet, hvor man ønsket normalisering og ikke skjermet sysselsetting (Nøkleby 2017). Man erfarte at personer med utviklingshemming som bodde på institusjoner, med god oppfølging kunne jobbe i det ordinære arbeidslivet. Etter hvert så man at dette også fungerte godt for personer med psykiske lidelser. I Norge ble SE-metodikken først introdusert gjennom prosjektet Arbeid med bistand som startet opp i 1992, og som fortsatte som ordinært arbeidsrettet tiltak i 1996 (Schafft og Spjelkavik 1999). Tiltaket var i utgangspunktet beregnet for personer med lærevansker, men utover på 2000-tallet ble stadig flere målgrupper inkludert. ). I starten av pilotprosjektet var halvparten av deltagere personer med utviklingshemming (Ellingsen 2011), i 2008 hadde målgruppen endret seg og personer med utviklingshemming i tiltaket var redusert til en av hundre personer (Hernes, Heum og Haavorsen 2010).

Et offentlig utvalg for arbeidsrettede tiltak oppnevnt i 2010 (NOU 2012:6) uttrykte uenighet angående en satsing på SE og det å gå bort fra skjermede virksomheter som opptreningsarenaer for arbeidssøkere med bistandsbehov. Mens noen anbefalte SE som hovedmodell, ønsket andre en videreutvikling av daværende system og uttrykte en skepsis mot å nedbygge eksisterende og skjermede tiltak. Stortingsmelding 46 (2012-2013) understreket derimot et ønske om i økende grad å bruke ordinært arbeid som tiltaksarena. I 2012 ble det også bestemt at SE og individuell jobbstøtte (IPS -Individual Placement and Support ) skulle prøves ut i Norge. Siden da har SE-metodikken i stadig sterkere grad fått tilslutning i NAV. Frøyland og Spjelkavik (2014) oppsummerer sentrale målgrupper for SE-metodikken i dag som personer med psykiske lidelser, problematisk rusmiddelbruk, utviklingshemming eller lærevansker, utsatt ungdom eller personer med dårlige norskkunnskaper.

Femtrinnsmodellen i Supported Employment
Supported Employment inneholder ulike verktøy for å nå ønsket mål. Et av disse er en femtrinnsmodell som European Union of Supported Employment (EUSE) har utviklet i samarbeid med fagmiljø i flere europeiske land, deriblant Norge. Femtrinnsmodellen er anerkjent som en europeisk modell for god praksis og rammeverk for SE og tar for seg prosessen fra rekruttering av arbeidstakere til oppfølging av den enkelte. Trinn 5 er det mest sentrale prinsippet i «Place then train», og det som i særlig grad skiller tilnærmingen fra tradisjonell attføring.

De fem trinnene er følgende:

1. Innlede kontakt og samarbeidsavtale
2. Yrkeskartlegging og karrierekartlegging
3. Finne en passende jobb (jobbmatch)
4. Samarbeid med arbeidsgiver for å utvikle og vedlikeholde jobber
5. Opplæring og trening på og/eller utenom arbeidsplassen

Supported Employment Norge (SENO) har vært med å utvikle «Verktøykassa» som er en bok hvor femtrinnsprosessen i SE-metodikken gjennomgås. Boken kan bestilles fra SENO eller lastes ned her. SENO tilbyr også kurs i Supported Employment kvalitetsverktøy (SEQF).

SENO har en hjemmeside som du finner her. Nettsiden til European Union of Supported Employment (EUSE) finner du her.

Jobbspesialistene er sentrale i Supported Employment-metodikken
Sentralt i SE-tilnærmingen er jobbspesialistene. De skal gi målrettet og skreddersydd individuell støtte og oppfølging til den enkelte for at han eller hun raskt skal kunne delta (helt eller delvis) i en vanlig jobb med vanlig lønn. Jobbspesialistene jobber vanligvis i NAV eller i en vekst- eller arbeidsinkluderingsbedrift, på oppdrag fra NAV, men de kan også være ansatt i frivillige organisasjoner eller hos private virksomheter. Jobbspesialistene har ansvar for å gi tett individuell oppfølging, sørge for en god jobbmatch for arbeidstakeren, ha en proaktiv dialog med arbeidsgiver, sikre jobbfastholdelse og karriereutvikling, ha kunnskap om og tilgang til annen tilgjengelig støtte i støttesystemet og aktivt involvere relevante deler av støtteapparatet (Frøyland og Spjelkavik 2014). Jobbmatch handler om å analysere arbeidsplassen og hvilke arbeidsoppgaver som kan være aktuelle. Jobbspesialistene skal kjenne det lokale arbeidsmarkedet godt og ha tett kontakt med arbeidsgivere. Mens øvrige NAV-ansatte kan ha svært mange personer de skal følge opp, er det begrenset hvor mange jobbspesialistene til enhver tid skal følge opp, nettopp for å sikre tett og fleksibel oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Målgruppen for jobbspesialistene ansatt hos NAV er i all hovedsak personer under 30 år, som kan ha psykiske utfordringer og evt. komme fra land utenfor EØS. Personer med utviklingshemming er per i dag ikke en prioritert målgruppe for jobbspesialistene hos NAV.

Individual Placement and Support
En særlig tilpasset SE-metodikk for personer med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer er Individual Placement and Support (IPS), på norsk kalt for individuell jobbstøtte (Reme m.fl. 2016). I denne tilnærmingen er jobbspesialistene en del av behandlingsteamet rundt personen som skal hjelpes ut i arbeidslivet. IPS som metode er baser på åtte prinsipper som må følges for å få ønsket effekt. Det er utviklet manual og kvalitetsskåre (IPS-kvalitetsskala/Fidelity Scale) for å måle hvorvidt prinsippene følges (Drake m.fl. 2012). IPS innebærer å bygge på folks ressurser og jobbønsker, og sett i sammenheng med det ordinære arbeidsmarkedet lokalt. NAV og helsetjenesten samarbeider i team og skal sikre at den enkelte bruker tilbys behandling samtidig med at bruker og arbeidsgiver får oppfølging over tid, for å sikre at de fortsetter i jobben. Oppfølgingen av brukeren skal være individuelt tilpasset (Reme m.fl. 2016). Et særtrekk ved IPS-modellen er at tilbudet skal gis uten annen forutsetning enn at brukeren har et ønske om å være i ordinær jobb. Det gjøres altså ikke arbeidsevnevurdering i forkant.

Customized Employment
Customized Employment (CE) er en versjon av SE som fokuserer på særlig tilrettelagt arbeid for mennesker med mer omfattende sosiale utfordringer og bistandsbehov, deriblant personer med utviklingshemming. CE kan oversettes med «tilpasset sysselsetting» og innebærer en frivillig forhandling om et ansettelsesforhold mellom en enkeltperson og en arbeidsgiver (Frøyland og Spjelkavik 2014). CE dreier seg om å tilpasse arbeidsforhold til den enkelte arbeidssøker og hvor målet er at en arbeidssøker med store og sammensatte bistandsbehov kan få en jobb tilpasset sine forutsetninger, kompetanse og evner. Relasjonen mellom jobbspesialisten og arbeidssøkeren er basert på gjensidig tillit som skal danne grunnlaget for en felles forståelse av hva som er målet og hvordan man kan komme seg dit. Jobben kan være en skreddersydd stilling til arbeidstakeren, men som inneholder verdsatte og nødvendige arbeidsoppgaver for bedriften. CE er kanskje den varianten av SE som i størst grad vektlegger betydningen av jobbmatch, bruken av ordinære arbeidsplasser for å få til arbeidsinkludering og løpende støtte. Jobbmatch innebærer et samsvar mellom ønsker og forutsetninger hos arbeidssøker og reelle arbeidsoppgaver på en arbeidsplass. Man skreddersyr og tilpasser arbeidsoppgaver til den enkelte arbeidssøker, og klarer å gi tilstrekkelig trygghet og oppfølging til både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Prosjekter hvor Supported Employment-metodikken anvendes
Et større prosjekt i Norge som i dag jobber etter SE-metodikken er HELT MED-prosjektet som organiseres av Stiftelsen SOR. HELT MED bruker det ordinære arbeidslivet både som middel og mål for at flere personer med utviklingshemming skal kunne få jobb i det ordinære arbeidsliv. I løpet av 2018 kommer 45 personer med utviklingshemming til å jobbe i ordinært arbeidsliv gjennom HELT MED-ordningen, og samlet tall for HELT MED-stillinger som er etablert og er under etablering er 70. Oppfølgingen av arbeidstakerne i HELT MED gis primært av jobbspesialister ansatt ved lokale vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter, med utgangspunkt i oppfølgingsavtaler som er etablert lokalt. Prosjektet skiller seg fra SE-metodikken bl.a. ved at arbeidstakerne ikke mottar lønn, men kun en bonuslønn i tillegg til uføretrygden. 

I denne nettartikkelen i kunnskapsbanken kan du lese mer om prosjektet Helt Med

Også andre arbeidsinkluderingsprosjekter har på noe ulikt vis jobbet etter SE-metodikken, deriblant NHO-prosjektet «Ringer i Vannet» som ble lansert i 2012. Formålet med dette prosjektet har vært å gi en bedre jobbmatch og overgang til et varig arbeidsforhold ved at tiltaksarrangørene sammen med arbeidsgiverne kartlegger arbeidsgivernes behov for arbeidskraft, og deretter ser på aktuelle arbeidssøkeres behov og ønsker (Bråthen og Lien 2015). Målet var å bidra til økt arbeidsinkludering av personer med redusert arbeidsevne. 

Forskning på Supported Employment
Forskning støtter opp under hensiktsmessigheten ved SE-tilnærmingen (Frøyland og Spjelkavik 2014). En metastudie av forskning om effekt av SE, inkludert IPS, blant personer med behov for støtte til å komme i eller være i vanlig arbeid, gjennomført av Folkehelseinstituttet, konkluderer med at SE/IPS får flere personer med bistandsbehov i vanlig arbeid, sammenlignet med andre tiltak (Nøkleby m.fl. 2017). En norsk effektevaluering av IPS konkluderer med at de som mottok IPS-oppfølging hadde høyere grad av sysselsetting sammenlignet med de som deltok i andre arbeidsrettede tiltak (Reme m.fl. 2016). IPS bidro også til bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse, lavere symptomnivå på depresjon og bedre funksjon ved 12 måneders oppfølging enn kontrollgruppen (Ibid.).  

Nettressursen "Støtte til vanlig arbeid" 
Karde As har utarbeidet nettressurser for å fremme arbeid for mennesker med utviklingshemming. Det er utviklet én nettressurs for støtteapparatet og én for mennesker med utviklingshemming. Du kan lese mer om dette i kunnskapsbankartikkelen, Nettressurser for arbeidsinkludering