Formål og målgruppe
Tiltaket er rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. VTA-tiltaket har flere målgrupper. Siden ansvarsreformen tidlig på 1990-tallet har personer med utviklingshemming vært en viktig målgruppe i dette tiltaket, men også andre diagnosegrupper omfattes nå av ordningen. I dag sliter mange av deltakerne med psykiske vansker og/eller rus (Spjelkavik m.fl. 2012). Tildeling av en VTA-plass går gjennom det lokale NAV-kontoret. Andre arbeidsrettede tiltak skal være vurdert og funnet å være uaktuelle før VTA innvilges.

Organisering av VTA-tiltaket
VTA-tiltaket iverksettes av en forhåndsgodkjent tiltaksarrangør, som er skjermede virksomheter som gjennomfører arbeidsrettede tiltak i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. Det finnes i dag to hovedtyper skjermede virksomheter; vekstbedrifter og arbeidsinkluderingsbedrifter (også kalt arbeidsmarkedsbedrifter og attføringsbedrifter). Vekstbedriftene har i all hovedsak konsentrert seg om VTA, og er organisert i arbeidsgiverforeningen ASVL. Arbeidsinkluderingsbedriftene har i større grad hatt fokus på avklaring og utprøving av arbeidsevne, kvalifisering og tiltaksplasser for tidsbestemte arbeidsrettede tiltak, men tilbyr i dag ofte også VTA, blant annet som er følge av at flere vekstbedrifter og arbeidsinkluderingsbedrifter er fusjonert. Disse er organisert i interesseorganisasjonen Arbeid & Inkludering. Det finnes i dag omtrent 335 vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter i Norge. De fleste eies av en kommune, en organisasjon eller av flere kommuner sammen. Disse er ofte godt kjent i lokalsamfunnet, og produserer varer og tjenester som f.eks. fyringsved, trevarer, vaskeritjenester, levering av frukt til bedrifter, catering og kantinedrift. Bedriftene konkurrerer på kvalitet og pris med andre bedrifter.

Muligheter for overgang fra VTA til ordinært arbeid
VTA er det eneste arbeidsrettede tiltaket som er tidsubegrenset. Det skal likevel jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsrettede tiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid. Det kan også gis permisjon fra VTA for utprøving i ordinært arbeid, såkalt hospitering. Formålet med hospitering i ordinær virksomhet er å stimulere til overgang fra skjermet til ordinær virksomhet. Permisjon kan innvilges for inntil seks måneder. Tiltaksdeltakerne vil få oppfølging og tilrettelegging fra tiltaksarrangøren i permisjonstiden. Hospitering fra VTA-tiltaket til ordinært arbeid er fremdeles lite utbredt. Mest vanlig er arbeidspraksis i ordinære virksomheter en eller noen dager i uka, som en del av VTA-tiltaket.

Regelverk og finansiering
De som jobber i VTA skal være fast ansatt i virksomheten. De er arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven, og skal ha en arbeidskontrakt (tiltaksforskriften § 1-7). Siden arbeidstakeren mottar uføretrygd som hovedinntekt, er det ikke krav til at det skal utbetales lønn. Tiltaksarrangøren gir likevel ofte en bonuslønn. Tiltaket starter vanligvis med 6 måneder prøvetid, der arbeidsevnen blir avklart og for å se om personen kan nyttiggjøre seg tiltaket.

Totalt antall VTA-tiltaksplasser bestemmes i statsbudsjettet. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer så fordelingen av tiltaksplasser på fylkene. VTA-plassene finansieres av staten i samarbeid med kommunene. NAV gir tilskudd til bedriftene per godkjente tiltaksplass etter bestemte satser. Tilskuddssatsene per måned fra 1.1. 2018 er i ordinær virksomhet 5.550 kroner og i skjermet virksomhet 13.231. Bedriftenes inntekter kommer delvis fra salg av varer og tjenester, og delvis fra NAV gjennom støtte per tiltaksplass.

Ordningen med VTA er hjemlet i «Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv.» og reguleres etter retningslinjer i arbeidsmarkedsloven og gjennom kravspesifikasjonen for tiltaksarrangører. Hensikten med kravspesifikasjonen er å bidra til at tiltaksdeltakerne ytes en tjeneste på et avtalt kvalitetsnivå. Den omhandler krav til tiltaksarrangøren om rutiner, faglig innhold og metoder, og rapportering. Kravspesifikasjonen bygger på gjeldende forskrifter om arbeidsmarkedstiltak og utfyllende retningslinjer fra NAV.

Varig tilrettelagt arbeid innenfor ordinær virksomhet
Fra januar 2006 ble det innført en ordning med Varig tilrettelagt arbeid innenfor ordinær virksomhet (VTAO). VTAO kan opprettes enkeltvis eller som flere plasser i samme bedrift. VTAO-plassene er knyttet til den enkelte tiltaksdeltaker. Det er den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger som er avgjørende for om det skal opprettes VTAO-plasser i en kommune. Plassene er med andre ord knyttet til den enkelte tiltaksdeltaker, hvor NAV er ansvarlig for opprettelse og oppfølging (Reinertsen 2015). Unntaksvis gis oppfølgingen av andre, eksempelvis en ansatt i en arbeidsinkluderingsbedrift. VTAO er i liten grad tatt i bruk. Ifølge Reinertsen (2015) har 3,2 prosent av voksne med en utviklingshemming et VTAO-tilbud. Andelen er ifølge Engeland og Langballe (2017) noe lavere, 2,5 prosent.

Du kan lese mer om VTA:Forskning i denne artikkelen i kunnskapsbanken