Bilde: Audgunn Vilhelmsen -Galleri Lista Fyr.

Formål og målgruppe
Tiltaket VTA er rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven (1997), og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. VTA-tiltaket har flere målgrupper. Siden ansvarsreformen tidlig på 1990-tallet har personer med utviklingshemming vært en viktig målgruppe i dette tiltaket, men også andre diagnosegrupper omfattes nå av ordningen. I dag har mange av deltakerne psykiske vansker (Reinertsen, 2015). Ifølge tiltaksforskriften (2016) skal andre arbeidsmarkedstiltak være vurdert og funnet å være uaktuelle før VTA innvilges. Dette skjer imidlertid sjelden når det gjelder personer med utviklingshemming som tilbys VTA.

Les også artikkelen, Selvbestemmelse om deltakelse i arbeidslivet. 

Organisering av VTA-tiltaket
Tildeling av en VTA-plass skjer via det lokale NAV-kontoret. VTA-tiltaket iverksettes av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, som er skjermede virksomheter som gjennomfører arbeidsmarkedstiltak i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. Det finnes i dag to hovedtyper skjermede virksomheter; vekstbedrifter og arbeidsinkluderingsbedrifter (også kalt arbeidsmarkedsbedrifter og attføringsbedrifter). Vekstbedriftene har i all hovedsak konsentrert seg om VTA, og er organisert i arbeidsgiverforeningen ASVL. Arbeidsinkluderingsbedriftene har i større grad hatt fokus på avklaring og utprøving av arbeidsevne, kvalifisering og tiltaksplasser for tidsbestemte arbeidsmarkedstiltak, men tilbyr i dag ofte også VTA, blant annet som er følge av at flere vekstbedrifter og arbeidsinkluderingsbedrifter er fusjonert. Arbeidsinkluderingsbedriftene er organisert i interesseorganisasjonen Arbeid & Inkludering. Det finnes i dag omtrent 315 vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter i Norge. De fleste eies av en kommune, en organisasjon eller av flere kommuner sammen. Disse er ofte godt kjent i lokalsamfunnet, og produserer varer og tjenester som f.eks. fyringsved, trevarer, vaskeritjenester, levering av frukt til bedrifter, catering og kantinedrift.

Muligheter for overgang fra VTA i skjermet virksomhet til arbeid i ordinær virksomhet
VTA er det eneste arbeidsmarkedstiltaket som er tidsubegrenset. Det innebærer at de som er ansatt i VTA kan jobbe der til de går av med pensjon. Det skal likevel jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid (tiltaksforskriften, 2016, § 14-4). Også i kravspesifikasjonen for VTA-tiltaket (NAV, 2019) står det at det er en målsetning at arbeidstakere som ønsker det, skal få mulighet til å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Det kan gis permisjon fra VTA for utprøving i ordinært arbeid, såkalt hospitering (tiltaksforskriften, 2016, § 14-10). Denne ordningen ble innført i 2016. Formålet med hospitering i ordinær virksomhet er å bidra til å opprettholde og utvikle ressurser hos tiltaksdeltakeren, samt stimulere til overgang fra skjermet til ordinær virksomhet. Permisjon kan innvilges for inntil seks måneder, men det kan innvilges flere slike permisjoner for hver tiltaksdeltaker (NAV, 2019). Hospiteringen kan utgjøre 50 prosent eller mindre av tiltaksdeltakerens samlede avtalte arbeidstid. Tiltaksdeltakerne vil få oppfølging og tilrettelegging fra tiltaksarrangøren i permisjonstiden. Tiltaksarrangøren beholder også full tilskuddssats i hospiteringsperioden. Fra 1. januar 2023 er det innført krav om trepartsavtale ved hospitering, hvor tiltaksarrangøren, hospiteringsvirksomheten (i ordinært arbeidsliv) og tiltaksdeltakeren inngår en skriftlig avtale som NAV skal informeres om. Den skal presisere hvorvidt arbeidsforholdet er løpende eller tidsbegrenset, arbeidstid, eventuell bonuslønn og omfang av oppfølging fra tiltaksarrangøren (Meld. St. 8 (2022-2023), s. 91). Hospitering fra VTA-tiltaket til ordinært arbeidsliv etter regelverket i tiltaksforskriften (2016) er imidlertid fremdeles lite utbredt. Flere steder praktiseres likevel arbeidsutprøving i ordinære virksomheter som en del av VTA-tiltaket uten at dette er formalisert.

Fordelene med hospiteringsordningen er at den gir VTA-arbeidstakerne mulighet til å jobbe noe på en ordinær arbeidsplass. Arbeidstaker og arbeidsgiver følges opp av veileder fra arbeidsinkluderingsbedriften. Arbeidstakerne beholder også fordelene ved å være ansatt i VTA – de beholder bonuslønnen, er del av et sosialt fellesskap og er fast ansatt. Samtidig er ordningen nokså uforpliktende for arbeidsgiverne som kan si opp avtalen når som helst. Ordningen har imidlertid noen utfordringer. VTA-arbeidstakerne har i liten utstrekning innflytelse på den ordinære arbeidsplassen med tanke på arbeidstid og arbeidsoppgaver. Ansettelsesforholdet er også utrygt, ved at det kan sies opp på kort varsel. Et annet forhold som kan bidra til at VTA-arbeidstakeren ikke får mulighet til å jobbe så mye han eller hun selv ønsker i den ordinære virksomheten er tiltaksarrangørens behov for inntekt fra produksjon av varer og/ eller tjenester. Det kan medføre at VTA-arbeidstakerne behøves «inne» i den skjermede virksomheten. Mest vanlig er arbeidspraksis i ordinære virksomheter for VTA-arbeidstakere er en eller noen dager i uka, som en del av VTA-tiltaket. 

Les om Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTA-O). 

Regelverk og finansiering
De som jobber i VTA skal være fast ansatt i virksomheten. De er arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven, og skal ha en arbeidskontrakt (tiltaksforskriften, 2016, § 1-7). Siden arbeidstakeren mottar uføretrygd som hovedinntekt, er det ikke krav til at det skal utbetales lønn. Tiltaksarrangøren gir likevel ofte en bonuslønn. Denne er regulert gjennom noen overenskomster. Tiltaksarrangørene som er medlem av interesseorganisasjonene ASVL, har underskrevet VTA-overenskomsten 2022-2024 (Fellesforbundet, 2022). Tiltaksarrangører som er medlem i interesseorganisasjonen Arbeid & inkludering, har en tilsvarende avtale, AIB-overenskomsten 2022-2024. I disse overenskomstene står det at minstelønn er 25 kroner pr time for VTA-arbeidstakere. Det varierer hvor høy bonuslønnen er. VTA-arbeidstakere kan tjene inntil 1G (per 1. mai 2023 var 1G 118 620 kroner) uten at uføretrygden reduseres. Tiltaket starter vanligvis med 6 måneder prøvetid, der arbeidsevnen blir avklart og for å se om personen kan nyttiggjøre seg tiltaket. Tiltaksarrangør skal som hovedregel tilby én fulltidsansatt veileder per fem tiltaksplasser i tiltaket.

Totalt antall VTA-tiltaksplasser bestemmes i statsbudsjettet. Per 16. april 2023 er antall VTA-plasser 12 787. Av disse var omtrent en av tre i VTA-O. I januar 2024 er det 9426 tiltaksdeltakere. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer så fordelingen av tiltaksplasser på fylkene. VTA-plassene finansieres av staten i samarbeid med kommunene. NAV gir tilskudd til bedriftene per godkjente tiltaksplass etter bestemte satser. Tilskuddssatsene per måned for 1- og 2. kvartal 2024 er i ordinær virksomhet (VTA-O) 6808 kroner og i skjermet virksomhet (VTA) 16231. I tillegg mottar tiltaksarrangørene minst 25 prosent av tilskuddet fra NAV i støtte fra kommunen(e). Bedriftenes inntekter kommer delvis fra salg av varer og tjenester, og delvis fra NAV gjennom støtte per tiltaksplass. Det varierer mye hvor avhengig de skjermede virksomhetene er av inntekt fra egen produksjon.

Ordningen med VTA er hjemlet i «Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv.» (2016) og reguleres etter retningslinjer i arbeidsmarkedsloven (2004) og gjennom kravspesifikasjonen for tiltaksarrangører (2019). Hensikten med kravspesifikasjonen er å bidra til at tiltaksdeltakerne ytes en tjeneste på et avtalt kvalitetsnivå. Den omhandler krav til tiltaksarrangøren om rutiner, faglig innhold og metoder, og rapportering. Kravspesifikasjonen bygger på gjeldende forskrifter om arbeidsmarkedstiltak og utfyllende retningslinjer fra NAV.

Du kan lese mer om VTA:Forskning i denne artikkelen i kunnskapsbanken.