Forskere hevder at dagsenter for utviklingshemmede har stor betydning for brukerne. De bidrar til forutsigbarhet, trygghet, variasjon i hverdagen, verdsatt sosial rolle (status) og positiv selvfølelse (Tøssebro & Lundeby 2002; Hegdal & Thorsen 2007). Statistikk viser at dagsentra aktiviserer ca. halvparten av personer med funksjonsnedsettelsen psykisk utviklingshemming (Reinertsen 2012). Tallet har holdt seg nokså konstant siden 1991. Tiden brukere er på dagsenter økt de første ti årene, men har siden falt kraftig. Generelt sett tilbyr dagsentra en stor bredde av aktiviteter, både produksjonsrettede og mer aktivitets- og treningsrettede. Virksomhetene kan lokalt ha ulike navn. I en oversikt fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) dominerer termen dagsenter (Abrahamsen 2010).

Selv om tjenesten ikke er lovbasert, har kommunene satt i gang mange dagsentra – ikke minst for brukergruppa utviklingshemmede. SSB-tall viser at de driftet 268 slike dagsenter. I tillegg er det registrert 25 dagsentra i privat regi (Abrahamsen, 2010).

Tross virksomhetens omfang og viktighet har den knapt vært gjenstand for kvalitative studier. En leder ved et kommunalt dagsenter på Agder ønsket å gjøre noe med det. Hun kontaktet vernepleierstudiet ved Universitetet i Agder for å få vite mer om hvilke faktorer som var viktige i driften av dagsenteret. To studenter tok utfordringen, og valgte bl.a. å belyse følgende dobbeltproblemstilling i sitt bacheloroppgaveprosjekt:

Hva sier et utvalg ansatte om (a) hvilke faktorer de opplever som viktige i dagsentervirksomheten; og (b) hvilke endringer av disse etter HVPU-reformen påpekes?

Da det ikke forelå noen beskrivelse av viktige faktorer i dagsentervirksomhet, tok forfatterne utgangspunkt i en «faktorinndeling» som er betydningsfull i drift av barnehager (Gunnestad 2007). Denne inndelingen hadde man i bakhode under intervjuene med ni informantene som var ansatt dagsentrer i tre ulike kommuner med gruppetilhørighet henholdsvis 4, 5 og 6 (Reinertsen 2012).

Delspørsmål (a) Hvilke faktorer beskrives som viktige?
Informantene beskrev to hovedtyper av viktige faktorer. Når det gjelder type 1, menneskelige forutsetninger og behov, skilte informantene mellomviktige sider ved personalet ogviktige sider ved brukerne. I forhold til viktige sider ved personalet delte de inn i to kategorier:

1. For personalet som samlet helhet understreket de at dagsentra trengte variasjon i egenskaper hos de ansatte og bredde i deres formelle utdannelsesbakgrunn, jf. utsagnet: “Vi ønsker å ha inn ulike yrkesgrupper for å kunne utfylle hverandre.” Dette er viktig for å kunne ivareta forskjelligheter i brukergruppa, og for å lette samarbeidet med de mange instanser dagsenter forholder seg til: Boliger, jobbsentral, oppdragsgivende bedrifter, leverandører av deler til produksjon, hjelpemiddelsentral, eventuelle skoler, voksenopplæring, habiliteringstjeneste, grønn (gårdsbruk) og blå (båt) omsorg, sykehjem (kantine), foreldre og andre pårørende.

2. Tabell1 konkretiserer viktige sider og egenskaper hos den enkelte ansatte.

 
Å utnytte personlige interesser hos ansatte i virksomheten (kvalitet 1) vektlegges også i annen litteratur (Gunnestad 2007: Gjertsen 2010). Det skaper iver og engasjement, noe som lett smitter positivt over på brukere og på aktiviteter. Likevel må en huske at en virtuos ansatt ikke er alt. Aktiviteten må tilpasses brukers evner og ferdigheter, slik at den foregår på hans/hennes forutsetninger.

Forhåndskjennskap til brukerne (kvalitet 2) er viktig av flere grunner. Bl.a. har brukere ofte mange og sammensatte behov, og det trengs tid til å bli kjent med dem. Begge deler er viktig for å kunne gjøre nødvendige individuelle tilpasninger. Derfor kan det være fordelaktig å ansette noen som kjenner brukerne og virksomheten. En ulempe ved interne ansettelser og for mye kontinuitet er at rutiner blir så fastlåste at de hemmer nye måter å gjøre ting på. Kvalitet 4, kreativitet og modighet, kan motvirke dette. De øvrige kvaliteter beskriver sentrale, gode menneskelige egenskaper og holdninger som er nødvendige i alt hjelpearbeid. Det var derfor positivt at informantene så bevisst pekte på dem.

Sider ved brukerneer likeledes en viktig menneskelig faktor. Utsagn som ”Flere pleietrengende og flere oppegående brukere, før var det en mer lik gruppe”,og “større variasjon i brukernes ferdigheter”, understreker trolig den største endringen i tiden etter 1991. En side av dette er at dagsentra har fått flere eldre brukere. Det byr på nye utfordringer både for personen selv og hjelperen, og krever at dagsentrene i tiden framover tilpasser aktivitetene til denne gruppen (se nettsiden til Aldring og helse).

En annen side er den økte tilgangen på tilpassede hjelpemidler. De nye hjelpemidlene medfører at brukere som før var for ”svake”, gis muligheter. Imidlertid krever det at dagsenteransatte behersker hjelpemidlene. Hjelpemidler får således voksende viktighet i det å realisere sider av Nirjes normaliseringside (1969), samt å gi flere brukere økt livskvalitet (Næss 2001). Kravet om tilpassing av aktiviteter så vel som den økte bruken av hjelpemidler gjør det viktigere enn noen gang å la bærebjelken i virksomheten være i pakt med Kierkegaards berømte sitat: Å finne den andre der han er og starte der (Lundstøl 2009). Men dette utfordrer også den reelle brukermedvirkning i valg og utforming av aktiviteter, særlig for brukere med svak mental og språklig utrustning (Ellingsen & Kittelsaa 2010).

Både de nye hjelpemidler og aktivitetsmuligheter gjør at dagsenter trenger mer plass og personal enn før. Dette henger sammen med faktortype 2, de nære rammefaktorer. Informantene vektla fire underkategorier: Lokaliteter/beliggenhet, arbeidsoppgaver /aktiviteter, hjelpemidler ogøkonomi. Disse henger delvis sammen, noe som også viste seg i informantenes utsagn. Tabell 2 har satt opp utsagn angående lokaliteter/beliggenhet, arbeidsoppgaver/aktiviteter og hjelpemidler ved siden av hverandre i hver sin kolonne. Derved anskueliggjøres sammenhenger i måten de ansatte tenker på. Informantene poengterte særlig betydningen av det nære samspillet mellom dagsenter og omgivelser, både naturgitte og næringslivs- og kulturskapte. 

Følgende utsagn understreket et annet hovedfunn, viktigheten av å kunne tilby en stor bredde av aktiviteter:

«Verksted (mekking, snekring eller alt av interesse), vedproduksjon, tenn-briketter, daglige båtaktiviteter (fiske, turer med mer), ridning, ulike pakkeoppdrag, levere frukt eller mat til andre boliger eller bedrifter, makuleringsjobber for kommunen, skoler eller bedrifter. Kan tilby grønn eller blå omsorg. Kjøkkengrupper som lager mat, dekker bordet, handler, osv. Det lages lys, såper, smykker, forskjellig strikketøy (strikkemaskin), sying, keramikk, puslespill, brettspill, synging med mer. Det drives også bevisst med fysiske aktiviteter som svømming, gå turer og diverse trening knyttet til treningssal – f.eks. situps, kne-bøy, ballaktiviteter og lignende.»
 

«Det er viktig å være kreative, og brukerne kan ofte lære noe nytt» er et utsagn som ytterligere underbygger bredde og offensivitet i det at dagsenteransatte skaper nye aktiviteter. Informantene understreket også betydningen av at alle brukere deltar på noe: «Ingen skal være passive, men at alle kan delta i noe, og vi som personal tilrettelegger for det». Det gir brukeren en mer verdsatt sosial rolle (Wolfensberger 1983); og et rikere sosialt liv. Imidlertid kan en spørre om kreativt personal kan øve for mye aktivitetspress på brukerne, og/eller at de gjør dem for hjelperavhengige ved å la dem «på liksom gjøre» aktiviteter (Peterson et al 1993)?

Det er oppløftende at flere informanter sa at de opplevde at dagsenteret var «prioritert og satset på» økonomisk. Noen la dessuten til at «røde tall er positivt - skaper kreativt personal». Likevel er hovedsynet at pengestrømmen generelt var mindre nå enn i reformens første år. I dag trengs det midler til større lokaler og personell til å drifte aktiviteter som matcher nye brukergrupper.

Delspørsmål (b): Viktige faktorendringer siden 1991
Noen endringer er alt beskrevet over, eksempelvis utfordringer som er knyttet til den økte variasjonen i brukeres ferdigheter, herunder «flere eldre brukere»: «tilgang på ny teknologi/hjelpemidler»; og «strammere økonomi».  I tillegg pekte informantene på positive endringer som:

(1)  at personalet hadde fått økt skolering og kunnskap, jf.: “Vi har fått flere med formell kompetanse.”
(2)  at det var større variasjon i ansattes bakgrunn, jf.: ”Sammensetningen av de ansatte har endret seg. Før var det flere lærlinger og vi hadde sivilarbeidere.”
(3)  at antall ansatte hadde økt, jf.: ”Vi har fått flere brukere og da flere ansatte som følger brukerne, og da har vi også fått flere ”å spille på” dersom noen er syke, har ferie e.l.”

Punkt (1) er trolig den viktigste endringen da ansattes økte kunnskap omfattet større bevissthet om hvordan de påvirker brukerne; og hvordan de kommuniserer om og med dem, jf. følgende utsagn: ”Tror vi er blitt mer bevisst i forhold til hvordan vi påvirker brukerne”; “Vi er også blitt mer bevisst på ikke å snakke om brukerne, men sammen med brukerne”; og ”Jeg er ikke så opptatt av fancy ord som brukerne ikke forstår. Før snakket vi nok litt vanskeligere”.

Punkt (3) kan ha en kontroversiell side i seg da økning i antall ansatte delvis skyldes at noen av disse har fått arbeidsoppgaver utenfor dagsenter. Enkelte opplevde dette med «delt-heltid» som negativt da det er krevende å være ansatt på flere arenaer, og ikke minst å forholde seg organisasjonsendringer flere steder, av og til samtidig. På en annen side kan bruk av arbeidskraft på flere arenaer være et gode for brukeren da han/hun opplever økt kontinuitet fra hjelperen.
 
Faktorene henger sammen
Ovenfor er det redegjort for faktorer ansatte anser som viktige i dagsentervirksomhet og noen endringer i disse. Dette er viktig viten for å styrke og forbedre praksis på våre mange dagsenter for utviklingshemmede. I slikt forbedringsarbeid er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig. Figur 1 illustrerer både de viktigste faktorene studien avdekket og at faktorene henger sammen og påvirker hverandre. Håpet er at figuren kan være til praktisk hjelp i å utvikle dagsentra videre i pakt med de nye utfordringene, og samtidig kunne tjene som et teoretisk springbrett for videre forskning.

Figur 1 illustrerer både de viktigste faktorene studien avdekket og at faktorene henger sammen og påvirker


Av Kjersti S. Fjeldal, Asle G Hovstø & Carl C. Bachke[i], Universitetet i Agder

[i] Bachke har vært veileder og bidradd i skrivingen av artikkelen