Kløvningstensprosjektet ble startet opp for fire år siden. Det kom i stand for å få brukerne å kommunisere mer med hverandre. Målet var å legge til rette for at beboerne aktivt skal kunne ta kontakt med hverandre – om det er for å spille et spill, gå en tur eller dra på sykkeltur sammen.

– Kløvningstensprosjektet handler om kommunikasjon og at beboerne selv skulle kunne ta initiativ, forteller Marianne Thorbjørnsen, spesialpedagog ved voksenopplæringen i Sarpsborg kommune.

– Utgangspunktet og erfaringsgrunnlaget var i stor grad at hun jeg jobbet for i fire Ã¥r, skulle fÃ¥ en stemme. Hun hadde ikke noe verbalt sprÃ¥k. Vi ville at hun skulle kunne være med og styre mer av hverdagen sin.

Ulike muligheter for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ble vurdert. Valget falt på WidgitGo, en app som er enkel i bruk, og der en kan lage egne opplegg for kommunikasjon, stimulering og språkutvikling.

Les mer om ASK

Mindre utfordrende adferd
Nevnte beboer avsluttet opplæringen etter fire år, og ifølge Thorbjørnsen er hun i dag en meget bestemt dame, som bruker WidgitGo aktivt.

– Nå henter hun WidgitGo for å fortelle hva hun vil.

Camilla Ryen, som er vernepleier ved Kløvningsten, peker på at initiativet normalt ofte ligger hos bistandsyterne og et vesentlig poeng nettopp er at brukerne i større grad selv skal kunne ta initiativet.

Et annet eksempel fra Kløvningsten er en mann som har fått voksenopplæring over flere år, som heller ikke har verbalt språk. Han kunne tidligere vise en utfordrende adferd ved å være litt frustrert og skade seg selv. Etter at han fikk WidgitGo og det ble laget en følelsestavle for ham, der han for eksempel nå kan si at «jeg er sliten», har det blitt mindre utfordrende adferd

– Vi ser at når de får en eller annen måte å kommunisere på, så hjelper det dem på mange måter. Og det hjelper ikke minst når vi står der i situasjoner hvor vi ser at det er på vei til å skje noe. Vi kan da hente frem appen og forhindre at det eskalerer så mye som før. Vi får roet ned situasjonen, fordi personen kan fortelle at han eller hun for eksempel ikke vil noe, forteller Ryen.

Enkelt og rimelig hjelpemiddel
Line Halvorsen, også hun vernepleier ved Kløvningsten, utdyper dette. For ham som viste en utfordrende adferd, legger nå WidgitGo på en måte hele dagen. De som jobber med ham, vet tidlig hvordan han har det, om han har noe ubehag. Han kan for eksempel, når han våkner, fortelle at han har vondt i beinet.

– Da kan vi videreformidle det til dagsenteret og legge opp dagen etter det. Så det har hjulpet masse at han har klart å bruke WidgitGo, forteller Halvorsen.

Alle ved Kløvningsten er enige om at WidgitGo er svært nyttig. Programmet er et veldig enkel og greit hjelpemiddel. Thorbjørnsen forteller om en ny kollega som satte seg inn i appen i løpet av én kveld. På den tiden fikk hun ordnet det meste. Samtidig, det at det er et enkelt program, gir noen begrensninger, for eksempel når det gjelder å legge inn lenker.

– Vi hadde en periode der vi spilte ulike typer musikk for de som bodde her.  SÃ¥ skulle de si om de likte musikken, eller ikke, om lyden var høy eller brÃ¥kete, og da fikk vi litt frem hva som var favorittene deres. Men da vi skulle lage en musikkliste pÃ¥ WidgitGo, kunne vi ikke legge pÃ¥ lenker, forklarer Thorbjørnsen. Hun legger til at det er noe produsenten nÃ¥ jobber med.

Tilpasses den enkelte
Halvorsen peker på at de som skal sette opp programmet, må kjenner brukeren godt. Det er de som bestemmer hva som blir lagt inn. Programmet har nesten ingen begrensninger for språk- og ordforrådet. Men om det ikke legges inn mange nok temaer, vil stemmen til brukeren bli begrenset.

– WidgitGo er vel det enkleste hjelpemidlet vi har her. Det koster 850 kroner, og det er utrolig hvordan det kan hjelpe enkelte til å få en stemme i hverdagen, konstaterer Thorbjørnsen.

– Det som er viktig, er at den blir lagt inn i den daglige rutinen og blir brukt av alle.

Selv om programmet er enkelt, tar det tid å bygge opp en hel kommunikasjonsplattform for en bruker. Det har også tatt tid å finne ut av hva som er den mest gunstige oppbyggingen, og det krever et tett samarbeid mellom bolig og dagsenter, og eventuelt også foresatte.

Jan Anders Hop, rådgiver og spesialpedagog, forklarer at programmet helt kan tilpasses den enkelte brukers behov. Det ligger en form for basiskommunikasjon i bunn, men det meste av det som programmet kan kommunisere, lages av ansatte og må tilpasses den enkelte.

Fleksibelt
De som har litt språk, trenger ett oppsett, for eksempel med både tekst og lyd for å lære lydene, mens en som mangler begreper, kanskje har mest nytte av bilder. En kan for eksempel ta bilder av hverdagen til brukeren og legge inn i programmet. De kan da hjelpe brukeren til å fortelle om det som skjer. Fordi programmet installeres på en iPad eller iPhone, kan en ha med seg stemmen overalt. Programmet gir rett og slett stor fleksibilitet.

Halvorsen viser igjen til ham som har hatt utfordrende adferd.

– Her ser vi nettopp nytten av fleksibiliteten. Det å ha den med på tur, å kunne ta fram iPaden og fortelle hva som skjer nå, eller kanskje trykke at nå vil han hjem, at han er sliten, og det å da kunne avslutte turen og slippe utfordrende atferd, har vært til veldig stor nytte. Før forstod vi kanskje ikke hva som lå bak problemet, sier hun.

– Noe av det som er viktig, er at bruken ikke blir for vanskelig og at det ikke blir for mange trykk for å kunne kommunisere, at brukeren ikke vet hvor ting ligger. Vi har hatt faste møter der vi jobber med å tilpasse programmet til den enkelte bruker.

Kan uttrykke sin mening
Thorbjørnsen har nettopp begynt med en ny elev på 21 år, som har et veldig begrenset verbalt språk – og er litt frustrert. Derfor er han begynt på opplæring av WidgitGo. Det første han må lære, er hva symbolene betyr. Og så bygges det videre på det, som hvordan han kan manøvrere i programmet. Som Thorbjørnsen sier, er bildesymbolene på WidgitGo nye for alle som begynner.

For dem som jobber ved Kløvningsten, har bruken av WidgitGo vært entydig positiv. Som Halvorsen påpeker; det å kunne se hva brukerne egentlig vil og at de kan uttrykke sine meninger, istedenfor at det bestemmes at nå skal en på tur, når kanskje brukeren ikke vil, har endret hverdagen for alle og gjort det enklere å ta gode valg.

– Det å se at brukeren kommer på eget initiativ med iPaden og skal vise at «jeg vil det her», det er jo helt fantastisk. Det å få frem en følelse som vi ikke har sett før. Vi har jo stått med tårene i øynene.

En annen stemme
Fem minutter unna Kløvningsten servicebase og bofellesskap jobber 21 år gamle Konrad Galan ved Nygårdshaugen arbeids- og aktivitetssenter. Han har hatt cerebral parese siden fødselen og har lite verbalt språk.

Galan bruker Minspeak for å kommunisere. Det er et mer avansert program enn WidgitGo og spesialkonstruert for personer med språkevner, men med dårlig motorikk. Minspeak gjør at Galan kan uttrykke seg forståelig ved vanlig tale. Enheten er blitt hans stemme.

– Jeg har brukt Minspeak i to år, og den betyr alt for meg. Jeg brukte WidgitGo før, men Minspeak er raskere og bedre, forteller Galan via sin nye stemme.

Han innrømmer at Minspeak har vært vanskelig å ta i bruk. Men med et kjernevokabular på rundt 7000 ord, har det i dag gitt ham gode taleferdigheter.

Galan er mer enn lidenskapelig opptatt av boccia. Han håper faktisk å kunne delta under paralympiske leker i 2024. Om ikke lenge reiser han til Spania for å samle kvalifiseringspoeng til lekene. NRK TV har intervjuet Galan om hans satsing til de paralympiske lekene.

– Jeg drømmer om å ta gull. Og så drømmer jeg om en dag å hoppe i fallskjerm, forteller han.