Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Hverdagsrehabilitering og utviklingshemming

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsmarkedstiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Selvbestemmelse
    • Miljøterapi
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
Helse og omsorg > Habilitering

Hverdagsrehabilitering og utviklingshemming

Senter for omsorgsforskning har på oppdrag fra Helsedirektoratet utgitt en rapport om hverdagsrehabilitering.  Det er for første gang foretatt en undersøkelse om hverdagsrehabilitering er en rehabiliteringsform som egner seg for personer med utviklingshemming. Rapporten konkluderer med at hverdagsrehabilitering er nyttig for utviklingshemmede. Det er rapportert forbedring i utførelse av- og tilfredshet med daglige aktiviteter og av psykisk helse. Undersøkelsens svakhet er at den er basert på et relativ få antall personer og at bedringen derfor kan skyldes andre faktorer enn hverdagsrehabiliteringen.

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
1. januar 2020. Sist oppdatert: 10. januar 2022

Bilde av rapport om utviklingshemming og hverdagsrehabiliteringDe politiske føringene viser at helse- og omsorgstjenestene skal omstilles gjennom at forebygging, rehabilitering og tidlig innsats vektlegges. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering kan bidra til økt livskvalitet og bedre funksjonsevne hos brukerne (Meld. St. 29., 2012-2013).  Hverdagsrehabilitering er et begrep som etter hvert er kjent og godt etablert i de fleste kommuner. Målgruppen for hverdagsrehabilitering har først og fremst vært eldre hjemmeboende personer med ulike helseutfordringer.

Hverdagsrehabilitering handler om å bedre mestring av aktiviteter som er viktige for brukeren selv. Hverdagsrehabilitering skjer gjennom i brukerens hjem og nærmiljø, og det er de daglige gjøremålene som blir er mål for rehabiliteringen. Tjenesteapparatet er organisert i tverrfaglige team som jobber intensivt sammen med brukeren for å nå målene brukeren selv har satt seg.  Formålet med hverdagsrehabiliteringen er økt selvstendighet, mestring og deltakelse.

Rapporten om hverdagsrehabilitering er bygget på en studie hvor 38 personer mottok hverdagsrehabilitering og 8 personer utgjorde en kontrollgruppe.  Kontrollgruppen mottok standard tjenester. Deltakerne ble vurdert ved oppstart, etter ti uker, etter seks måneder og etter tolv måneder. Deltakerne i studien hadde en gjennomsnitts alder på 37 år, det var lik fordeling av kjønn, 80 % av deltakerne bodde i egen bolig eller bofellesskap, 80% var uføretrygdet eller var på arbeidsavklaring. Ca 50% av deltakerne mente selv at utviklingshemmingen var deres største helseutfordring, men de hadde funksjonsfall eller stod i fare for å få funksjonsfall.  Det ble også foretatt intervju med åtte ansatte for å få kjennskap til ansattes erfaringer.

Om intervensjonen av hverdagsrehabilitering hos deltakerne: De som mottok hverdagsrehabilitering ble kontaktet og deres ønsker om hvilke fem daglige aktiviteter de ønsket å forbedre blir kartlagt gjennom dialog og vurderingsredskapet Canadian Occupation Performance Measure (COPM). Det ble laget en rehabiliteringsplan for å sikre at aktivitetene samsvarte med målene. Personene blir intensivt oppfulgt med hjemmebesøk og oppfølging av trening gjennom individuelt tilpasset opplegg. Intervensjonen er vanligvis mellom 3-10 uker. Målet er at etter intervensjonen skal brukeren enten klare seg selv, eller motta kommunale tjenester. Kontrollgruppen mottok vanlige tjenester og behandling, eksempelvis helse- og omsorgstjenester som personlig eller praktisk assistanse osv. og/eller ev. rehabiliteringstiltak utført av eks. ergoterapeut. De vanlige tjenestene er ikke tidsbegrenset og kan vare ut over 10 uker.

Resultatene fra undersøkelsen tyder på at personer med utviklingshemming har utbytte av hverdags­rehabilitering spesielt når det gjelder utførelse av og tilfredshet med daglige aktiviteter. Helsetilstanden ble totalt sett vurdert til å være bedret også når det gjelder psykisk helse gjennom reduksjon av angst og depresjon. Det er imidlertid en svakhet ved undersøkelsen at den er basert på få deltakere og at kontrollgruppen hadde så lavt antall deltakere. Bedringen kan skyldes andre faktorer enn selve hverdagsrehabiliteringen. Men hverdagsrehabilitering vurderes likevel til å være en rehabiliteringsform som styrker det totale habiliteringstilbudet til personer med letter funksjonssvikt. Undersøkelsen peker på at det er mindre tverrfaglighet i hverdagsrehabiliteringstilbudet til utviklingshemmede og tilbudet er preget av mer tilfeldige løsninger. Om ikke utviklingshemmede skal havne utenfor /på siden av hverdagsrehabiliteringen bør det tverrfaglige samarbeidet styrkes. For å inkludere utviklingshemmede i hverdagsrehabilitering er å knytte habiliteringen til de etablerte hverdagsrehabiliteringsteamene. En annen måte er å etablere egne tverrfaglige team innad i habiliteringstjenestene.

Rapporten sin helhet kan du lese her:
Modeller for hverdagsevaluering- en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinst for kommunene?

Referanser

Senter for omsorgsforskning(2016) Modeller for hverdagsrehabilitering- en følgeevaluering i norske kommuner. Rapportserie nr. 6/2016.

Meld. St.29(2012-2013) Morgendagens omsorg. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet

Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2020) "Hverdagsrehabilitering og utviklingshemming" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 10. januar 2022, lest 24. mai 2025). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/hverdagsrehabilitering-og-utviklingshemming
Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
  • Fra avvik til suksess: Fredrikstad kommunes forbedringsarbeid i en barnebolig
  • Statistikk om utviklingshemming
  • Psykisk helse: Forskning
  • Utviklingshemming og rus
  • Rus: Lovverk og statlige føringer

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

15
mai

Fra avvik til suksess: Fredrikstad kommunes forbedringsarbeid i en barnebolig

Det landsomfattende tilsynet med barne- og avlastningsboliger viste at mange kommuner har store utfordringer med å sikre tjenester i tråd med lov og nasjonale føringer. Fredrikstad kommune har etter [...]

Les mer
10
mar

Seniorkurs for personer med utviklingshemming

Nasjonalt senter for aldring og helse arrangerer seniorkurs for personer med utviklingshemming, og de tilbyr også kommunene støtte til å arrangerer slike kurs selv. 

Les mer
6
mar

Statistikk om utviklingshemming

To nye verktøy gir detaljert innsikt i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester for personer som har mottatt habilitering i spesialisthelsetjenesten. – Et viktig skritt mot likeverdige helse- og [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Linda Barøy 

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2025 NAKU