Satsingen på tverrfaglig koordinering kommer særlig barn til gode. Det henger ikke minst sammen med at Vestad skole og Vestly avlastning ligger vegg i vegg og gjør koordineringen av det tverrfaglige samarbeidet enkelt og sømløst.

– Vestad er en barneskole hvor kommunens kompetanseenhet er plassert. Her kommer det skoleelever fra hele kommunen. Det er de elevene med de største hjelpebehovene og som trenger mye tilrettelegging og tilpassing i hverdagen.

Det forteller Vibeke Øversveen Mobekk, leder for kompetanseenheten ved Vestad skole. Ved enheten er det for tiden åtte elever. Det er en gruppe elever som trenger mange voksne. De blir fulgt én-til-én av barneveiledere. Til sammen er det ti barneveiledere, i tillegg til to spesialpedagoger, i fulle stillinger.

Elevene ved kompetanseenheten går både på skole og SFO. De kan gå hele grunnskole der, til og med tiende trinn. Tilpasningen for elevene er individuell. Som Mobekk påpeker er elevene veldig ulike med veldig ulike diagnoser.

Vegg i vegg
– Vi må se på hvert enkelt barn, hva dette barnet har behov for og hvilken type opplæring som passer, og hvordan tilrettelegge den. Vi samarbeider tett med mange tjenester utenfor enheten, som Statped og habiliteringstjenesten, forklarer hun.

– Det som er unikt med skolen her, er at vi er samlokalisert og delvis deler lokaler med avlastningsenheten for barn. Der er det også et par barneboliger. Denne samlokaliseringen letter samarbeidet veldig.

Noen av eleven har mange dager og netter ved avlastningen, mens andre kanskje bare har en helg i ny og ne ifølge Mobekk. Noen av rommene er et fellesbruk mellom kompetanseenheten ved skolen og avlastningsenheten, som for eksempel flere sanserom.

Alle elevene ved kompetanseenheten har tilknytning til en ordinær klasse ved skolen. De tilbringer alle i varierende grad tid i sine klasser for å bli en del av fellesskapet. Spesielt de tre-fire første årene på småskoletrinnet kan de være mye sammen med klassene. Noen ganger går det andre veien, og elever fra en klasse er med på aktiviteter ved kompetanseenheten.

– Vi synes det er viktig at vi ikke blir en egen enhet på siden. Vi er også Vestad skole. Alle er elever her, poengterer Mobekk.

Deler skolehverdagen
Elevene ved kompetanseenheten vil alltid være med på alle fellesarrangement som jul, advent, forestillinger, turer eller hygge med foreldre (selv om det de siste to årene har skjedd veldig lite på grunn av pandemien).

For de andre elevene ved Vestad skole er det positivt å dele og oppleve skolehverdagen med medelevene som har ekstra hjelpebehov. De blir vant til elever i rullestol, eller som bruker ståstativ eller er uten verbalt språk, men likevel kan kommunisere. Det blir en del av hverdagen rett og slett.

Ved kompetanseenheten er det også to syriske flyktningbarn, men Mobekk understreker at de ikke representerer noen forskjell fra de andre barna. Det eneste kan være at kommunikasjonen med hjemmene kan være litt mer utfordrende. Ved skolen er de vant til mange kulturer. Generelt er det en sammensatt elevmasse med elever fra 26 forskjellige nasjonaliteter.

Avdelingsleder for Vestly avlastning Randi Johanne Rolland forteller at alle blir møtt med åpenhet og respekt uansett hvilken bakgrunn og funksjonsnedsettelse de har.

– Når foreldrene tar kontakt med oss, er det allerede fattet et vedtak om avlastning, men vi har også foreldre som ringer og bare lurer på hva avlastning er, hvilke tilbud gir vi, altså om innholdet i tilbudet. Og dem er vi selvsagt åpne for å ta en prat med, sier Rolland.

Hun legger til at uavhengig av bakgrunn og funksjonsnedsettelse er kommunikasjon viktig. Spesielt de første møtene er viktige og det tidlig å få en forventningsavklaring. Også Rolland trekker frem det tette samarbeidet mellom skole og avlastning. Det er kanskje spesielt viktig overfor fremmedkulturelle barn.

Unikt tilbud
– En del familier som kommer fra andre kulturer, vil gjerne ta hånd om sine utfordringer, kanskje knyttet til utviklingshemming, selv. De vil gjerne mestre det selv, forteller Rolland.

– Vi har god erfaring med å skape arenaer rundt familien, både foreldre og barn, snakke sammen og forklare dem at det å kanskje mottar litt hjelp, kan gjøre at du blir en bedre mamma eller pappa, du får frigjort tid til å ivareta andre barn, og til å ta vare på deg selv.

Hun opplever at personalet ved Vestly avlastning er gode støttepersoner, for alle. Nesten 20 barn går på avlastningen. Også Rolland understreker at Elverum kommune har et unikt tilbud ved at skole og avlastning er vegg i vegg og ved at det jobbes så tverrfaglig.

– Vi har et tverrfaglig samarbeid på alle arenaer rundt barna. Det er store ansvarsgrupper. Det er foreldre. Det er skole og barnehage. Det er PPT, habiliteringstjenesten, barnevern, flyktningtjenesten, ergo og fysio, og også noen ganger fastleger.

Rolland forklarer at alle barn har tre til fire store ansvarsgruppemøter i året. Utover det er det også samarbeidsmøter, arbeidsmøter og diverse andre møter . Dette kan både være fastsatte møter, mens andre skjer på kort varsel fordi noe akutt har oppstått.
Felles rutiner
Pernille Enger, sykepleier med spesialutdanning i barnepalliasjon, legger til at også veiledningsteamet er med i forhold til kommunikasjon hvis noen av barna trenger et kommunikasjonshjelpemiddel.

– Vi og skolen har felles rutiner og prosedyrer for mange av barna, for det er kjempeviktig at barna at det blir like rutiner rundt dem. Det skaper forutsigbarhet. Samtidig er vi to forskjellige etater, innen henholdsvis utdanning og helse.

Rolland skyter inn at samarbeidet skjer på tvers der partene deltar med hver sine kompetanseområder. Det er ingen som tar over kompetanseområdene til noen av de andre. Skole og avlastning fyller hverandres rom, som hun sier.

– Skolen brukes oss i forhold til helsebiten, og vi bruker skolen litt på dette med aktiviteter, sansestimulering og annen spesialpedagogikk vi kan dra nytte av.

Trygge barn og foreldre
Terje Dalen, seniorrådgiver ved Statped sørøst, har opplevd og tatt del i samarbeidet og koordineringen i Elverum. Det er meget bra for elevene slår han fast. Det gjelder særlig overfor elever med store behov, for eksempel for helse- og omsorgstjenester og behov for et spesielt tilrettelagt opplæringstilbud.

– For denne gruppen er det helt vesentlig at en greier å samkjøre tilbudet på en god måte. Vi i Statped er en del av det pedagogiske systemet som primært rettes mot PP-tjenesten og skole, og min erfaring er at det er helt vesentlig at man trekker med de øvrige etatene og livsarenaene til elevene med store behov, sier Dalen.

– Det gjør også at foreldre er trygge på at barna har det bra, både på skolen og i avlastningsboliger, og at de blir forsvarlig ivaretatt i forhold til helsemessige behov.

Dalen kaller samarbeidet i Elverum sjeldent bra. Han ser at det mange steder kan være litt komplisert å få til et godt samarbeid mellom ulike etater som har sine systemer. For ham er det vesentlig at det tenkes helhetlig rundt barna når det utarbeides aktiviteter.

Får den støtte som trengs
14 år gamle Olea, datter til Anne Lilleaas Sætre og Anders Sætre, har store omsorgs- og helsebehov. De opplever begge at det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet fungerer svært bra for dem. Både de og Olea får de tjenestene som de har behov for uten at de tenker over hvem som leverer det forteller Anders Sætre.


Olea kom fort inn i systemet fra hun ble født. Allerede etter at mor og datter kom tilbake fra sykehuset, begynte de å få hjelp fra kommunen. Og siden har oppfølging vært upåklagelige. Familien har ikke nødvendigvis fått alt de gjerne vil ha, men det innser de kanskje heller ikke er mulig.

– Vi er veldig fornøyde. Og så skjønner jeg at det er en vurdering som må ligge bak de tjenestene vi mottar. Det er mange instanser inne, og de fungerer bra. Jeg tror at barnehage, skole og avlastning kjenner Olea like bra som jeg. Jeg kan bli litt fartsblind, og det er positivt at andre øyne ser henne og hva hun kan. Det bidrar til utvikling, sier Anders Sætre.

– Da vi fikk Olea, visste vi ikke at vi kom til å få et barn med store funksjonshemninger, så det ble et sjokk. Vi ble først klar over det rett før termin og da var det rett på Rikshospitalet. Det var litt som å bli kastet i en sentrifuge.

Lever som en vanlig familie
Olea må ha hjelp til alt. Hun har ikke verbalt språk. Hennes kognitive utvikling tilsvarer et barn mellom 9 til 12 måneder. Forholdene er lagt til rette for at Olea skal kunne utvikle seg, men det går veldig sent. For mor og far er det viktigst at datteren deres har det bra.

For begge foreldrene har det vært et mål om å være mest mulig i jobb. De skal leve normalt, ha hverdager og kunne følge opp sine to andre gutter. Og de var tidlig klar på at Olea skulle ha avlastning. Til å begynne med sendte kommunen folk hjem til familien for å trille Olea, slik at mor og far kunne slappe av eller gjøre noe annet.

Anne Lilleaas Sætre forteller: – Det kom en voksen dame og trillet litt. Hun var også på sofaen med Olea for hun grått veldig mye det første året. Da var de her inne, mens jeg kunne jogge meg en tur eller male litt. Vi fikk et annet fokus enn bare barn og sykdom.

Det har vært viktig for begge to at de har vært i stand til å stå i jobben sin. Det å komme ut og få andre input har bidratt til livskvalitet for familien. Det er bra for alle. Foreldrene får mer energi som også kommer Olea til gode.

– Vi lever som en vanlig familie. Det er ikke minst mulig gjennom den hjelpen og avlastning vi får fra tjenesten. Jeg tenker nesten ikke at vi har et barn med funksjonshemming, konstaterer Anders Sætre.

Mor Sætre skyter inn, det at Olea kan være på avlastning gjør det mulig for dem å ta vare på guttene deres og gi dem en vanlig familiehverdag. Det å få inn avlastning tidlig har ikke minst gitt gode barneår for Olea. De opplever det som svært positivt at skole og avlastning ligger vegg i vegg. Det skaper et sømløst tilbud for dem.

I filmen under kan du høre familien Sætre forteller kort om tilbudet de mottar.